En av sakene som skapte stor oppmerksomhet i hele Trøndelag er den såkalte taxi-saken. Da skolene startet i august, sto flere skolebarn igjen langs veiene fordi Christiania Taxi som var leverandør av skoleskyss, hadde store problemer med å løse oppdraget. Problemet vedvarte, og det utviklet seg til en artikkelserie som ikke bare løftet opp det konkrete problemet med skoleskyss, men som også tok for seg de store utfordringene i drosjenæringen.

ATB som hadde operatøransvar på vegne av Fylkeskommunen, mottok 100 klager på tre dager – i et område med totalt 165 elever som hadde krav på skyss. Det hele endte med at Trønder taxi overtok kjøringen. Saken var starten på flere oppfølgingssaker som viste hvor problematisk situasjonen har blitt for drosjenæringa både som følge av koronapandemien, endringen i persontransportloven og som følge av frislipp i drosjeløyvetildelingen.

Drosjesaken skapte stort engasjement, og rammet bredt. Men vi løftet også opp noe vi i utgangspunktet trodde var et meget smalt tema, som likevel fikk uventet stor oppmerksomhet. Det er ikke ofte vi i Bladet skriver om årsrapporter, men en serie av saker om rektorenes årsrapporter ga uventet god lesing høsten 2021. Det hele startet med at en rektor ved en stjørdalsskole mente seg sensurert i årsrapporten til oppvekstetaten i Stjørdal. Han mente at årsrapporten var omskrevet og forkorta, og at rammene til skoledrift var så lave at det ikke var mulig å drive innenfor lovens rammer.

Rektoren skrev i sin rapport blant annet at han var sterkt kritisk til den økonomiske politikken som ble ført, og minnet om at politikernes mandat fra velgerne er å gi gode og riktige tjenester. Punktene ble ikke tatt med i den endelige rapporten fra oppvekstetaten.

Det var starten på en interessant debatt om hva som skal være med i en årsrapport, men det viste seg også at ingen av de originale rapportene fra skolelederne var journalført i kommunen. Saken endte opp med at kontrollutvalget i kommunen bestilte forvaltningsrevisjon av Stjørdal kommunes arkivpraksis.

Kontrollutvalget mente i motsetning til kommunedirektøren at rapportene fra rektorene hadde stor arkiveringsverdi. Kommunedirektøren forsvarte praksisen med at det var opp til hver enkelt saksbehandler å vurdere om dokumenter er interne eller ikke, og om dokumentet er internt, om det skal journalføres eller ikke. Den endelige konklusjonen foreligger ikke.  

En relativt tung sak å formidle til leserne, men etter Bladets mening, en viktig sak. Spesielt fordi vi i flere omganger tidligere har rettet søkelyset mot kommunens praksis når det gjelder journalføring og arkivering av dokumenter.

Vi har også forsøkt å skrive mer om eiendom og bolig i året som har gått. Vi ønsket å ha en fast satsing den første lørdagen hver måned, men dette ble mer sporadisk enn planlagt. En av boligsakene som imidlertid er verdt å nevne er fra Malvik. Hva gjør du hvis det plutselig planlegges en blokk foran stuevinduet ditt? Eier du din egen utsikt? Det var noen av spørsmålene vi ønsket å finne svaret på i vår langlesing om familiene i Klarinettvegen i Malvik som fryktet at en ny boligblokk ville komme rett foran stuevinduene da det ble lagt fram nye utbyggingsplaner for et boligområde i Vikhammer.    

I året som har gått har også vi skrevet om strømpriser, grensehandel og stortingsvalget.

Vi har i en satsing på å være mer folkelige invitert oss hjem i folks hager – og i en annen serie inn folks garasjer. Både hagesakene og garasjesakene har vært en fin brekkstang for å komme nærmere inn på nye kilder og gitt oss mulighet til å formidle vanlige folks historier gjennom tekst og foto.

