I 2021 fortsatte den klare trenden mot et stadig mer digitalisert avisprodukt. Andelen av heldigitale abonnenter vokste videre, og ved utgangen av året leste hele 72 prosent av abonnentene iTromsø kun på våre digitale flater. Ikke overraskende har andelen komplettkunder, altså de som har papiravis med tilgang til alle produkter på nett, fortsatt å synke. Papirnedgangen skjer likevel ikke i så høyt tempo som man kanskje kunne ha fryktet.

Den digitale abonnementsveksten var i 2021 om lag dobbelt så stor som frafallet av komplettkunder, noe som førte til at 2021 totalt ble et meget godt abonnementsår. Med de siste årenes abonnementsvekst har mediehusets brukerøkonomi blitt en stadig viktigere økonomisk plattform.

Den gode veksten i digitale abonnenter har ført til at iTromsø kan forbeholde en større andel av sakene kun for betalende lesere. Ved utgangen av året er rundt 70 prosent av iTromsøs saker såkalte «plussaker». I motsetning til året før forbeholdt vi i 2021 også de aller fleste koronasakene kun for våre abonnenter. Stor sett er det bare mindre nyhetsoppdateringer, Feedback-stoffet og meningsstoffet (ledere, kommentarer, leserinnlegg mv.) som nå holdes åpent tilgjengelig for alle på itromso.no.

Økt «plussing» kombinert med den nevnte abonnentveksten ga oss en vekst i plusstrafikken på 45 prosent sammenlignet med året før. Denne veksten var likevel ikke tilstrekkelig til samtidig å kunne øke eller opprettholde totaltrafikken på sidene våre. Selv om den økte plusstrafikken er stor og gledelig, har vi gjennom 2021 registrert en nedgang i totaltrafikken. Tallenes tale er at antall sidevisninger totalt på itromso.no i 2021 endte på samme nivå som i 2019. Riktignok skal det sies at vi våren 2020 hadde eksepsjonelt god (og åpen) trafikk under pandemiens første fase, og dessuten at plussandelen vår i 2019 var lav. Likevel er nedgang i totaltrafikk ikke tilfredsstillende, og noe vi må analysere og åpenbart jobbe med i tiden fremover.

iTromsø er en lokalavis for Tromsø og omegn, som dekker saker som opptar og angår tromsøfolk flest. Vi skal strebe etter å være først ute med saker av offentlig interesse som skjer i dekningsområdet vårt, uten at dette går på bekostning av journalistisk kvalitet. I en hard konkurranse om lokalnyhetene er det viktig å være først, men viktigere er det likevel å være best og å sette lokal dagsorden. iTromsø skal ikke bare rapportere og avdekke hva som skjer, vel så viktig journalistisk oppgave er det å belyse hvorfor det skjer.

Gjennom 2021 har vi hatt som mål å dreie journalistikken i retning av noe færre saker, ved å jobbe mer og lenger med saker og tema vi anser som spesielt viktig for våre lesere å få innsikt i. Vi opplever at responsen på dette er god, og vi ser at det er de godt gjennomarbeidede, unike sakene og sakskompleksene som fører til mest engasjement blant abonnentene, både med hensyn til trafikk og lesetid, i tillegg til at de genererer nye abonnementssalg.

Ett av temaene vi har jobbet mye og grundig med i 2021 er eiendomsmarkedet i Tromsø, kombinert med byutviklingsplanene. Vi bor i en by med det nest dyreste boligmarkedet i landet. Det er store penger i omløp – og det er store penger å tjene. I løpet av 2021 har vi skrevet en rekke saker om de store prisforskjellene som har utviklet seg mellom ulike deler av byen, om den nærmest umulige kampen for førstegangsetablerere og folk med vanlige inntekter å komme seg inn på boligmarkedet i Tromsø – mens andre bygger seg opp store boligformuer. Og ikke minst om de sosiale og økonomiske skillelinjene adgangen til dette markedet er i ferd med å skape. Prisnivået er nå så høyt at stadig færre unge kommer til byen, mens flere velger å flytte.

