Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?
I nok et koronaår har det vært utfordrende å unngå de samme toppkildene i dekningen av pandemien, delvis fordi kommunene har valgt å henvise til ordførerne som talspersoner i alt som har med korona å gjøre – også når det kommer til rene helsefaglige spørsmål.
Selv om artikkelen kom først på nyåret 2022, jaktet vi lenge på en kilde som kunne målbære argumentene til de mange uvaksinerte. Oppslaget medførte stor debatt både internt og eksternt, i sosiale medier og på vår egen side. Ikke alle var enige i vår vurdering om at de uvaksinertes stemme også måtte høres, når de ved årsskiftet omfatter over 500 personer i våre kommuner.
En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?
Vi har kort fartstid i Polaris-konsernet, men har aldri opplevd noen form for innblanding i redaksjonelle spørsmål. Tvertimot er nettopp uavhengigheten og de individuelle valgene understreket, blant annet i arbeidet med redaksjonell utvikling. Vi får målbare tall, vi vet hvilke stoffområder som gir trafikk - og ikke gir trafikk - men vi står fritt til å bruke den kunnskapen som leserdata gir oss. Vi fortsetter å dekke de «upopulære» stoffområdene - og vi har ikke alltid etterlevd mantraet «digital først». Vi har latt større reportasjer få skinne for papirabonnentene først - og opplever likevel stor digital lesning. Her håper vi å få mer data etterhvert - om hvordan papirabonnenter vurderer leseverdien av gamle nettsaker i papirform - og om vi gjennom en rå digital først-strategi framskynder papiravisens død.
Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?
Vi forsøker å være bevisst å gi noe til alle aldersgrupper i hver avis og speile hele befolkningen over tid. Selv om vi trekker fram ungdom når vi har mulighet, er det lett å bli en avis for den gruppen vi selv er en del av - en avislesende og yrkesaktiv befolkning. Her må vi ta grep i 2022 og årene framover for å rekruttere nye lesere til lokalmediene - på den plattform der vi møter disse best.