Det var med skrekkblandet fryd vi gikk i gang med 2021. 2020 ble nemlig langt bedre enn forventet, og koronaen lå fremdeles som en klam hånd over de økonomiske utsiktene. Ville det være mulig å toppe foregående år?

Med stor grad av tilfredshet kunne vi relativt tidlig på året slå fast at vi i mediehusets 134. årige historie kunne kvittere ut et år som økonomisk sett ble bra, den dramatiske koronasituasjonen tatt i betraktning. En EBITDA på 6,3 millioner kroner er vi svært fornøyd med, og en driftsmargin på 12,2 prosent er rekord for Harstad Tidende. 

Sidevisninger

Ny rekord ble det også i antall sidevisninger på ht.no. I 2020 kunne vi skilte med en økning på 24 prosent sammenlignet med foregående år, og når 2021 nå er gjort opp, så ser vi ytterligere en økning på 23 prosent sammenlignet med 2020. 47,6 millioner sidevisninger på ett år er rekord for ht.no, og vi ser på dette som en bekreftelse på hypotesen om at koronaen har bidratt til endrede medievaner.

Dykker vi dypere ned i tallene, ser vi også at vi har et høyt antall sidevisninger pr. bruker. Vi ser også at ht.no-leseren blir værende relativt lenge når de først er på besøk.

Pluss

Med bakgrunn i rekordhøy totaltrafikk, er det ikke overraskende at vi også satte rekord i antall plussvisninger. Vi har alltid hatt gode pluss-tall, men sammenlignet med 2020 kunne vi i fjor vise til en økning på 62 prosent. Vi nådde da 9,6 millioner plussvisninger.

Det er også en fjær i hatten at Harstad Tidende ligger helt i tet i konsernet når det kommer til plussvisninger pr. bruker. 

Levende bilder/streaming

Koronaen satte naturligvis vår ellers så omfattende streameaktivitet på pause. Men det ga oss også muligheter til å gjennomføre andre prosjekt på levende bilder.Blant annet produserte vi flere direktesendinger. 

I 2020 lanserte vi vår største tv-satsing noensinne. Denne fikk stor oppmerksomhet i Nord-Norge og i Trøndelag, og vi anslår at rundt 50.000 har sett serien om Sigrid Toresdatter som er Tore Hunds ukjente søster. For denne serien ble vi også nominert til Polarisprisen for levende bilder som skal deles ut i 2022.

I 2021 gikk vi i gang med en ny dokumentar. Denne gangen forteller vi en helt unik historie som få kjenner til. Historien om den verste leiren for russiske krigsfanger på norsk jord. 

Vi er stolt av å kunne levere dokumentarer på et så høyt nivå.

Kjell Rune Henriksen, sjefredaktør

Journalistikken i mediehuset Harstad Tidende skal ha solid forankring i presseetikken. Det er også årsaken til at det i de senere år har vært få klager på vår journalistikk.

I 2021 ble vi klaget inn til Pressens Faglige Utvalg to ganger. I en ene saken mente klager at vi hadde vært for nærgående ved at vi publiserte et bilde av et utrykningskjøretøy i en privat oppkjørsel i forbindelse med en leteaksjon i Harstad. Etter vår vurdering var det tilstrekkelig anonymisert, men klager var altså av en annen oppfatning. Først da klagen forelå, ble vi gjort kjent med at den som ble letet etter, hadde etterlatt seg et brev som tydet på at det her kunne dreie seg om et selvmord. Heldigvis ble vedkommende funnet i live, men vi ble altså klaget inn til PFU.

Det er viktig å ha en god dialog med klager i slike situasjoner, og det fikk også som resultat at vi kom frem til en minnelig ordning.

Den andre saken ble som forventet en soleklar fellelse på flere punkter. Dette etter at vi lot trykke et anonymt leserinnlegg som rettet krass kritikk mot en avdelingsleder på et sykehjem i byen. Dette uten å la vedkommende få mulighet til samtidig imøtegåelse. Saken hadde versert i mediene i lang tid, men det var likevel hodeløst av oss å trykke leserinnlegget. Derfor ble det også et kort tilsvar. Når vi begår feil, skal det være lav terskel for å innrømme og beklage.  Det ble gjort i denne saken.

