Omtrent halvparten av lørdagene i 2021 var hovedreportasjen eller portrettet i Ukeadressa førstesideoppslaget i Adresseavisen på papir. Mye fordi store satsinger fra alle avdelinger stadig oftere blitt presentert på Ukeadressa i papir.
Men også digitalt har vi gjort nye løft når det gjelder å nå leserne med magasinstoffet vårt. Lista med de ti beste sakene i 2021 nådde til sammen rundt regnet hundre tusen flere lesere enn året før. Først og fremst handler det om å få vist fram hovedreportasjen og portrettet, men også de faste spaltene som hører hjemme i et papirmagasin, som Kjøkkenveien, Tankestreif og ikke minst Gull fra arkivet, har nådd flere digitalt.
Annerledesåret 2.0
Heller ikke dette året har det vært noen selvfølge å kunne reise ut for å møte folk, det som er selve kjernen i et reportasjemagasin som Ukeadressa. Flere av reportasjene har speilet den nye hverdagen, med nedstenging og testing.
I januar ble vi kjent med kommuneoverleger fra fire kommuner i Trøndelag, som alle hadde fått livene snudd opp ned etter at koronaen kom. «En dag sa jeg opp. Jeg ringte kommunalsjefen, sa at dette orker jeg ikke mer, nå slutter jeg», sa kommuneoverlegen i Ørland.
Vi har vært «Ute til lunsj», i likhet med alle andre som fulgte statsminister Solbergs oppfordring til hjemmekontorister om å komme seg ut. For skulle vi holde ut hissige mutasjoner, ensomt hjemmekontor og en nedstengt by, var det én ting som telte: Frisk luft.
Ett år etter at landet stengte ned, markerte vi med et spesialnummer: «En helt vanlig familie, i et helt uvanlig år». Helle-Marie og Odd Roger, med tre barn, delte minner og meldinger fra året og fortalte hvordan koronaen hadde preget livet deres, uke for uke, utfordring etter utfordring, med hjemmeskole, avlysninger og lengsel etter nærkontakt.
Ett av de best leste portrettene i 2021, var av en ukjent butikkansatt, Anita Vikestad: Hun hadde aldri gått på ski i lunsjpausen, men fikk kjørt seg i frontlinjen
Vi skrev om hvordan Vinmonopolet satte salgsrekorder (men at vi ikke er skapt for å drikke alene) og vi fulgte en av kommunens smittesporere på en av hennes mange lange vakter, den tiden det var TISK som gjaldt.
Da Trond Ola Tilseth spurte om han kunne ha hjemmekontor i Sør-Spania, var valget lett for sjefen i Helse Midt-Norge. Etter sommeren syntes det klart at arbeidslivet går mot en ny normal, og vi fikk høre om erfaringene blant annet fra Trond Ola som har hjemmekontor i Malaga og Kristin Wulff, en av mange som heller ville sitte i isolasjon på hytta enn i leiligheten i et folketomt og nedstengt Trondheim sentrum
Magasinredaksjonen har i mange år samarbeidet med de andre regionavisene, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende og Aftenposten, med jevnlige møter der vi utveksler saker og erfaringer. I tillegg til at Bergens tidende og Fedrelandsvennen bruker vår matspalte Kjøkkenveien og vårt kryssord hver uke, ble for eksempel saken om det nye arbeidslivet brukt av både BT og Aftenposten.
Å møte folk
Langt fra alt har handlet om koronapandemien. Magasinformatet egner seg godt til nære møter med mennesker som har vært gjennom krevende situasjoner. Lesertall og tilbakemeldinger viser at folk liker å lese om mennesker som har vært gjennom tøffe utfordringer, i form av sykdom, svik, tap eller annet. Det er godt å lese om folk som kan sette ord på hva som har hjulpet dem gjennom en vanskelig tid, som kan minne oss om hvor viktig det kan være at mennesker ser og stiller opp for hverandre.
