1. Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?
Siden mars 2020 har vi dekket pandemien tett, både med løpende informasjon om antall smittede lokalt, sentrale og lokale tiltak, ytringer på lederplass, nyhetsartikler om konsekvensene av både pandemien, tiltak og nedstengning.
Informasjonsbehovet har vært stort hos våre brukere og interessen for tall og statistikk har vært stor. Vi mener det viktig at vi har sørget for kontinuerlig rapportering, men har samtidig fått tolkninger fra kommuneleger, samt beredskapsledelsen anført av ordførere i vårt nedslagsfelt.
Det vil alltid være en risiko for at ren rapportering fra offentlige kilder tar for mye ressurser, men vi har vært opptatt av å lage alternative historier med et helt annet kildebruk. Vi har vært bevisst at det også er behov for kritiske spørsmål og debatt om de ulike aspektene ved pandemien.
Blant problemstillingene og spørsmålene fra vår side:
-
Hva betyr pandemien for folk flest?
-
Hvilke konsekvenser får pandemi og nedstengning for økonomien til utsatte næringer, som reiseliv, uteliv og kulturlivet?
-
Hva betyr nedstengningen for barn og unge, kultur, idrett og foreningsliv?
- Hva betyr stengte skoler, barnehager, sykehjem for sosialisering og normale familierelasjoner?
- Hva innebærer hjemmekontor for den aktuelle bedriften og arbeidstakere?
- Har kapasiteten på kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste blitt for stor, for alt fra fastleger til sykehus.
- Hva har dette medført for pasientene?
- Hva betyr det for Alta-samfunnet som er uten sykehus, men har lange avstander og værmessige utfordringer.
- Vi har laget kritisk journalistikk på selve reglene, nasjonale vs differensierte, reduserte muligheter til å delta på konserter, arrangementer og ritualer som begravelse, dåp og giftermål.
- Lokale serveringssteder har måttet stenge og permittere, hva betyr det for bedrift og ansatte?
- Hvordan har de ulike kompensasjonsordningene slått ut for lokale og regionale bedrifter?
- Redusert luftfart har betydd mye for andre næringer, i tillegg til økt behov for digital møtevirksomhet, som Teams, Zoom og andre kanaler.
- Tilgang og organisering av vaksinering har vært et viktig tema det siste året.
- Vi har speilet hverdagen til både sykepleiere, leger, sporingsteamet, vaksineteam etc.
- Vi har ikke minst laget en rekke saker på covidsyke, både de som er akutt syke og kjenner på long covid. Vi har også laget saker på syke som takker vaksinen for at de overlevde.
Vi har fått god tilbakemelding på dekningen, men innser samtidig at det er mange temaer som fortjener oppmerksomhet, ikke minst langtidsvirkningene av pandemien.
2. En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun oppleve som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?
Det er ekstremt viktig å verne om integriteten til redaktøren og den redaktørplakaten som danner grunnlaget for virksomheten. Det samme gjelder det etiske rammeverket, inkludert vær-varsom-plakaten.
I mine 20 år med lokale eiere og Polaris Media har jeg ikke opplevd forsøk på styring eller innblanding fra styrets medlemmer eller andre deler av avisdrifta.
Redaksjonen har hele veien opptrådt selvstendig og uten noen form for innblanding i prioriteringene. Vi har hatt romslige rammer for prioriteringer innenfor tilgjengelige ressurser, inkludert gravejournalistikk.
Til gjengjeld vil press fra eksterne aktører ha stor betydning.
3. Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?
Arbeidet med digitalisering startet allerede i 2001 i Mediehuset og har gitt et godt grunnlag for å møte nye brukervaner, inkludert lyd- og bildefiler, streaming, sosiale medier og eksplosjonen utløst av smart-telefonen fra 2005.
TV Nord ble etablert høsten 2005 og bidro til sterkere fokus på levende bilder.
Vi mener dekningen av ungdomssegmentene ikke har vært god nok og dermed gjort jobben for lett for ulike sosiale medier.
Vi har underveis vært nøye med å prioritere kultur og idrett, som vi mener bidrar til å gjøre oss relevante for barn og ungdom. En yngre arbeidsstokk i redaksjonen har bidratt positivt, men fortsatt mener vi at potensialet er større for å knytte til oss yngre brukere. Målgruppen 17 til 24 år er bedre stilt, i den forstand at nyhetsbildet er mer relevant, kanskje spesielt etter at brukerne stifter familie.