Det var Harstad kommune som rettmessig klaget oss inn, og dette har ført til at vi har skjerpet våre rutiner. Det er nemlig bare å erkjenne at man i enkelte situasjoner ikke har stilt de samme presseetiske krav til oss selv når det kommer til kritikk mot offentlige instanser. 

1. Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?

Harstad Tidende har i 2021, som i 2020, vært tett på pandemien. Det innebærer at vi har vært sentrale og lokale myndigheters forlengede informasjonsarm, men vi har også ivaretatt vår rolle som kritisk samfunns- og medieaktør. 

Spørsmålet fra Stiftelsen er imidlertid betimelig, og høyst relevant. I en ekstrem situasjon som en pandemi er, kan det være lett å bli et offentlig informasjonsorgan. Man tar "ekspertisens" råd og dåd for god fisk, uten å stoppe opp og stille de journalistiske kontrollspørsmål. Jeg skal ikke påstå at vi til en hver tid har gjort det. Vi har også i noen tilfeller vært mikrofonstativ og viderebringt informasjon fra lokale myndigheter, uten å være tilstrekkelig plagsom. Jeg tør likevel hevde at det er unntaksvis. Som regel har vi ettergått lokale myndigheters vurderinger og beslutninger, og senest rett før jul var det et tilspisset ordskifte rundt situasjonen i barnehager og skoler. I et totalbilde vil jeg derfor mene at vår dobbeltrolle ikke har vært til hinder for journalistikken.

Så vil jeg også legge til at vi har en kommunelege og en kommuneadministrasjon som har oppdtrådt åpent og profesjonelt. Vi har i 2021 heller ikke hatt tilspissede situasjoner og smitteutbrudd som har satt oss i mediene på de store prøvelser med tanke på problemstillingen som Stiftelsen reiser. Harstad har vært forskånet for de dramatiske utbruddene, så vi har vært en slags Kardemommeby i året som har gått.

2. En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende? 

Jeg fulgte naturligvis med stor interesse saken som Stiftelsen her refererer til, og på mange måter en litt uvirkelig situasjon. Jeg er selvsagt kjent med at slikt kan forekomme også i norsk presse, men i min tid i Polaris - og det er hele konsernets levetid - har jeg aldri hørt om slike tilfeller hos oss. For egen del har jeg i alle fall aldri opplevd uønsket innblanding fra eiernes side, og ja, jeg føler virkelig at jeg har den redaksjonelle friheten som skal og må tilligge en sjefredaktør. Jeg ønsker faktisk å benytte anledningen til å takke og berømme Polaris-ledelsen for måten jeg som redaktør og direktør får utøve min jobb på.

Når det er sagt, så får jeg selvsagt spørsmål og oppspark til diskusjoner som kan utfordre meg som redaktør. Men det er akkurat som det skal være. Men for å gjenta meg selv, så er det ingen som har lagt føringer for mine redaksjonelle beslutninger.

3. Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?

Dette er en problemstilling vi har jobbet med så lenge jeg kan huske, og det er definitivt ikke noen quick fix på denne utfordringen. Det er også noe sprik i "ekspertenes" vurderinger, for mens noen mener at vi ikke skal anstrenge oss altfor mye i å nå de yngste, mener andre at det er nettopp det vi må gjøre. 

De siste årene har jeg av naturlige årsaker vært tettere på denne aldersgruppen, og jeg har fått erfare at 17-24-åringer i stor grad er opptatt av det samme som dem som er noe mer tilårskommen. Hendelsesnyheter, retts- og krim etc. er ganske så universelt, og vi ser at det omtalte segmentet leser "voksennyheter" for å la seg kalibrere til et voksenliv. Det kan faktisk virke som om de yngre leserne også trenger et fristed fra sosiale medier og informasjon som i beste fall bare er retusjert og pyntet på.

Det er ikke dermed sagt at vi ikke tar denne gruppen på alvor i vår journalistikk. Med et betydelig generasjonsskifte i vår redaksjon, har vi også dedikert en ung kvinne til å jobbe mot ungdomsgruppen 16+. Vi håndterer ungdommens kommunestyre på samme måte som kommunestyret, og vi er mye mer til stede i videregående skoler og i ungdomsskolen. Våre site dokumentarfilm-prosjekter har også ungdom i dette aldersspennet som målgrppe.