Som et ledd i dette arbeidet har vi fått utviklet vårt eget verktøy som gjør oss i stand til å overvåke eiendomsoverdragelser og utviklingen i boligmarkedet på en helt annen måte enn vi kunne tidligere. Eiendomsdatabasen er blitt til som følge av at iTromsø har en ansatt med høy kompetanse innen datastøttet journalistikk, i kombinasjon med innleie av utviklere. Gjennom dette prosjektet så vi store muligheter til å satse ytterligere på datastøttet journalistikk ved å ansette en utvikler. Etter «noen runder» har vi fått satt av midler til en slik stilling, og fra april 2022 vil iTromsø-redaksjonen derfor utvides med en egen redaksjonell utvikler. Jeg har stor tro på at dette vil bidra til å utvikle journalistikken vår ytterligere mot analyserende, avdekkende og unike journalistiske saker.

Handlet ulovlig for over 150 millioner kroner

I starten av desember avdekket iTromsø at Tromsø kommune over flere år har handlet varer og tjenester uten lovlige kontrakter. Det startet med at vi fikk tilgang til opplysninger om at avanserte printere var blitt kjøpt inn, til tross for advarsler om at denne kontrakten var utgått over to år tidligere og uten at noe nytt anbud på ny rammeavtale var lyst ut. I stedet inngikk kommunens avdeling for anskaffelser en kontrakt direkte med tidligere leverandør, noe som er et åpenbart brudd på innkjøpsreglementet for offentlige anskaffelser.

Summen for kjøpet uten lovlig kontrakt var ifølge Tromsø kommune 8 millioner kroner isolert til den ene avtalen, men det skulle snart vise seg at kommunen måtte svare for langt mer. For etter iTromsøs avsløringer om den ulovlige innkjøpspraksisen, måtte kommuneledelsen i all hast kartlegge alle sine utløpte rammeavtaler. Svaret var 24 avtaler, der den eldste hadde utløpt for godt over tre år siden, og der den samlede innkjøpssummen var på godt over 150 millioner kroner.

En kommunal innkjøpsskandale var dermed et faktum. Den ble avdekket bare tre år etter at kommunen hadde valgt å etablere et sentralt innkjøpskontor, nettopp for å sikre bedre innkjøpsrutiner. Flere av de ulovlige avtalene som ikke er samfunnskritiske er nå sagt opp og sendt ut på nye anbud. Oppryddingen er i full gang, og i mellomtiden har både potensielle tilbydere og NHO vurdert å melde kommunen inn til KOFA.

Her er en oversikt over sakene i innkjøpsskandalen. Flere saker er, og vil bli, publisert også i 2022, som denne: Innkjøpsskandalen i Tromsø kommune: Eksperter aldri opplevd lignende

Pensjonister sto ribbet tilbake 

I 2021 hadde iTromsø bred og langvarig dekning av den tvungne avviklingen av selskapet KBR, der rundt 50 investorer og pensjonister i Nord-Norge trolig har tapt 60 millioner kroner. Også konkurrenten vår Nordlys dekket saken tett, og konkurransen mellom de to mediehusene om å finne nye kilder og opplysninger i saken, har bidratt til en svært grundig dekning.

I slutten av januar fikk iTromsø tips om at investorer i Nord-Norge hadde tapt store beløp ved å låne ut penger til finansselskapet KBR Capital Partners. Tipset gikk ut på at tromsømannen Steinar Myrland, tidligere dømt for økonomisk utroskap, hadde fått bekjente av ham til å låne ut penger til finansselskapet KBR, ledet av tidligere norgesmester i tennis, Per-Erik Karlsson. Han hadde utvandret til skatteparadiset Sveits etter at selskapet ble tvangsavviklet.

iTromsø fikk tak i en liste med navn over kreditorer, med oversikt over långiverne i Nord-Norge som hadde lånt ut vel 60 millioner kroner til KBR, og som nå hadde levert inn krav i boet til selskapet. Ved å bruke en metode for personsøk, der man innhenter fødselsdato, personnummer, gjør skattesøk, kredittsøk og søk i eiendomsregister, skaffet iTromsø seg en fullstendig oversikt over personene som hadde lånt ut penger. Det viste seg at en stor andel av dem som hadde lånt ut penger var pensjonister, og slett ikke erfarne investorer.

Ved å sammenligne pensjonistenes inntekt og formue med det de hadde lånt ut, oppdaget vi at flere pensjonister hadde tapt hele sin formue i skandalen. Enkelte måtte ta opp lån etter å ha mistet alle sparepengene sine. Vi fikk etter lang kildepleie intervjuet flere av pensjonistene, som fortalte sin historie under løfte om anonymitet.