Historien om tidligere KrF-politiker Odd Anders Withs dramatiske år, der ni dager er visket bort fra hukommelsen etter at han havnet i koma som følge av alvorlig blodforgiftning og kreft, traff mange, og With satte kanskje selv ord på hvorfor: «Dette er en historie som er både personlig og privat, men jeg har lyst til å gi noe tilbake. Jeg ønsker å bidra med håp og optimisme for andre som får kreft. Det er slik at de fleste går det bra med».
Fireåringen Ragnar er en annen vi ble kjent med i 2021. Da han kom til verden fikk foreldrene Anne Mari og Harald, gratulasjoner, men de fikk også trøst. Men, jobb, bolig, venner, kjæreste… Foreldrenes bekymringer er de samme for Ragnar som for storebror. At Ragnar har Downs syndrom gjør ingen forskjell.
Det er ikke alltid lett å formidle håp. Men når Lisa Føynum (22) forteller om hvordan livet hennes er blitt preget av mobbing, lenge etter at mobbingen tok slutt, eller vi får møte de etterlatte etter Lasse, som valgte å ta sitt eget liv som 25-åring, gir det viktig innsikt til hvordan man kan klare å gå videre selv om alt har vært mørkt. Fortellingen om Lasse nådde nesten 100 000 betalende lesere, bare på nett.
Magasinsaken som ble aller mest lest i 2021 handlet om at minst 68 personer i Trøndelag er savnet og aldri funnet i løpet av de siste 50 årene. Etterlatte fortalte om hvordan det oppleves å ikke vite, å ikke ha en grav å sørge ved. Vi møtte også foreldrene til Odin, gutten som forsvant fra Trondheim sentrum i 2018.
22. juli var det ti år siden terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya. I den forbindelse viet vi hele magasinet til markeringen. Vi møtte overlevende som kunne fortelle om hvordan de fortsatt mottar hets og hatmeldinger, at de får høre at terroristen ikke hadde gjort en god nok jobb. Vi snakket også med en av de mest aktive bloggerne, som i sine innlegg applauderer hetsen av Auf-erne. Utøya-overlevende Amal Abdinur fortalte i portrettet om tapet av søsteren og om hvordan det opplevdes å skulle arrangere markeringen i Trondheim, uten Mona.
«Faren drepte broren deres for tretten år siden. Så kommer beskjeden: Drapsmannen kan slippe fri», etter å ha sonet to tredeler av straffen. Historien om familien fra Stavset som opplevde det forferdelige, gjorde inntrykk på alle som husker. Journalist Hilde Østmoe og fotograf Kim Nygård har fulgt familien jevnlig, og fikk være sammen med dem mens de igjen måtte kjenne på frykten for at faren, drapsmannen, skulle forsøke å oppsøke dem.
En av de siste utgavene av Ukeadressa i 2021 fulgte vi afghanske «Samir» og ikke minst hans hjelpere i Midt-Norge, som er bekymret for hvordan det går med gutten de ble så glad i da han bodde i Norge. Sjelden får vi vite hva som skjer med asylsøkere som blir sendt tilbake til landet de kommer fra. Men ut fra innsyn i asylavhøret med Samir og en lang rekke andre skriftlige og muntlige kilder, kunne vi i Kjerstin Rabås’ reportasje følge Samirs krevende liv, som barnearbeider i Pakistan, flukten til Norge der han fant trygghet og venner, utkastelsen og kampen for å finne igjen, kjøpe fri og ta vare på småsøsknene i et krigsherjet land.
Temasaker og nye trender
Men ikke alt er tungt og vanskelig. Vi har også skrevet om søskenparet som fikk familien med på å flytte til Røros, slik at de kunne forfølge hundekjører-hobbyen, og vi har skrevet om folk som heter det de gjør, som Kari Åker – som selvsagt er bonde. Til jul fortalte vi om «Familien Jul» på Røros, om hvordan livet løper av sted med sju barn i huset.