Etter snart to år med konkurranse fra Amedia-avisen iHarstad, tør vi påstå at vi aldri har vært bedre. Konkurrenter har kommet og godt tidligere, men aldri har vi kjent sånn på alvoret som vi gjør nå. Og aldri har vi løftet den journalistiske kvaliteten som vi har gjort det siste halvannet året. 

Vi har også gjennomført en "meningsmåling" som viser at vår posisjon ikke er svekket som følge av konkurransen. Snarere tvert om. Det samme kan vi si om trafikktall og antall brukere. Som nevnt tidligere i rapporten har vi aldri hatt så mange sidevisninger, og aldri før har våre lesere brukt oss så mye. Vi velger å tro at det har sammenheng med konkurransen - og at vi har styrket oss.

Hvorfor har søsteren til Tore Hund blitt så fullstendig satt i skyggen av sin bror? Og hvorfor er kvinners rolle i vikingtid så underkommunisert?

Dette var utgangspunktet for vår storsatsing "På hjul i Sigrids fotspor" som ble lansert sommeren 2020. Serien består av fem episoder som i sum bygger opp under vår påstand om at det ikke hadde vært noe slag på Stiklestad i 1030, om det ikke hadde vært for Sigrid Toresdatter. Dokumentaren er lagt opp som en slags roadmovie basert på sjefredaktør Kjell Rune Henriksens sykkeltur fra Bjarkøy til Egge gård og Stiklestad. Samme reise som Sigrid måtte ta for over 1.000 år siden da hun ble tvangsgiftet bort til Trøndelagen i et strategisk maktspill. Hun reiste i båt. Vi valgte sykkel som fremkomstmiddel. Episodene kan ses her:

Episode 1: Hvem var Sigrid
Episode 2: Kvinnerolle og dagligliv
Episode 3: Reisen
Episode 4: Egge
Episode 5: Sorg og hevn

I 2021 ble serien tatt inn i undervisningen i Harstad-skolen, og Harstad kommune gjør den til en del av sin satsing i forbindelse med markeringen av 1000-årsjubileet for Slaget på Stiklestad.

Det er gledelig at vår journalistikk setter slike spor. 

Sjefredaktøren prøvde seg som lærer på Heggen.

1. -Avsluttet aktivt søk etter 15-åring (75291)
2.  Harstadbedriften fikk krav på 14 mrd. kroner (50.296)
3.  Her er kommunens korona-tiltak (28.000)
4. Politiet ønsker opplysninger om savnede Monika Therese Kristoffersen
5.  Nye smitteverntiltak i Harstad (23.000)

Ikke minst er dette viktig i en tid hvor redaksjonen gjennomgår et generasjonsskifte. Flere medarbeidere har gått av med pensjon, og disse er erstattet av yngre krefter med behov for faglig påfyll. Derfor har vi i 2021 gjennomført følgende:

* Én journalist og én redaktør har gjennomført gravekurs i regi av SUJO. På grunn av korona ble dette gjennomført digitalt over tre samlinger.

* Tre journalister har gjennomført Start-kurs i regi av IJ.

* Fotojournalist har gjennomført kurs i bildebehandling.

* Sjefredaktør bidrar i mentorordningen for journaliststudenter i Bodø, som igjen er kommet på fote. 

Sammen med Sparebank 68 grader nord har vi i 2021 delt ut tre priser:

* Ildsjelprisen

* Kulturprisen

* Idrettsprisen

På grunn av korona ble bare én av disse gjennomført på vanlig måte med gjester og høytidelig utdeling. 

Nominasjoner:

Harstad Tidende er nominert til Polaris-prisen for levende bilder med den historiske dokumentaren "På hjul i Sigrids fotspor". 

De seks episodene er sett av nærmere 50.000, og Harstad kommune har tatt den inn som en del av sitt undervisningsopplegg på ungdomsstrinnet. Serien blir også en del av Harstad kommunes bidrag til 1000 årsmarkeringen for Slaget på Stiklestad.