Nettstedet skal ha et «Vesterålen-perspektiv» i de aller fleste sakene vi skriver. Noen ytterst få ganger har vi et Nordlands-perspektiv.

VOL har gradvis skiftet redaksjonelle prioriteringer de siste årene. Fra å ikke ha en klar strategi på hvilke stoffområder vi prioriterte, fokuserte vi stadig mindre på det som ikke ble lest. I 2019 startet vi å tone ned kulturdekningen, fordi dette var stoff vi ikke fikk særlig respons på. Denne tilnærmingen holder vi fortsatt fast på. Selv om vi skriver en og annen kultursak, blir det aller meste av kulturstoff dekket i form av anmeldelser, og i noen tilfeller bildekaruseller.

 I 2020 reduserte vi lengden på fronten til 44 saker. Vi har også blitt mer selektive med hvilke saker som skal ligge på topp, der kriteriet er at toppsakene skal ha en bærende nyhetsverdi. Dersom de går bra trafikk-, og salgsmessig, får de også lenger liggetid i toppen. I fjor kjørte vi en enda hardere linje når det gjelder denne tilnærmingen. Kravet om at saker skal ha nyhetsbærende poeng, skulle veie enda tyngre.  Vi har også vært enda mer slaviske på at sakene på front, så langt det er mulig, ligger i rett rekkefølge i forhold til hvor godt de går trafikkmessig.

Strategien gjelder også de øvrige sakene på front, som må ha et klart nyhetspoeng for å i det hele tatt bli publisert. Flere typer saker som for bare et år siden ble sett på som toppsaker, havner nå i nyhetsstudio i stedet.  Denne tilnærmingen har betalt seg. VOL har gått fra å være et nettsted med mye kvantitet, og litt kvalitet, til i hovedsak være forankret i en viss kvalitet. 

Det er fire år siden VOL startet med betalingsmur. Målet var å stabilisere seg på 5.000 abonnenter i 2020. Ved utgangen av 2021 hadde vi 5.430 abonnenter.

I likhet med i 2020, dekket vi pandemien vesentlig, men med et litt mer kritisk søkelys enn tidligere. En sak om daværende rådmann i Hadsel som arrangerte nachspiel på rådhuset i en smitteutsatt periode, skapte enormt engasjement hos våre lesere. Med over 9.200 sidevisninger var saken blant årets mest leste. Vi har også løftet oss betraktelig på featurereportasjer av typen human touch. Flere av sakene i denne sjangeren var blant årets mest solgte.

En mer målrettet videosatsing enn tidligere, gav også gevinst i form av gode trafikktall og salg. VOL satte også dagsorden ved flere anledninger i 2021. En grundig sak om en utvist elev i grunnskolen, gjorde at kommunen til slutt innrømmet at de hadde gjort feil og ikke fulgt regelverket godt nok. Flere kritiske saker om kommunens avgjørelse om å si opp den såkalte PPD-avtalen, bidro nok til at kommunen etter hvert snudde i sitt syn på saken.

VOL  har i lenger tid prioritert å være gode på særlig krimstoff og blålysstoff. Og ellers solide innen sport, politikk og myke, personrelaterte saker. Dessverre var vi nok ikke like gode innen krim og blålysstoff i fjor som vi burde. Dels fordi konkurrenten vår har blitt atskillig bedre, og at vi har hatt utfordringer med bemanning, men også fordi vi ikke har klart å utvikle oss tilstrekkelig på disse feltene. Et punkt der vi har sakket litt akterut, er oppfølging på blålys-saker og ulykker.

Ellers ble vi mer bevisste på å ha gode og relevante bilder på fronten i fjor. I større grad enn tidligere strebet vi etter å bruke ferske bilder på så mange saker som mulig, i stedet for å ty til gamle arkivbilder. Dette er et langt lerret å bleike, men vi er på god vei.

Flere av VOLs mest leste og solgte saker i 2020, og første halvdel av 2021, var videosaker. Dette er en trend som vedvarte ut året. Frem til sommeren var majoriteten av videosakene dokumentarer og fyldige reportasjer. Utover høsten var det meste av videoer rene nyhetsinnslag og standard nyhetsreportasjer. VOL har aldri hatt så hyppig frekvens på videosaker som vi hadde høsten 2021. Siden levende bilder er en vesentlig del av vår satsing, er vi svært tilfreds med det.

VOL løftet også satsingen på feature og human touch-reportasjer i fjor. To av disse sakene var blant årets mest solgte.

