Fjordenes Tidende

Fjordenes Tidende ble etablert i 1910, og fylte dermed 111 år i 2021. I 20 av disse årene har Erling Wåge vært ansvarlig redaktør. 2021 ble dermed et spesielt år for Fjordenes Tidende da Erling 30. september hadde sin siste dag på jobb. Hele 34 år hadde han da til sammen tilbrakt bak skrivemaskin og tastatur i avisa som nå dekker kommunene Kinn, Stad, Bremanger og deler av Vanylven. Redaksjonen i Fjordenes Tidende består av fire faste journalister, en redaksjonssjef/journalist og en redaktør. Men alle gjør stort sett alt, og det er viktig for oss at vi deler kunnskap og kompetanse. Gjennom 2021 er vi godt fornøyde med mye. Vi har levert en større gravesak som fikk konsekvenser, vi har laget podkaster og videoreportasjer, vi prøvde oss på livesendinger da vi hadde valgstudio i september, vi feiret digital 17. mai i samarbeid med tre kommuner og vi har streamet lokalfotballen. Og så har vi selvfølgelig lagd magasin, tatt bilder, intervjuet folk og publisert saker på nett og papir. Selv om vi opplever at komplett- og papirabonnentene sakte blir færre, er vi glade for å se at vi klarer å bite fra oss på nett. I 2021 har 718.636 unike brukere stått for 16.158.496 sidevisninger på fjt.no. Samlet for hele året har fjt.no tredje flest unike brukere etter smp.no og rbnett i PMNV, men vi må se oss slått på sidevisninger av Møre-Nytt.

 

 

 

 



Fakta
Samlet opplag 4587
Utgiversted Måløy i Kinn kommune
Ansvarlig redaktør Erling Wåge fram til 1. oktober. Fra 1. oktober konstituert redaktør Svanhild Breidalen.
Kinn, Stad, Bremanger og Vanylven kommuner
Kommer ut Tirsdag og fredag
Daglige lesere totalt
9800
Daglige brukere på nett
6100
Daglige brukere på mobil
4900
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 3750
  • Redaksjonelle årsverk
  • 6
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 102
  • Antall kommentarer
  • 0
  • Antall innlegg på nett
  • 570
  • Refuserte innlegg på nett
  • 55
  • Antall gjestekommentarer
  • 40
  • Antall leserinnlegg
  • 550

    Mål og prioriteringer

    For Fjordenes Tidende er det viktig å være synlig og engasjert i lokalsamfunnet. Vi skal være nær, tett på og bry oss. Målet er å sette dagsorden, ha saker som engasjerer, vise fram vanlige folk i avisa, ha variert kildebruk og la så mange som mulig få komme til orde.  Vi vil speile samfunnet, fortelle suksesshistoriene, men også synliggjøre det som ikke lykkes. 

    Det er et mål for oss å være raskt ute med det som skjer, og så følge det opp. Vi holder et høyt tempo i redaksjonen, og er dermed sårbare for fravær. Men vi øker hele tiden på nett, og i 2021 økte vi sidevisningene med 3 millioner sammenlignet med året før og vi hadde 72.000 flere unike brukere. Målet er å fortsette å øke i 2022. Vi skal selge abonnement på nettsakene vår, og tilby nok sidevisninger til at marked har flater å selge annonser på. Vi skal også ha et øye til papiravisa som fremdeles er foretrukket av mange lesere og annonsører. 

    Vi mener selv vi har utviklet oss i 2021: 

    I 2021 lagde Fjordenes Tidende 29 ulike podkastepisoder. 24 av disse var del av adventpodkasten vår Det lyser i stille grender, der helt vanlige mennesker kommer i studio og snakker om både fine og vanskelige ting. Siden det var 30 år siden nyttårsorkanen lagde vi også en podkastserie i tre deler om orkanen, og møtte igjen personer som bokstavelig talt stod i stormen i 1991/1992.

    Adventspodkast

    Nyttårsorkanen:

    Episode 1

    Episode 2

    Episode 3

    Vi brukte mer levende bilder og lager flere videoreportasjer enn før:

    Her forteller Ellen Sture (94) fra Måløy om opplevelser under Måløyraidet og andre verdenskrig.

