Hendelser

«Først - mest - best» på Hitra og Frøya har i en årrekke vært redaksjonens interne arbeidsordre. Det er krevende 24/7, men også motiverende.
Vi har hengt på etter beste evne både tidlig og seint for å rapportere om brå hendelser som berører øyværinger.
Nyhetsstudio-formatet har vi tatt i bruk effektivt gjennom 2021 for å være aktuelle («Først») også når større ting skjer over lengre tid, som for eksempel koronautbrudd eller uvær.

Psykisk helse

Det virkelige dybde-prosjektet («best») dette året har vært våre reportasjer og nyhetsartikler om psykisk helse. Det har gitt oss en lang rekke viktige og godt leste nyhetsartikler og intervjuer.

Bakgrunnen var en periode med statistisk uvanlig mange selvmord i Øyregionen. For avisas del startet serien litt tilfeldig som et enkelt intervju med en familie av etterlatte barn etter at en mor begikk selvmord. De snakket åpent om den vanskelige situasjon, og ønsket om enda mer åpenhet.
Vi opplevde snart at flere ville fortelle sine historier, enten de var dypt vanskelige med tragisk utfall for familiemedlemmer, eller kildene hadde jobbet seg ut av vanskelighetene med god hjelp. Felles for alle historiene var at Hitra og Frøya fikk lokale ansikter på et generelt samfunnsproblem.

Psykisk helse er så mangt, og det viser totalproduksjonen vår rundt dette temaet også:
Vi har snakket med etterlatte etter selvmord, vi har snakket med tidligere og nåværende rusmisbrukere, med mammaen til en gutt som tok sitt eget liv, med ungdom om selvmordsspørsmål, med store arbeidsplasser om oppfølging av utsatte ansatte, med kommunens oppfølgingstjeneste, med politimannen som har som jobb å snakke fortvilte personer fra selvmordstanken, med kommunen om arbeidsinnvandrere og psykiske helse, med hun som er utsatt for vold i nære relasjoner, med helseminister Kjerkhol om påpekte svakheter i hjelpetilbudet osv.

Lokalavisas journalist i prosjektet ble i høst også invitert inn til Hitra kommunes arbeid med handlingsplan for selvmordsforebyggende arbeid. Kommunen ønsket innspill og erfaringer fra våre møter med innbyggere med konkrete erfaringer på området. Vi er også invitert til Frøya kommunes workshops om psykisk helse.

Selv om vi ofte har stått i en del etisk vanskelige avveininger (for eksempel om skal skrive/skal ikke skrive og på hvilket detaljnivå, så har tilbakemeldingene vi har fått vært svært positive, både fra enkeltpersoner vi har brukt som kilder, fra lesere og fra hjelpeapparatet.
Forhåpentlig har artikkelserien gjort det tryggere for øyværinger å snakke om vanskelige følelser i private hjem og overfor hjelpeapparatet.

MN24.no og magasiner

Hitra-Frøya har gjennomført det første sammenhengende året med samarbeid om næringslivsnettstedet MN24.no. Her er samarbeidserfaringene gode; MN24 er et forbedret og utvidet tilbud til våre lesere.
Gjennom året er det også gitt ut to papirmagasiner under MN24-logoen. Tilsvarende godt samarbeid erfarte vi med samarbeidsbilaget Opplev Midt-Norge, som første gang ble utgitt i 2020. Også i 2021 gikk alle lokalavisene i Adresseavisen Gruppen sammen om å lage et lokalt reiselivsbilag for å framheve vår egen nærgeografi da koronaen stengte for utenlandsreiser. Hitra-Frøya har stått for reportasjeledelsen av Opplev Midt-Norge-magasinet også i 2021.
Vi har i tillegg gitt ut fem utgaver av vårt eget Øymagasinet.

Digitalisering av arkivet

Vårt digitaliserte arkiv skriver seg tilbake til ca 2004, mens årene bakover til etableringa i 1974 finnes hittil bare i papirform. Hitra-Frøya har i 2021 fått i stand en avtale med Nasjonalbiblioteket om digitalisering av eldre utgaver. Samarbeidsavtalen sikrer digitalisering av hele avishistorien, som blir gjort tilgjengelig for leserne via Nasjonalbibliotekets arkiver og bibliotekene.

Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?

Svaret på første del av spørsmålet er vel både et «ja» og et «nei». I perioder med lokale utbrudd og ekstra stort informasjonsbehov, har vi bistått kommunene med rask informasjon. Vi har dessuten gjennom året hatt mange typer innganger på for eksempel næringslivets og andre innbyggeres kritiske reaksjoner og opplevelser av koronatiltakene som er innført. Vi har også fulgt kommunepolitikernes diskusjoner fram til lokale tiltak. Så på en ganske bred front har vi dekket feltet, også med et kritisk blikk.
Men vi skulle gjerne gått enda nærmere spesielt inn mot lokale myndigheters pandemi-håndtering. Noe kan tilskrives kapasitetsutfordring. Så kan vi nok også være så ærlig å si at vi også kunne vært flinkere til å prioritere mer kritisk journalistikk på dette området.

En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?

Jeg føler med trygg på at redaktørinsituttet står fjellstøtt i Polaris Media og har aldri opplevd uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side.
Når det gjelder formgiving på nett, er jo dette blitt relativt standardisert. I praksis oppleves det uansett helt problemfritt og som en klar fordel av vi er en del av fellesløsninger. Selvsagt kan man av og til føle en utålmodighet og behov for andre type løsninger eller raskere utviklingstakt, men aldri at tekniske løsninger oppleves som en inngripen fra eierhold.


Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?

 
To helt konkrete tiltak det siste året:
Ved ansettelse av ny journalist høsten 2021 sto vi i valget mellom to kandidater: en ung, nyutdannet journalist og en eldre, mer dreven journalist. Valget falt til slutt på førstnevnte. En viktig del av vurderingen var ønsket om å få en ny medarbeider i redaksjonen som kan forstå Hitra og Frøya og prioritere journalistikk med en ung voksens perspektiv.
Det andre tiltaket er mer systematisk arbeid i sosiale medier. Vi har en stor Facebook-konto, men kanskje viktigere i denne sammenhengen er oppbyggingen av vår Instagram-konto. Flere av journalistene har nå verktøy for å lage kreative, iøynefallende «instastories». Dette synliggjør vår innholdsproduksjon overfor ei gruppe vi ikke har altfor god kontakt med. Responsen fra yngre målgrupper er vesentlig større her på Instagram enn Facebook.
Når dette er sagt; målgruppa 17-24 år er fortsatt utfordrende å få inn som faste lesere av lokalavisa. Samtidig har vi gjennom tidligere samtaler med unge voksne og skoleklasser forstått at veldig mange unge voksne øyværinger er innom hitra-frøya.no på jevnlig basis, også selv om de ikke er abonnenter.


Hitra 14. januar
Bjørn Lie Rønningen
ansvarlig redaktør