Vi jobbet også lenge for å få muntlig intervju med Steinar Myrland, som ble utsatt for voldsom kritikk av långiverne i begge avisene. Vi mente det var særdeles viktig å gi Myrland anledning til å imøtegå den harde kritikken. Myrland stilte til slutt opp til intervju i iTromsø.

iTromsø var også først å publisere at saken dreide seg om flere investormiljøer, og at tapene kunne være så store som 300 millioner kroner.

Varaordførerens boligeventyr

Som nevnt har boligprisene i Tromsø skutt i været, med de åpenbare problemene det skaper, også med å hente inn og beholde nødvendig kompetanse i byen. Én av flere prisdrivende faktorer er den sterke veksten i antall sekundær- og utleieboliger. Ifølge NHO leies hele 6 prosent av boligmassen i Tromsø, tilsvarende 2.400 boliger, ut på Airbnb.

Tromsø kan fremstå som et eldorado for boligutleie. En av de største profesjonelle aktørene i dette markedet er kommunens egen varaordfører, Marlene Braathen. I desember publiserte iTromsø saker om varaordføreren og hennes samboer, og avdekket at paret privat og gjennom eget firma nå eier boliger for 45 millioner kroner. I løpet av noen få år har Braathen og samboeren kjøpt seg opp og deretter leid ut en rekke leiligheter i Tromsø, og – inntil pandemien kom – først og fremst i form av kortidsutleie.

I flere saker gjennomgikk iTromsø varaordførerens selskap og økonomi. Vi synes det er høyst oppsiktsvekkende at varaordføreren (og hennes samboer) nektet å bidra til å opplyse leserne – og velgerne – om en rekke problemstillinger. Dermed har vi ikke, i alle fall foreløpig, fått svar på hvor varaordføreren faktisk er bosatt, om samboerparet eventuelt betaler husleie til eget firma, hvordan de håndterer utleie av privateide leiligheter, om leilighetene er godkjent for utleie eller skattemessige forhold rundt utleie og eventuelt også egen leie. Vi har heller ikke fått noen forklaring fra daglig leder – varaordførerens samboer – om hva revisorens anmerkning om at selskapet deres har handlet i strid med bokføringsloven faktisk medfører.

Flere saker er, og vil bli, publisert også i 2022, som denne: Varaordføreren erkjenner å ha leid ut ulovlig

Det kan nevnes at artikkelserien ble til i samarbeid med Senter for Undersøkende Journalistikk (SUJO).

En kommunal hodepine

Dårlig inneklima i kommunale bygg har vært et problem i Tromsø i mange år, med flere rapporter om barn og voksne som sliter med hodepine og luftveisproblemer. I oktober avdekket iTromsø den svært dårlige tilstanden til ventilasjonssystemene i en rekke av Tromsø kommunes bygninger. Allerede to år tidligere hadde kommunen blitt anbefalt å rengjøre kanalene i flere barnehager, skoler og sykehjem. Til tross for at det var funnet store mengder skitt og dessuten mugg i rørene, var likevel kun 2 av 44 inspiserte bygg blitt renset.

iTromsø avdekket at byggforvalteren for skole og barnehager ikke var gjort kjent med undersøkelsene. Heller ikke kommunepolitikerne hadde – til sin store frustrasjon – fått kjennskap til rapporten, som hadde blitt liggende urørt. I etterkant av iTromsø-sakene er det satt av ressurser til å bedre forholdene, både med tanke på inneklima og for å ivareta brannsikkerheten i ventilasjonssystemene.

Her er en oversikt over flere av sakene

Kommunalt sentralkjøkken kostet flesk

Et flertall av politikerne støttet byråkratenes ønske om at matlaging til kommunens eldre skulle tilbakeføres som en kommunal oppgave. Dette skulle ifølge saksfremlegget koste 2,7 millioner kroner, men saksfremlegget var så dårlig at det måtte trekkes. Da kommunen faktisk tok seg bryet med å sjekke den byggtekniske tilstanden til lokalene der det kommunale sentralkjøkkenet var tiltenkt, viste det seg at prislappen måtte tidobles. Administrasjonen la imidlertid ingen andre mulige løsninger enn kommunal overtakelse og flytting av kjøkkendriften til kommunale lokaler på bordet.

iTromsø rullet opp saken i sin fulle bredde, og politikerne reagerte kraftig på den svært mangelfulle saksbehandlingen. Også NHO reagerte og hevdet hele saken var en «lek med tall», og at de rødgrønne politikerne ikke var redelige med regnestykkene bak den politikken de styrer etter. Uansett ideologisk plattform – denne saken ga leserne et innblikk i elendig saksbehandling i en kommunal sektor som år etter år har overskredet budsjettene sine, og som dermed også har påført Troms kommune store økonomiske problemer.