I Åge Winges reportasje «Scener fra et fellesskap» møter vi Ranheims gatelag, der alle er kapteiner. Hver tirsdag og torsdag svinger lagbussen inn på et fortau i Midtbyen for å hente spillere til et par timer med organisert trening, mat og garderobeprat. De behandles som toppspillere, og vi skjønner at gatefotball er mye mer enn fotball. Men så viser det seg at det blir stadig mer fotball også.
Sommerens høydepunkt av Ann Iren Bævre og Rune Petter Ness sin ukentlige serie, der de reiste rundt i landsdelen og besøkte og prøvde ut unike overnattingsplasser. Vi møtte folk som overnattet i luksustelt, glassiglo, ufo, tretopphytter og så videre, og serien passet fint en sommer da de fleste ferierte i Norge og ble tatt veldig god imot av leserne.
Vi legger mye arbeid ned i hovedreportasjene i Ukeadressa, og sakene nevnt så langt kunne vært byttet ut med andre fra året som gikk, med god hjelp fra andre avdelinger på huset.
I den tredje kategorien hovedsaker møter vi mennesker som er engasjert i temaer eller nye trender. Vi har skrevet om babyboom på Frøya, besøkt Rekord-bygda Kotsøy, som er kaldest om vinteren og varmest om sommeren og lest om hvor vanskelig det kan være for utlendinger, selv med høy utdanning, å få jobb i Norge. Silje og Kris fulgte drømmen og flyttet fra byen, mens Tom og Petter etter 20 år som selgere valgte å gå tilbake til jobben som sykepleiere.
Uke-portrettene
Portrettene er den andre av Ukeadressas to faste hovedstolper. Nærheten til den portretterte, samtalens forløp og formuleringer som gjerne er til å tygge på og kose seg med, gjør at disse portrettene er blant landets aller beste. Gjerne uærbødig, men alltid også med kjærlighet og respekt, møter vi mennesker som har interesse for trønderske lesere.
Vi konsentrerer oss fortsatt om lokale personer når vi leter etter aktuelle portrettkandidater, og vi ser på tallene at leserne er godt fornøyde med det. Vi er opptatt av å få til en lik andel kvinner og menn, og etterstreber en mest mulig variert forsamling mennesker, fra alle samfunnsområder.
I år har vi møtt etablerte «kjendiser» som Ståle Solbakken og Ole Robert Reitan, maktpersoner som Trygve Slagsvold Vedum, Hege Bae Nyholt, Berit Svendsen og Peggy Hessen og «nye fjes» som av ulike grunner blir gjengangere i nyhetsbildet i landsdelen, som kommunaldirektør Morten Wolden. Kanskje i større grad enn tidligere har vi også hentet fram noen personer som ikke i så stor grad har preget nyhetsbildet, men som har en spennende historie å fortelle eller har hatt betydning for mange i regionen, som ny RBK-stjerne Stefano Vecchia, Amal Abdinur, Elisabeth Høsflot Klæboe.
Her finner du alle portrettene fra Ukeadressa fra de siste årene.
Magasinavdelingen samarbeider tett og godt med fotografene i avisen. I tillegg til reportasje- og portrettbilder leverer de hver uke til spalten Bildefortellingen, alt fra to til seks sider i papirmagasinet. Her får fotografiet dominere. Stadig oftere har de funnet fram til egne historier/nyhetssaker, som presenteres gjennom ett eller flere bilder.
Et annet stoffområde som har funnet seg godt til rette i Ukeadressa er utenriksreportasjen. Hver uke velger vi ut en spennende historie fra det omfattende tilfanget vi får i og med samarbeidet med danske Politiken, og kompletterer med byrå-bilder der det er nødvendig. Vi legger brett på å presentere aktuelle reportasjer som går bakenfor det løpende nyhetsbildet og som kan gi leseren innsikt i tillegg til leseropplevelsen.