Innherred legger vekt på å fortelle de gode historier fra våre nærmiljø. Vi ønsker mye folk i avisa, folk som har noe å vise fram, noe å fortelle. Vi legger vekt på å få fram meninger og ytringer, vi vil være den arena i lokalsamfunnet hvor debatten skjer og hvor alle kan få ytret seg og sagt hva de mener. Debatten skal også vises i kraft av de meninger avisa har på lederplass og de saker vi tar opp og velger å løfte fram for våre lesere.

De tre siste årene har vi tatt betydelig skritt for å bli mer aktuell og bedre på nett. Et felles prosjekt for lokalavisene i Polaris Media Midt-Norge har gitt svært gode resultater for oss med en sterk vekst både i bruk og antallet abonnenter.
Bruken av vårt digitale innhold fortsatte å vokse i 2021. Totaltrafikken på våre nettsider vokste med 25 prosent. Abonnentinnholdet, antallet sidevisninger av plussartiklene, var 50 prosent høyere enn året før.

Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?

Spørsmålet oppleves som relevant og er verdt en refleksjon. I stor grad har vi i vårt arbeid under pandemien vært slik spørsmålet antyder, at vi har vært en viktig kanal for informasjon. Nå har vi tatt selvstendige valg i måten også dette er formidlet på. Det har ligget nyhetsvurderinger til grunn. Vi har ikke følt oss som rene mikrofonstativ, selv om de som har ønsket å benytte oss som kanal ganske sikkert er fornøyd med samarbeidet de har hatt med oss og måten vi har håndtert dette på.

Nå er det vel opplest og vedtatt at en viktig grunn til at Norge har klart seg såpass bra gjennom pandemien, sammenlignet med andre land, er den store tilliten som folk har til fagfolk og myndigheter. Også media nyter stor grad av tillit. Informasjonen som gis blir opplevd som riktig, og råd som gis blir i stor grad fulgt. Selv om vi etter snart to år opplever at denne tilliten er fallende, gjelder dette fortsatt i stor grad. Jeg ser ikke bort fra at dette indirekte, og uten at vi selv har vært det bevisst, har gitt en noe høyere terskel for å lete etter kritikkverdige forhold. Det har nok også virket dempende på en del av dem som ut fra andre situasjoner ville vært mer kritiske i et ønske om å skape debatt.

I vårt område har det derfor ikke vært mange kritiske utspill i lokalsamfunnet knyttet til pandemien og håndteringen av den. Det gjelder særlig forhold som går på rent medisinskfaglige spørsmål. En del diskusjoner og uenighet har det vært knyttet til tiltak og støtteordninger, særlig opp mot næringsliv og kulturområdet. Det er forsøkt dekket så godt som mulig. Det har heller ikke vært mange kritiske avisinnlegg som er sendt oss gjennom pandemien.


En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?

 
Jeg har 11 års erfaring som ansvarlig redaktør og har ikke på de årene opplevd uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra de ansvarlige på eiersiden. Et eksempel har jeg på et forsøk på innblanding fra et styremedlem en gang, men det ble tatt ned på en fin måte, og kan vel skrives på kontoen «å trekke raskt fra hofta» og kunnskapsløshet i forhold til sin egen rolle og oppgave. Jeg følte det aldri som en alvorlig trussel og inngripen.
Jeg opplever Polaris som profesjonelle på dette området. For eksempel understrekes det tydelig når nye verktøy tas i bruk, nye samarbeid mellom aviser skal innføres og lignende at det er opp til oss som redaktør å ta avgjørelsen om mediehusets deltakelse. Det er som er redaktørbeslutninger skal tas og tas også av redaktøren.
Da må det også sies at vi som redaktører må være bevisst på vår rolle i så måte, og at vi setter foten ned når det behøves.

Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?

 
Dette er oppgaver som det vil bli tatt mer tak i framover. I Innherred står vi foran et skifte av ansvarlig redaktør, og jeg vet at min etterfølger har satt dette spørsmålet høgt opp på sin dagsorden.
Det betyr ikke at ikke noe er gjort så langt. Vi har en del unge faste frilansere og sommervikarer som gjennom sin deltakelse gir bidrag til at unge stemmer kommer i avisa. Inntrykket er også at de yngste i vårt område ikke står tilbake i forhold til sin kunnskap og bruk av vårt innhold i dag, i forhold til det som var tilfellet tidligere.
Når det gjelder abonnentene ser vi at gjennomsnittsalderen har gått ned etter at det meste av nysalget skjer digitalt. Da snakker vi nok likevel i hovedsak om brukere som er eldre enn målgruppen 17 – 24 år.
Streaming av sport og kulturarrangementer er et satsingsområde i 2022. Det er et eksempel på innhold som trolig appellerer mer til yngre enn mer eldre brukere.
Men spørsmålet er viktig, og mer må nok gjøres for å gjøre vårt innhold interessant for de yngste leserne.



Roger Rein
17. januar 2021