Sør-Trøndelag

Vi trodde vel alle at 2021 skulle bli et helt annerledes år enn 2020. Men så ble det ikke slik allikevel. Koronaen fortsatte å prege det aller meste av året, bortsett fra den korte perioden da Norge åpnet opp igjen. Leserne har fortsatt å være sultne på oppdateringer på smitte- og vaksinenyheter, og dette har i ulike former preget sakene våre også i 2021.


Fakta
Samlet opplag 7143
Utgiversted Orkanger
Ansvarlig redaktør Anders Aasegg Morken (55)
Heim, Orkland, Rennebu, Rindal og Skaun
Kommer ut Tirsdag, torsdag og lørdag
Daglige lesere totalt
18000
Daglige brukere på nett
11700
Daglige brukere på mobil
8600
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 5960
  • Redaksjonelle årsverk
  • 11
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 151
  • Antall kommentarer
  • 60
  • Antall innlegg på nett
  • 0
  • Refuserte innlegg på nett
  • 0
  • Antall leserinnlegg
  • 450

    Mål og prioriteringer

    Vår viktigste oppgave har vært, og er, å informere, speile lokalsamfunnet på godt og vondt, samt sette dagsorden på en måte som vedlikeholder, endrer og forbedrer lokalsamfunnene vi betjener.

    Vårt mål om 60 prosent ukentlig dekning og 40 prosent daglig dekning på nett ble nådd ved utgangen av året. Året ble allikevel et krevende år, da vi opplevde store utfordringer med abonnementsfall knyttet til overgang til et nytt opplagssystem, Aria. Sammen med Åndalsnes avis, var vi første avis i konsernet til å gå over, og vi måtte dermed hanskes med «barnesykdommene» i det nye systemet. Dessverre fikk det relativt store konsekvenser for oss, da det oppsto feil, blant annet med faktureringssystemet. I tillegg viste systemet seg å ikke være godt nok rigget for oppfølging av stoppere, og vi mistet anslagsvis mellom 300 og 400 abonnenter som følge av oppstartsproblemene. Det skulle vise seg å bli vanskelig å hente inn det tapte, noe som skapte utfordringer m.h.t. å nå budsjettmålene.

    Ved utgangen av året er det ryddet opp i problemene, og vi har forventninger om en betydelig opplagsvekst i 2022. Det hører med til historien at abonnementssalget var relativt bra gjennom hele året, men systemfeil gjorde at altfor mange abonnenter ble stoppet.

    Samlet sett for konserngruppen, så vi at opplagsutviklinga flatet noe ut, sammenlignet med årene som har gått etter overgangen til pluss i 2017. For Sør-Trøndelag sin del er det vanskelig å konkludere bastant på grunn av Aria-utfordringene. Men det er ting som tyder på at vi kanskje bør gjøre noen små strategiske endringer for å opprettholde fortsatt opplagsvekst.

     

     

    Legg til i min rapport

    Avisens samfunnsrolle

    Dessverre ble også 2021 sterkt preget av korona. Dermed ble også dette et år hvor vi virkelig måtte brette opp ermene for å møte et enormt informasjonsbehov blant våre lesere.

    Saker som omhandlet smitteutvikling og vaksinenytt, høstet enorm trafikk. Samtidig har vi satt på dagsorden konsekvenser av pandemien, og da ikke minst for næringsliv, kultur og idrett.

    I 2021, som gjennom året før, fikk vi bekreftet lokalavisas samfunnsrolle og verdi for folk. Vi beviste lokalavisas kraft og utstrekning til å formidle spørsmål, svar, råd, pålegg, anbefalinger og alt av informasjon som opplevdes relevant lokalt. Vi kan trygt slå fast at vi ble limet mellom innbyggerne og myndighetene.

    En viktig sak som vi satte på dagsorden i 2021, handlet om store utfordringer ved Meldal barne- og ungdomsskole. Her har elever i én konkret klasse opplevd mobbing, uro og generelt dårlig klassemiljø gjennom mange år, uten at skolen har klart å bedre situasjonen. Nå går elevene i niende klasse, og i fjor kulminerte det hele ved at åtte elever i klassen valgte å bytte skole.

    Gjennom en rekke anonyme samtaler med involverte og påfølgende artikler, er denne saken nå satt på sakskartet både til politikerne, kommuneledelsen og skoleledelsen. Som et resultat av dette, er det satt i verk mange tiltak, flere faginstanser er koblet på, og det jobbes målrettet for å få løst problemet, slik at elevene endelig kan konsentrere seg om læring, og ikke om hvordan de skal betjene frykten for mobbing.

    Samtidig som denne saken har rullet og gått, dukket det opp en annen mobberelatert sak knyttet til samme skole. Denne saken var imidlertid av eldre dato, da en tidligere elev gikk til rettssak mot kommunen med påstand om ødelagt skolegang og varige psykiske lidelser som følge av langvarig mobbing opp gjennom skolegangen. Orkland kommune vant denne rettssaken, hovedsakelig på grunn av at saksøker ikke kunne oppfylle bevisbyrden m.h.t. påstanden om at det ikke ble iverksatt adekvate tiltak.

