Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?
Det er mulig å både være en kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene og samtidig være kritisk til dette. Noe av det som har gjort at befolkningen har hatt tillit til tiltak og restriksjoner under pandemien, er at det i stor grad har vært åpenhet rundt tvil og uenighet hos fagfolkene og at media har kunnet stille kritiske spørsmål. Åpenheten har gitt et godt grunnlag til viktige debatter. Slik sett bør pandemien være en vekker for andre mer lukkede deler av forvaltningen.
En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?
I en undersøkelse gjennomført av Norsk Redaktørforening svarer 15 prosent av de ansvarlige redaktørene at de har opplevd at eierne har grepet inn i redaksjonelle prosesser en eller flere ganger. Det er naivt å skulle tro at eierinnblanding ikke kan skje i konsernet. Redaktørinstituttet er alltid under press fra flere hold. Med den omstillingen som kreves i bransjen årene fremover, kan det skje slike hendelser. Saken fra Amedia viser at også slike saker også kan oppstå hos profesjonelle eiere. Det hadde selvsagt vært ønskelig å ha mer ressurser og mulighet til å prioritere blant annet gravejournalistikk eller ha andre tidkrevende satsinger. Samtidig er det viktig for at vi skal ha fri og uavhengig journalistikk at mediebedrifter drives på en lønnsom og bærekraftig måte.
Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?
Vi søker aktivt etter unge kilder og stemmer. Vi forsøker så godt vi kan i distribuere vårt innhold i ulike kanaler for å nå ulike målgrupper. I 2021 hadde vi blant annet en spesiell satsing på Barnas dag der vi fylte fronten med saker med barn og unge.