Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?
I en liten redaksjon drar meldingene om nye smittetilfeller og formidling av helsemyndighetenes vurderinger store ressurser. Dette gjør at vi trolig har vært mindre kritiske til å ettergå beslutningene i 2021 enn vi var i 2020, da pandemien brøt ut. Ett år ut i pandemien stiller vi nok færre spørsmål ved tiltakene, og er mer «lydige», også som presse, etter lang tid med stadig nye utbrudd og dårlig kapasitet hos helsevesenet.
Vi har trolig blitt noe bedre på å formidle de mer langsiktige konsekvensene av pandemien, først og fremst når det gjelder mangel på arbeidstakere og rekrutteringskrisen det setter offentlige og private virksomheter lokalt i.
Samtidig er det viktig å fremheve opplysningsarbeidet Fosna-Folket gjorde under det største smitteutbruddet regionalt. Høsten 2021 holdt vi et åpent nettmøte med kriseledelsen i Ørland kommune, for å gi folk en mulighet til å stille dem direkte spørsmål. Dette gjorde vi fordi vi fikk inntrykk av at det spredte seg en frykt blant flere innbyggere og krav om sterkere tiltak. Nettmøtet hadde svært god oppslutning blant leserne, og fungerte også som en arena for å lufte frykt i befolkningen, under den pågående pandemien.
En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?
Det enkle svaret på de to første spørsmålene er ja og nei. Leserne forventer at små lokale redaksjoner skal være like godt oppdatert på lokale hendelsesnyheter, som store redaksjoner som lever av å dekke dette. Samtidig; for å klare den digitale transformasjonen, har redaksjonen satt seg ambisiøse mål for digital vekst.
Hverdagen i Fosna-Folket er innimellom en stø kurs på knivseggen, i dragkampen mellom å nå trafikkmål og samtidig prioritere ut reportere til å jobbe med undersøkende journalistikk. I det ligger friheten, eller mangelen på journalistisk frihet, og dette er delvis satt av Polaris i samråd med oss selv.
Små redaksjoner har kun unntaksvis ressurser til å gjøre egne prioriteringer når det gjelder formgiving på nett. I 2021 skiftet vi publiseringssystem, noe som i utgangspunktet gir oss flere og bedre måter å kommunisere redaksjonelt stoff på. Men i køen av feilretting og nye ideer, starter vi som er små trolig langt lenger bak enn større redaksjoner, som gjerne har egne utviklingsavdelinger. Og det skjer til tross for at vi opplever at leserne forventer at vi er like oppdatert og kommuniserer med et formspråk lik større redaksjoner.
Oppsummert kan vi si at friheten er stor innenfor rammen det gir at vi er små.
Heldigvis finnes det unntak. Kvikkleireskredet på Gjerdrum i Viken, vekket til live igjen det kollektive traumet i Rissa, etter kvikkleireskredet som tok ett liv i Rissa i 1978. Fosna-Folket fikk vinteren 2021 laget et søkbart digitalt kart over kvikkleireforekomster i Norge. Kartet ble laget av Journalism++ i Stockholm.
Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?
Vi jobber aktivt for å oppsøke yngre kilder og prioritere saker om og fra denne gruppen, og trolig må vi i 2022 sette dette arbeidet enda mer i system. Et av hovedgrepene er streaming av idrettsarrangement, hvor vi gjennomfører sendinger med sportskommentator. Et annet grep er å prioritere visuell historiefortelling, som vi håper i større grad møter den dominerende bilde- og videodrevne kommunikasjonsformen i sosiale medier.