Den store satsingen i 2021 var streaming. I all hovedsak lokalfotball og barnefotball, men også motorsport, håndball og gaming. Fra koronarestriksjonene ble opphevet i juni og ut året, gjennomførte Trønderbladet 62 streaminger.

Dette har gitt oss mange nye abonnenter, og det har bedret vårt omdømme og rolle som lokalavisa som er tettest på lokalsporten i vårt dekningsområde.

I «koronaåret 2021» har vi virkelig sett avisens samfunnsrolle. Ingen andre dekker Melhus og Midtre Gauldal så tett som Trønderbladet, og avisa har vært avgjørende for å spre informasjon om lokale koronatilfeller og tiltak.

Innbyggerne har flokket seg til vår nettavis. Samtidig har avisa vært alene om å se med et kritisk blikk på koronatiltakene i vårt område.

I 2021 fikk vi tildelt utviklingsmidler fra Medietilsynet til et streamingprosjekt. Prosjektet fikk en treg start siden koronarestriksjonene stoppet all sportsaktivitet, og det dermed ikke var noe for oss å streame. Men i juni kom vi i gang, og prosjektet har gitt oss mye ny erfaring og kunnskap fra streaming.

I 2021 har vi dessuten deltatt på et Pluss-prosjekt i Polaris Media Midt-Norge, der vi har lyktes godt med å løfte lesingen av Pluss-artikler.

Trønderbladet hadde ingen saker til behandling i PFU i 2021.

Ingen priser i 2021.

Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?

I starten av pandemien utgjorde «informasjonen» hovedvekten av vår dekning. Slik var det nok for mange aviser. Jeg opplever likevel ikke at dette kommer i veien for selve journalistikken. Vi har hele tiden også hatt et kritisk blikk på koronahåndteringen, blant annet med å synliggjøre konsekvensene av koronatiltakene.

En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?

Jeg opplever av redaktørens styringsrett står svært sterkt i Polaris, og opplever overhodet ingen uønsket innblanding fra eiernes side. I den grad friheten til å gjøre prioriteringer og valg er begrenset, så er det økonomien og mangelen på ressurser som er avgjørende. Det er mye vi kunne tenkt oss å gjøre, men i en liten lokalavis må vi må hele tiden gjøre strenge prioriteringer.


Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?

I Trønderbladet er streaming vår hovedsatsing for målgruppen 17-24 år. I 2021 streamet vi over 50 fotballkamper og håndballkamper fra lavere divisjoner, der mange av spillerne er under 25 år. I tillegg streamet vi motorsport, fra flere fotballcuper for barn og fra aldersbestemte kamper i fotball og håndball. Alle kampene ble produsert med grafikk og kommentator. Vi er dessuten i startgropa med streaming av gaming. E-sport er en voksende idrettsgren, og vi som lokalavis ønsker å være en arena for denne aktiviteten.