Her er en oversikt over flere av sakene.

Utdelte priser:

iTromsø-prisen «Årets tromsøværing» ble for 2021 tildelt kommunes «vaksinepensjonister». Prisen ble delt ut for 36. gangen, i samarbeid med mediehusets lesere. I sin begrunnelse for prisen skrev ansvarlig redaktør: 

«Hedersprisen «Årets tromsøværing 2021» går til alle som siden i vår har møtt opp dag etter dag, på frivillig basis, for å vaksinere byens befolkning. De aller fleste av dem pensjonister, som til tross for at de egentlig har trukket seg ut av yrkeslivet, har tatt på seg arbeidsklærne igjen og stilt opp for fellesskapet. Som har fylt vaktplan etter vaktplan etter hvert som nye koronavarianter har kommet til og nye runder med vaksiner har vært nødvendig. Og som fortsatt stiller opp.

Vi har mye å takke helsevesenet vårt for i disse dager. I Tromsø har vi også mye å takke de mange pensjonerte sykepleierne for, fra ulike deler av helsevesenet, som sørger for at runde etter runde med nødvendig massevaksinering lar seg gjennomføre. Som tilrettelegger, anviser, ønsker velkommen, beroliger og passer på, som informerer og som altså setter vaksinedose etter vaksinedose på tromsøværing etter tromsøværing.

De har nedlagt en imponerende innsats, og står bak en betydelig del av den felles dugnaden vi alle er så avhengig av nå. De er pensjonister, men som ildsjeler er de langt fra pensjonerte».

Normalt inviteres vinnerne til julelunsj i avislokalet, men dette måtte også i år dessverre utgå av smittevernhensyn. Prisen ble derfor utdelt til et overrasket team med vaksinepensjonister i forkant av nok en økt på vaksinesenteret på Mellomvegen.

iTromsø var for tredje gang medarrangør av Novellecup. Novellekonkurransen er for forfattere med nordnorsk tilknytning og arrangeres i samarbeid med litteraturfestivalen Ordkalotten og Sparebanken Nord-Norge. Tema i 2021 var «kritikk», og vinner av konkurransen og prispremien på 40.000 kroner ble Sanne Mathiassen, mens Roy-Morten Østerbøl tok andreplassen og en prispremie på 10.000 kroner.

PS! Kåringen av både Polarisprisen og Svarte Natta-prisen for 2020 ble utsatt pga. pandemien, og deles først ut i 2022. iTromsø er nominert i to kategorier under Polarisprisen for 2020: 1) Rune Ytreberg og Jan Harald Tomassen (iTromsø) samt Levin Nestvold Jr (Steinkjer24) for «Bondetoppen», i kategorien «Liten avis». 2) Ronald Johansen for bildet «Pølsebua», i kategorien «Foto».

Flere ansatte i redaksjonen har gjennom året deltatt på ulike kurs. Som følge av pandemien har de fleste av disse vært digitale, mens andre kurs, både interne og eksterne, er blitt avlyst eller utsatt. Her er en kjapp oversikt over kurs redaksjonen har benyttet seg av:

• Graveverkstedet til Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og STUP – to medarbeidere på tre digitale samlinger 
  
• SKUP og IJs digitale graveskole – to journalister, flere samlinger
• STUPs masterclass-kurs – flere digitale halvdagskurs
  
• Italienskkurs i Italia – samling over fire uker i Italia for én journalist
  
• Én av våre journalister følger UiT-studie for å lære mer om programmering (python)

Kurs/faglig utvikling som har måtte blitt satt på vent som følge av smittesituasjonen:

• IJ-kurs i datajournalistikk
  
• Internt kurs i økonomijournalistikk for alle PMNN-mediehusene 
  
• Svarte Natta-konferansen – utsatt til våren 2022 
  

Avslutningsvis kan det påpekes at vi i redaksjonen har medarbeidere med spisskompetanse på flere felt, som økonomi, datastøttet journalistikk, podkast, lyd/bilde-redigering, kommentarskriving mm. Dette er unik kunnskap forsøker å legge til rette for at også kommer øvrige i redaksjonen til nytte. Til nå har dette skjedd gjennom råd, veiledning og samarbeid under utviklingen av de enkelte sakene, men her kan vi bli flinkere til å legge til rette for deling av kunnskap på tvers av redaksjonens ansatte, for eksempel gjennom intern kursvirksomhet. 