    Begge disse sakene har etter avisas syn satt mobbing i skolen på dagsorden på en måte som vi håper og tror kan bidra til økt fokus og innsats i arbeidet med å stoppe og motvirke mobbing ved alle skolene i nedslagsfeltet vårt.

    Vi fikk også gjennom året satt psykisk helse, spesielt blant unge, på dagsorden. I juni valgte Øyvind Brevik å ta sitt eget liv. Her våget vi å gå tidlig i dialog med familien, og sammen bidro vi til å skape oppmerksomhet rundt en bilkortesje, som familien ønsket å minne Øyvind med. Kortesjen fikk enorm oppslutning, og vi solgte rundt 40 abonnement på sakene som omhandlet Øyvinds bortgang. Familien ga overfor avisa uttrykk for at de med denne åpenheten ønsket å bidra til å sette psykisk helse på dagsorden, noe vi sammen lyktes med. To av sakene vi skrev om dette, fikk til sammen nærmere 15 000 sidevisninger, noe som bekrefter stor interesse rundt temaet.

    Gjennom hele 2021 har vi også viet bygging av nytt regiontravanlegg på Fannrem mye oppmerksomhet. I kjølvannet av byggeprosjektet til over 380 millioner kroner, har det dukket opp flere problemstillinger som vi har satt på dagsorden underveis. Her kan vi nevne jordflytting og ikke minst «trusselen» om ekspropriasjon, da en av grunneierne i utgangspunktet nektet å selge areal til prosjektet. Flere landbrukspolitiske spørsmål har med andre ord vært gjennom en syretest i forbindelse med flytting av travbanen fra Leangen til Orkland.

    Prosjektet har også avfødt stor entusiasme blant lokalbefolkningen, samt en betydelig optimisme og vekst innen næringslivet. Det ble i løpet av året inngått partneravtaler mellom næringslivet og Varig Orkla arena, for over 20 millioner kroner. Dette har vi fulgt tett gjennom året, og som et resultat av oppmerksomheten, som ikke minst vi har bidratt til, har flere næringslivsbedrifter valgt å etablere avdelinger i Orkland. Ved utgangen av 2021 var det til sammen snakk om mellom 100 og 200 nye arbeidsplasser som en direkte konsekvens av partnerskapsarbeidet knyttet til travbaneprosjektet.

    Vi har også satt på dagsorden den enorme verdiskapinga som vil følge av denne etableringa. Det er allerede inngått avtale om å arrangere ei stor hundeutstilling på arenaen nå i sommer, hvor det er forventet nærmere 10 000 besøkende. Vi har lekt litt med tall, og synliggjort at hvis hver og én legger igjen 500 kroner på bensinstasjonen, lokalbutikken, pizzarestauranten o.s.v. i løpet av helga, så snakker vi om ei meromsetning på fem millioner kroner for den lokale handelsstanden.

    Gjennom et slikt «bilde» har vi vist verdien av ei slik etablering, og dette bildet kan bli mye større da det også er planlagt store messer, samt at det jobbes med å tilby arenaen som konsertarena for store internasjonale artistnavn. Vi har med andre ord jobbet mye med å synliggjøre mulighetsrommet en slik arena vil kunne tilby, og med det satt i gang mange positive bevegelser.

    Fra 2020 fikk vi flere kommunesammenslåinger i nedslagsfeltet vårt, og siden har vi brukt mye spalteplass på å beskrive utfordringene og mulighetene de nye kommunene har stått og står overfor. En viktig beveggrunn for å slå sammen kommuner, var å få styrket fagmiljøene, utnytte stordriftsfordeler, og ikke minst få styrket kommuneøkonomien.

    I Heim kommune, som er slått sammen av tidligere Halsa, Hemne og deler av Snillfjord kommuner, har kommuneøkonomi vært et helt sentralt tema, ja, på mange måter et stridstema, helt siden sammenslåinga. Da budsjettet for 2021 skulle lages, måtte politikerne kutte utgiftene med 47 millioner kroner for å få budsjettet i balanse. Foran årets budsjettbehandling, lå utfordringa på rundt 30 millioner kroner. Altså har kommunen måtte kutte nærmere 80 millioner kroner på driftsbudsjettet over en periode på to år, en prosess som avisa har fulgt tett, og da ikke minst sett i lys av kommunereformen.

    Slike kuttprosesser får store konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Vår oppgave er da å gi innbyggerne en stemme inn mot beslutningstakerne, og på den måten bidra til at innbyggerne får mulighet til å påvirke de beslutningene politikerne skal ta.

     


    Legg til i min rapport

    Priser

    Avisa deler hvert år ut ST-prisen, Frivillighetsprisen og STs talentstipend.

    I fjor høst ble ST-prisen for 2020 delt ut. Den gikk til filmskaper Christian Aune Falch. ST-prisen er blitt delt ut i 36 år, i hovedsak til kulturaktører og idrettsaktører som har markert seg lokalt og regionalt. Prisen henger høyt og legender som Harald Grønningen, Nils Arne Eggen og ekteparet Ove og Berit Aunli er tidligere mottakere av prisen.