 VOL har journalister på hver dag mellom klokka 06.30 og 22.00. I tillegg blir nyhetsbildet overvåket frem til midnatt, i tilfellet akutte hendelser. Prinsippet er det samme i helgene, der vi har vaktsjefer på fra 0,6.30 frem til midnatt. VOL har også tilgang på personell som kan rykke ut til ulykker og andre blålyshendelser på både kveld og dagtid, og noen ganger nattestid, hele året.

Redaktørskifte: Geir Bjørn Nilsen fratrådte sin stilling som ansvarlig redaktør i januar 2021. Daværende fungerende redaktør, Vidar Eliassen, ble i den forbindelse konstituert som ansvarlig redaktør. 

VOL delte ut fire eksterne priser i 2021, som egentlig skulle deles ut året før. Dette var prisene for Årets Journalist, Årets reportasje, Årets bilde og Årets sak på papir. Sistnevnte sjanger er med fordi prisutdelingen er gjeldende for alle de tre Polars-avisene i Vesterålen, inkludert Vesterålens Avis og Andøyposten.

Vi delte også ut en ekstern pris, nemlig Årets Vesteråling. Prisen går til en vesteråling som har satt Vesterålen på kartet, belyst noe som får oss til å tenke, eller å ha skapt arenaer der man møtes på tvers av kommunegrenser. Vinner ble mesterkokken Halvar Ellingsen, for sitt arbeid med restauranten Kvitnes gård. Og for å ha brukt sin uredde stemme under pandemien, der han talte politikerne midt imot når det blant annet gjaldt koronarestriksjoner.

Målet er å utøve en kritisk journalistikk, men samtidig som man i et lite samfunn må fungere godt sammen med både kilder og dem som utsettes for kritisk journalistikk.

VOL ble ikke klaget inn til PFU i 2021. Vi var dog nære ved en anleding. Vi publiserte en artikkel om en mann fra Vesterålen som ble dømt til syv års fengsel for overgrep mot egen stedatter. Vedkommende krevde at saken skulle behandles av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Fordi saken var upresis, i tillegg til at den fornærmede ikke var informert om kravet om gjenopptakelsen før publisering, valgte vi å ta saken av front. Vi inngikk en minnelig ordning med jentas familie og la ut en beklagelse på våre nettsider. 

Denne episoden gjorde at vi skjerpet våre internrutiner når det gjelder gjennomlesing og vurdering av upubliserte retts- og krimsaker.

Ellers fikk vi knapt reaksjoner på våre etiske vurderinger i løpet av året. Noen vil kanskje si at vi er for forsiktige i vår dekning av krevende saker. Ja, vi tenker oss godt om, samtidig tar vi flere vurderingsrunder på det etiske for å være på den sikre siden. Vi er for eksempelvis svært nøye med at alle involverte parter får uttale seg i saken.

I noen tvilstilfeller har vi også kontaktet Norsk Redaktørforening for å få råd om hva som er den mest farbare veien. Dette har vist seg å være en god veiviser for oss.

Ellers vokter vi oss vel når vi får inn krasse leserinnlegg, og passer på å hente inn tilsvar, og i noen tilfeller samtidig imøtegåelse, der vi mener dette er nødvendig.

1.
Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?

Det er ikke tvil om at vi, i likhet med andre mediehus, får store mengder pressemeldinger fra kommunene i forbindelse med korona. De aller fleste av disse blir publisert, og noen ganger bygger vi ut saken med å følge opp. Majoriteten av kommunene i regionen har egne kommunikasjonsrådgivere. Å få noe særlig mer fra de kantene utover det som blir presentert i pressemeldingene, er ofte vanskelig. Da må vi gå til andre kilder. VOL har delvis ivaretatt den kritiske journalistikken i pandemien, men ikke så godt som vi burde. Det henger også sammen med at det tross alt har vært moderat smitte og få alvorlige sykdomsforløp i den forbindelse. Vi har også vært opptatt av å fortelle historiene til de som blir smittet, selv om det er få som ønsker å stå frem.

Når det gjelder å være en kritisk  arena for debatt, har det vært forsvinnende få koronarelaterte innlegg fra våre lesere i 2021. Men det viste seg at flere av innleggene/kronikkene som vi publiserte, skapte mye engasjement. Fjorårets mest leste innlegg, var en kronikk fra kommunelegen i Bø. Hans bitende kritikk av myndighetenes håndtering av pandemien, ble årets mest leste innlegg.