iTromsø har ikke hatt noen saker til behandling i PFU i 2021. I løpet av året ble vi innklaget én gang for påstått brudd på det etiske regelverket. Saken ble avgjort med forenklet saksbehandling i PFU, da det etter sekretariatets mening ikke forelå brudd på god presseskikk.

Ellers har vi også i 2021 jevnlig hatt henvendelser fra tidligere intervjuobjekter som ber om sletting av saker og/eller bilder. iTromsø sletter svært sjelden tidligere saker og bilder, og har også en meget høy terskel for å endre innhold som for lengst er publisert. Vår oppfatning er at det vi skriver og publiserer inngår som del av vår felles historie (og mediehistorie). Når det er sagt, ser vi at det helt unntaksvis kan avdekkes gode grunner til at hele eller deler av tidligere publisert materiale bør endres eller fjernes fra nett. Vi vektlegger da i særdeleshet faktiske feil, intervjuobjektets alder og/eller evne til å overse konsekvensene av sine uttalelser, sakens generelle offentlige interesse og/eller hvorvidt det publiserte materialet i dag fremstår som unødig belastende.

Vi vet at vi gjør feil innimellom, og at disse feilene blir eksponert for et stort publikum og blir lagt merke til. Vi vet også at tekst og vinklinger kan misforstås eller fremstå upresist, slik at fremstillingen kan få en ikke-tilsiktet virkning eller betydning. iTromsø har i flere tilfeller gjennom året kommet til omforente løsninger med lesere som har vært misfornøyd med vår journalistikk.

1. Under pandemien er mediene en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?

Problemstillingen går rett til kjernen av det journalistiske oppdraget, men jeg kan ikke helt se at pandemien har satt dette oppdraget spesielt på prøve, selv om konsekvensene av en pandemi selvfølgelig er omfattende for mange. Jeg opplever ikke at det har vært problematisk å skulle videreformidle informasjon fra myndighetene på den ene siden, og samtidig holde en kritisk distanse til både opplysningene og til konsekvensene av tiltakene på den annen. 

Myndighetenes beslutninger, både sentrale og lokale, har hatt inngripende følger for folk. Vi har stått i en vedvarende krise, og grunnleggende rettigheter har vært satt på prøve, som folks bevegelsesfrihet og rett til å samles både i private og offentlige sammenhenger. I en slik situasjon er det helt nødvendig at journalistikken bredt ettergår de faktiske effektene av tiltakene, analyserer situasjonen og dessuten søker alternative ekspertkilder.

iTromsø har gjennom pandemien fulgt smitteutviklingen i Tromsø nøye. Vi har hatt en rekke saker og reportasjer på hvilke konsekvenser skiftende lokale og sentrale tiltak har hatt for undervisning, helsevesen, eiendomsmarked, arbeidsmarked og næringsliv. Vi har videre forsøkt å belyse hva som skjer med lokalsamfunnet og enkeltinnbyggere når man over tid står i en slik situasjon. 

Vi har også gjentatte ganger søkt andre, og da fortrinnsvis lokale, «ekspertkilder» for å bedømme tiltakene og de mulige effektene av disse. Når begrepet settes i anførselstegn, skyldes det at knapt noen med stor troverdighet kan påberope seg å være eksperter på koronapandemien. For oss er det likevel – og naturligvis – en avgjørende forskjell på kilder med faglig, vitenskapelig ballast til å kunne uttale seg – og de mange som har brukt året på å google seg fram til løsninger. 

Sistnevnte er ikke journalistiske kilder, og de har heller ikke sluppet til på debattsidene med alskens teorier. Under forutsetning av at innsender kan vise til nettopp relevant bakgrunn, har vi imidlertid vært klare på at motstemmer er viktige – også på debattplass. Et eksempel på et slikt debattinnlegg, er innlegget til dr. scient og forsker Kjetil Elvevold i Tromsø, som har lang fartstid fra legemiddelindustrien, også fra selskapene som står bak et par av koronavaksinene. Innlegget «Dette er eksperimentelle vaksiner, og vi vet absolutt ingenting om eventuelle fremtidige bivirkninger» er for øvrig det desidert mest leste debattinnlegget i iTromsø i 2021.