    Talentstipendet på 15 000 kroner gikk til parasvømmeren Jo Kebriel Nor fra Viggja, mens Frivillighetsprisen gikk til Oddbjørn Nærvik, for innsatsen med å få bygd Hoston storstue, med tilhørende sandvolleyballanlegg.

    Under: Oddbjørn Nærvik og daglig leder i avisa Sør-Trøndelag, Tommy Krangsås, viser frem maleriet som beviser at Nærvik er vinner av årets frivilligpris. Foto: Jan Are Melgård

     

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    Journalistikken evalueres daglig. Hver morgen går vi gjennom siste døgns produksjon, hvor vi ser på sidevisninger og unike brukere knyttet til de enkelte sakene. Ut fra dette diskuterer vi hva vi har lyktes med, hva vi ikke har lyktes med, og ikke minst hvorfor.
    Vi har også i 2021 jobbet med prosjekt med fokus på innholdsanalyse, publiseringsstrategi og stoffoptimalisering.


    Våre største konkurrenter er Facebook og andre sosiale medier, Adresseavisen, samt lokalaviser som Trønderbladet, Tidens Krav, Opdalingen, Søvesten og lokale nettsteder som Trollheimsporten og Meldal.no.


    Legg til i min rapport

    Etikk

    Avisa hadde én PFU-klage i 2021.

    Saken omhandlet kyr som hadde rømt fra beite høsten 2020. Gårdbrukeren lyktes ikke med å fange inn alle kyrne før vinteren kom, hvilket førte til at ei ku måtte skytes, mens en annen ble funnet død i marka utpå seinvinteren.

    En turgåer reagerte kraftig etter å ha gått seg på kadaveret som lå ute i marka, og varslet videre Mattilsynet om saken.

    Saken dreide seg etter hvert om hvilke plikter gårdbrukeren hadde til å varsle Mattilsynet og kommunen om at rømte kyr overvintret ute i marka, og om slik plikt var oppfylt fra gårdbrukerens side. Avisa Sør-Trøndelag satte denne saken inn i en kontekst hvor vi avslørte at Mattilsynet har svært små ressurser til å følge opp dyrevernsaker, ei problemsstilling som en direkte følge av denne saken ble løftet inn på Stortinget.

    Spørsmålet PFU måtte ta stilling til, var om gårdbrukeren hadde fått oppfylt retten til samtidig imøtegåelse, samt om kravet til anonymisering var innfridd.

    Avisa Sør-Trøndelag ble ikke felt i saken.

    Denne saken ga oss flere etiske dilemmaer å hanskes med. Saken var åpenbart ei stor belastning for gårdbrukeren, og vi følte derfor et stort behov for å skjerme vedkommende m.t.p. identifisering.

    Gårdbrukeren ga i sin klage uttrykk for at vi ikke lyktes, da vedkommende opplevde å bli identifisert i sitt nære lokalmiljø. PFU landet imidlertid på at måten saken var løst på, ikke identifiserte vedkommende for andre enn familie og de i lokalmiljøet som allerede kjente til saken. For å imøtekomme behovet for anonymitet, valgte vi blant annet å ikke oppgi kommunenavn, eller navn på saksbehandler i den aktuelle kommunen.

    Legg til i min rapport

    Svar på spørsmål fra stiftelsen

    1. Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien? 

    Jeg føler ikke at vår oppgave om å formidle informasjon fra myndighetene har kommet i veien for selve journalistikken. Viktig informasjonsformidling knyttet til pandemien har selvsagt lagt beslag på ressurser, men lesertall viser at abonnentene har ansett dette som viktig og nyttig informasjon. Dermed har vi også fått synliggjort og bekreftet vår samfunnsrolle med å være limet og en viktig kommunikasjonskanal mellom innbyggerne og myndighetene.

    Pandemien har også gitt oss anledning til å utøve kritisk journalistikk, blant annet knyttet til smittevernregler og ulike kompensasjonsordning, samt konsekvenser av dette opp mot næringslivet, kulturaktører og ikke minst folk flest.

    Jeg føler at vi har balansert kritisk journalistikk opp mot ren informasjonsformidling relativt godt. Samtidig tror jeg at pandemien har bidratt til at innbyggerne i større grad har sett verdien av lokalavisa som informasjonsformidler, i ei tid informasjonsbehovet har vært enormt stort.

     

     

    2. En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?

    Jeg har aldri i mine 20 år som redaktør opplevd føringer eller innblanding fra konsernet som har påvirket min styringsrett. Jeg har heller ikke opplevd innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eierne. Snarere tvert imot, så har jeg alltid opplevd støtte fra eierne og konsernet når det kommer til styringsrett og redaksjonell frihet.

     

    3. Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?

    Her må jeg innrømme at vi har vært, og er, for dårlig. Vi strever rett og slett med å nå de yngre leserne. Derfor har vi også snakket om å sette dette ekstra på dagsorden i 2022.

     


    Legg til i min rapport