2.
En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?  

Jeg har full tillitt til at min styringsrett som redaktør blir respektert i mitt konsern. Jeg har også fått forsikringer fra styreleder om at innblanding fra den kanten er uaktuelt. Foreløpig har jeg ikke opplevd innblandinger fra verken styret eller andre instander i konsernet i redaksjonelle spørsmål. Jeg mener selv at jeg står fritt til å selv gjøre redaksjonelle prioriteringer og valg.

Det har vært noen innspill angående sjangere og lignende om hva som kan være lurt å satse på. Slike tilbakemeldinger er slik det skal være, og ikke minst ønskelig fra min side. For det er heller ikke bra når eierne aldri lar høre fra seg.

Min erfaring er at Polaris er flinke til, og bevisste på, at redaktørene får gjøre egne valg og trakke opp egne redaksjonelle stier. 

Jeg fulgte selv oppstyret i Nidaros der styreleder blandet seg inn i redaksjonelle spørsmål, og syntes at debatten som kom i kjølvannet var svært viktig og bevisstgjørende.

Jeg tror ikke at noe tilsvarende kunne skjedd i Polaris Media, og jeg er ganske sikker på at mine redaktørkolleger er enig i den påstanden. Dersom jeg likevel hadde havnet i en slik situasjon, der eierne la føringer, eller i verste fall presset meg til å ta visse redaksjonelle avgjørelser, hadde jeg gjort det samme som Nidaros-redaktøren og fratrådt min stilling prompte.

3.
Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?

VOL har hatt flere interndiskusjoner om hvordan vi kan bli flinkere til nå ungdommer, men har ikke hatt en langsiktig og strategisk plan for hvordan vi skal gjøre det i løpet av mine knappe åtte år i bedriften. Høsten 2020 startet vi opp et prosjekt med to fulltidsansatte, der nettopp ungdom som målgruppe sto i fokus. Prosjektet ble dessvere aviklet på vårparten i fjor. 

Vi tok noen bevisste grep for å komme tettere på ungdom i fjor. Vi ansatte en 17 år gammel sommervikar, som senere ble fast freelancer for oss. Hun har et stort nettverk innenfor ungdomsmiljøet. Det gjør at veien til unge kilder er kortere enn den har vært på flere år. Vi har også ansatt en ung videojournalist som vi ser når unge kilder lettere enn våre faste journalister. Han bidrar også til at vi også kan fortsette vår satsing på levende bilder

Å få inn yngre medarbeidere tror jeg er helt avgjørende for å lage relevant ungdomsstoff.

Samtidig er mitt inntrykk at ungdom, og i dette tilfellet de mellom 17-24, i stor grad er interessert i same type nyhettstoff som VOLs mer garvede lesere. Forskjellen handler ofte om hvordan sakene blir presentert, og særlig i sosiale media. Skal man nå ungdommen i dag, er det nødvendig med en sterk sosialmedieprofil. VOL har nylig tilsatt en medarbeider i staben med dette som spesialfelt.

Samtidig er det et stykke å gå før VOL har en god og bred ungdomsdekning. Dette henger sammen med at vi ikke har hatt en god nok plan for å nå denne målgruppen i løpet av min tid i bedriften. Med de nevnte grepene som er nevnt over, og en klar målgruppestrategi, skal vi jobbe iherdig for å tiltrekke oss flere unge lesere. Og ikke minst holde på dem.

VOL har et forholdsvis godt utviklet filter for å luke bort falske nyheter og hadde heller ikke utfordringer på det området i 2021. Det nærmeste vi har kommet problemstillingen i så måte, er ett og annet leserinnlegg som er langt over i konspirasjonens verden.

Med tanke på kildebruk hadde vi flere diskusjoner om hva vi kan gjøre for å få mer kildebredde, og særlig blant kvinner, uten at vi konkluderte med et endelig svar utover det å være bevist på problemstillingen. Vi har fortsatt et godt stykke vei å gå på dette område. Vi ender alt for ofte med mange av de samme, og dessverre, overbrukte mannlige kildene i en del saker.

Ved et par anledinger har vi også diskutert bruken av barn som kilder. Denne aldersgruppen blir ofte brukt i underholdningsøyemed i håp om at de skal si noe gøyalt, men slik trenger det ikke alltid være. I forkant av Stortingsvalget publiserte vi en serie der ulike aldersgrupper fikk uttalte seg om forventninger til valget I den forbindelse intervjuet vi flere barnehagebarn. Denne saken ble fremmet av Landslaget For  Lokalaviser som et eksempel på hvordan man kan tenke annerledes.