Dekningen av koronaepidemien krever en del ressurser, men samtidig gjør koronatiltakene at redaksjonen bruker færre ressurser på arrangementer, sport og kultur. I sum er inntrykket at redaksjonen faktisk får mer tid til overs til saker som springer ut av egne ideer.

I året som gikk har eierpress mot redaktørene vært aktualisert, i form av at Amedia-redaktører har følt seg presset til å lage «klikkvennlige» saker. Brønnøysunds Avis har mål for nettlesing og følges opp av en egen avdeling for dette i konsernet. Det finnes dermed interne forventninger til bruk av avisen, men det oppleves ikke å utfordre redaktørens bestemmelsesrett om hva man skal skrive om eller at det ikke skal bedrives journalistikk som ikke gir like stor leseruttelling når den er viktig.

2021 ble på grunn av koronaen ikke noe år med mye kursdeltakelse, men redaksjonen lærte seg og tok i bruk nytt publiseringssystem som gir flere og bedre muligheter for presentasjon av journalistikken.

Avisen delte ikke ut eller mottok noen priser i 2021.

 Avisen ble meldt til PFU angående et leserinnlegg høsten 2021. Denne saken behandles i PFU på nyåret 2022.

Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?

 Det har vært stor leserinteresse rundt smittetall og pandeminytt. Mye av informasjonen fra kommunene og regjeringen har hatt form av pressemeldinger, så det har utvilsomt vært rom for mer spørsmål og problematisering. Men lokalt har mediehuset flere ganger sluppet til lokale stemmer som har vært kritiske til lokale vaksineplaner eller lokale smittevernstiltak og på den måten skapt en rom for debatt rundt dette.

Det oppleves i liten grad som om pandemidekningen kommer i veien for selve journalistikken. For det første er den i seg selv noe av det viktigste i lesernes liv og dermed verdt å skrive om, og for det andre så har avlysningen av blant annet sports- og kulturaktiviteter skapt mer rom for journalistikk på andre områder.

En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?  

 Redaktørens styringsrett er ivaretatt i Polaris, det har ikke vært noen forsøk på innblanding i redaksjonell styring. Samtidig ligger det i konsernets strategi at mediehuset har god nettlesing for å klare det digitale skiftet. I dette ligger det forventninger, men det er til syvende og sist opp til redaktør og redaksjon å sette målene, og det er enighet om at det er på den digitale siden det er vekstpotensial. Det oppleves som om det fortsatt er rom for graving og grundigere saker.

Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?

 Mediehuset har en sterk posisjon på nett, noe som er en god start for å nå ut til de yngre målgruppene. Samtidig burde posisjonen vært sterkere på plattformene som unge voksne er til stede på, som Instagram, Snapchat og Tiktok. Både her, og når det gjelder innhold for og om disse aldersgruppene er det rom for forbedring.