Vi har naturligvis dekket lokal fotball på alle nivåer. I en artikkel i begynnelsen av året snakket vi med ulike lag om hvordan strenge koronarestriksjoner var i ferd med å ødelegge breddefotballen. Saken kom i kjølvannet av en kartlegging fra NFF Trøndelag som viste at over 700 seniorspillere hadde falt fra i løpet av året. En NRK-oversikt viste at 97 seniorlag i norsk fotball hadde forsvunnet siden landet stengte ned. I Bladet kunne vi vise at situasjonen var like bedrøvelig lokalt.

Alt i alt kan vi nok si at vi har satt dagsorden i noe større grad i 2021 enn året før. Men vi har fortsatt en vei å gå. Vi kan utvilsomt si at det er flere saker vi er fornøyde med å ha løftet opp, men må også være ærlige på at det var flere prosjekter som ble satt igang men som ikke så dagens lys. Det håper vi å få gjort noe med i året som ligger foran oss.

Hvordan ivaretar Bladet den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?

Kan vi som kanal for informasjon fra myndighetene i mange tilfeller opptre som mikrofonstativ? Vi har naturligvis svært mange artikler hvor for eksempel lokale myndigheter oppfordrer til vaksinering og kommuneoverlegen forteller oss hvordan vi skal opptre. Vi formidler pressemeldinger og oppfordringer fra kommuneledelsen – på lik linje med oppfordringene politiet kommer med når det er glatte kjøreforhold.

Likevel vil jeg si at vi gjennom dekningen av de konsekvensene pandemien har for eksempelvis næringsliv, kultur, skole og enkeltindivider ivaretar den kritiske journalistikken. Selv om vi skriver om helseministerens oppfordringer og påbud, henter vi også inn reaksjoner fra eieren av baren, artisten som måtte skrinlegge konserten, bedriftseieren som mener noe om kompensasjonsordningen og lærerne som er kritiske til «fritidskarantenen». Vi intervjuer vaksinemotstanderen og de som ikke går med munnbind for å gi flere en stemme i debatten. Sammen med debattinnlegg og kommentarer er inntrykket at vi balanserer den aktive videreformidlinger av informasjon fra myndighetene gjennom opplevelsene og reaksjonene til de som eventuelt er kritiske.

Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på redaktørens frihet?

Ja. Samtidig er det en veldig interessant debatt, spesielt i kjølvannet av det iherdige fokuset vi nå har på tall og målinger. Vi har snakket om at vi blir det vi måler. Og her ligger det selvfølgelig indirekte en oppmuntring fra våre analyseteam gjennom å peke på hva som går bra og hva som går dårlig.  

Vi har snakket om at det er en fare for at vi havner i hamsterhjulet og ser oss blinde på sidevisninger, og at dette kan gå på bekostning av mer langsiktig gravejournalistikk. Men det er først og fremst fordi vi blir motiverte av å nå stadig nye mål, noe som redaksjonen er bevisst på og diskuterer jevnlig. Problemstillingen har også vært diskutert med analyseteamet og løftet opp på redaktørsamlinger. Det er ingen følelse av at andre prioriterer på redaksjonens vegner, og valget om å bruke mer tid på for eksempel kritisk journalistikk ligger naturligvis hos oss. Det som eventuelt begrenser en ytterligere satsing på gravejournalistikk og langsiktige prosjekter, som vi igjen mener ville vært en fordel for lojaliteten til våre lesere og samfunnsansvaret generelt, er i tillegg til våre egne prioriteringer, kapasitet og antall hoder på jobb.

Hvordan jobber vi for å nå yngre lesergrupper?

Vi har vært for dårlige på å nå ut mot en yngre målgruppe. Vi snakker om det, vi forsøker til en viss grad. På samme måte som vi har en stadig diskusjon om vi har nok kvinnelige kilder. Vi har likevel ikke en entydig og god nok strategi på dette området. Vi har diskutert om vi skal legge ut mer stoff for yngre lesere gratis, men ikke havnet på en konkret strategi. Hele problematikken er noe vi må jobbe mer og bedre med.

Vi har invitert oss selv ut, og har blitt invitert til å holde foredrag på videregående skoler, noe vi synes er en gylden anledning til å gjøre oss mer synlige på. Et mål for 2022 må være å få et enda nærmere samarbeid med de videregående skolene med aktuelle prosjekter.