Det er naturlig nok blitt gjort mange valg gjennom dekningen vår av pandemien, og en del kunne sikkert vært gjort både bedre og annerledes. Om jeg skal trekke fram én ting som vi burde ha ettergått bedre, er det tilbakemeldingene fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), som med en kortvarig topp med 25 innlagte koronapasienter i starten av november rapporterte om fullstendig sprengt kapasitet og utslitte ansatte.

2. En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?

Det korte svaret er at, ja, jeg føler meg trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i Polaris. Nå skal det sies at jeg kun har vært ansvarlig redaktør i et drøyt år, men erfaringene mine er at styreleder og konsernledelse har en svært bevisst holdning til denne problemstillingen. Jeg har derfor heller ikke opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål, verken med tanke på prioriteringer eller veivalg. Jeg opplever styre(ledelse) og konsernledelse som gode og åpne samarbeids- og sparringpartnere. 

Så er man jo en del av et konsern, og med det blir det naturligvis i praksis lagt en del rammebetingelser, som layout på nettsider, analyseverktøy osv. Dette er imidlertid ikke et problem, men både fullt forståelig og nødvendig. Jeg opplever i det hele tatt at Polaris er et konsern der de ulike mediehusene får lov til å ha og beholde sin egenart, og der man anser lokal kunnskap om lesermarkedet (og annonsemarkedet) som avgjørende viktig.

3. Fremtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17–24 år?

Dette har vært et tilbakevendende tema siden jeg startet i avisen på midten av 90-tallet, og sikkert før den tid også. Mye har vært prøvd, både i form av egne ung-redaksjoner og egne ung-sider, uten all verden av effekt. Kanskje skyldes det at satsingene ikke har vært gode nok. Kanskje har ikke timingen vært riktig. En forklaring kan jo også være at unge tromsøværinger ikke bruker avisen avgjørende forskjellig fra den eldre generasjonen.

Vel så mye som egne ung-satsinger, handler det kanskje om stoffmiks. iTromsø dekker for eksempel samtlige skolerevyer, både på ungdomsskolenivå og videregående, noe vi får gode tilbakemeldinger om fra de unge. Videre bruker vi relativt mye ressurser på å dekke populærkultur, som den ukentlige musikksatsingen vår Feedback, der vi hver uke har større intervjuer, lister, albumanmeldelser osv. Feedback har også hatt en egen filmdel, men denne har av ulike årsaker dessverre ligget litt brakk det siste året, og vil forhåpentligvis kunne relanseres i løpet av 2022, muligens i en litt annen form enn tidligere.

Med den nye konsernenheten for redaksjonell utvikling, vil vi forhåpentligvis også kunne få flere svar på hva vi når ut til de yngre aldersgruppene med. 

Samtidig må vi bli langt mer synlig i de mediene, og med de fortellerformene, de unge i økende grad foretrekker og benytter, jfr. Polaris’ trendanalyse. De siste årene har vi strømmet mye idrett, og da i særdeleshet fotball, og vi vil i løpet av første halvår 2022 lansere minst én podkast. Vi må også ha som målsetting fremover å bli langt bedre til å dele relevant stoff, og være mer synlige, på sosiale medier der den yngre generasjonen er, som Instagram og Snapchat. 

Til tross for at pandemien har hatt en «klam hånd» også over 2021, har det vært et spennende og innholdsrikt år både for mediehuset og for meg som sjefredaktør. iTromsø har gjennomført en ønsket justering mot noe færre «lett-klikkbare» saker, men desto mer bruk av ressurser på grundig, gjennomarbeidet journalistikk. Samtidig er det utfordrende at vi, til tross for solid vekst i både abonnementsmasse og plusstrafikk, har sett en nedgang i totaltrafikken.

Året er det første hele året undertegnede har vært ansvarlig redaktør for mediehuset (konstituert til midten av oktober, deretter som fast i rollen). Jeg opplever iTromsø-redaksjonen og avisens øvrige redaksjonsledelse som meget kompetent og motivert til å drive fram våre kommende redaksjonelle satsinger. 

___________________

Trond Haakensen
Ansvarlig redaktør,
Mediehuset iTromsø