    Livesending

    I september prøvde vi oss på livesendinger da vi hadde valgstudio med tre timers direktesending fra valgvaken på valgnatta i september. Redaktøren og to journalister deltok for å få dette til. 

    Valsending i opptak her

    Streaming av lokalfotball

    Vi streamet alle fotballkampene til Måløy Fotballklubb både hjemme og borte gjennom sesongen. 

    Webkamera

    Vi prøvde å bruke webkameraene våre mer aktivt i egen dekning. Fjordenes Tidende har webkamera på Vestkapp, Kråkenes fyr, Måløy by og havn, Måløybrua (vindmåleren), Hjortefarmen på Nave, og to på Nordfjordeid havn. Under ekstremvær og hendinger på havet kommer webkameraene godt med. 

    Magasinproduksjon

    Vi produserte færre magasin enn i et vanlig år ettersom store arrangement som Måløydagene, Elvisfestivalen og Havfiskefestivalen ble avlyst. Magasinene som ble produsert var Havsalt sommar, Jul i Måløy, Eit hav av moglegheiter (i samarbeid med Firdaposten) og Hus & Heim (for Nordfjordsamkøyringa). 

    Store jul og påskenummer:

    Men vi fikk til våre store, gode julenummer (72 sider) og påskenummer (56 sider). Stikkord er mennesker, ansikt og personlige og sterke historier.  


     


    Legg til i min rapport

    Avisens samfunnsrolle

    En lokalavis skal ikke bare underholde. Vi har også et ansvar for å informere, tilby en arena for debatt og passe på at de som sikter med makt forvalter den på riktig måte.

    At Fjordenes Tidende har bidratt til å passe på makta har vi et spesielt klart eksempel på i 2021. Da en varsler prøvde å si fra om at det foregikk systematisk mobbing og trakassering av flere ansatte på en fylkeskommunal arbeidsplass i Måløy, ble dette snudd til arbeidskonflikt og en personalsak mot ham, og han måtte slutte på dagen. Det var ikke før Fjordenes Tidende begynte å grave at denne saken kom inn på rett spor, og personalsaken ble omgjort til et varsel og behandlet på rett måte. Det endte med at til sammen seks personer på denne arbeidsplassen varslet, alle fikk medhold, ledelsen det ble varslet mot har sluttet og fylkeskommunen må endre rutinene på varselsaker som følge av dette. At det var Fjordenes Tidende sin fortjeneste at denne saken fikk riktig behandling til slutt, blir trukket fram i Varslingsutvalget i Vestland sin rapport. 

    Vi stiller ellers med journalist på alle formannskaps- og kommunestyremøter i Kinn, Stad og Bremanger, og mener det er viktig å være til stede der, samtidig som en også må lage journalistikk på konsekvensene og de som rammes av det som bestemmes. Vi har hatt, og har fremdeles, en konfliktfylt politisk situasjon i Kinn med at det er stor motstand mot nye Kinn kommune (tidligere Vågsøy og Flora). At det er ulike holdninger til, og agendaer for, kommunen preger også politikken og de politiske møtene, og kommunikasjonen rundt politikken. 

    I dette sakskomplekset er det lett som lokalavis å bli utsatt for det som kan kalles falske nyheter eller forsøk på å vri en sak inn i sitt perspektiv. Det er ikke alltid like lett å oppdage at det er forsøk på å villede, men vi prøver å grave etter dokumentasjon selv om de som kommer med «nyheten» ikke ønsker å gjøre dette tilgjengelig for oss. 

    Det har også blitt forventninger til rask informasjon på nett ved hendelsesnyheter. Det er viktig for lokalsamfunnet med rask og oppdatert informasjon om ulykker, kriminalitet, brann, stengte veier, redningsoppdrag og ekstremvær.  Vi følger mange operasjonssentraler og meldingstjenester på Twitter, og passer på å få disse fort ut - med relevant oppfølging så snart vi kan. Vi får tilbakemelding på at leserne våre setter pris på dette, selv om det ikke alltid er like lett å nå disse målene uten en fast kveldsvakt. Men hendelsesnyhetene er ekstremt viktige, og er blant det aller mest leste på fjt.no. 

    I mediene generelt er det nok lett å gå rett til de kjente og kjære kildene, der man vet at man får svar og får en sak. Vi er helt sikkert ikke flinke nok til å gå utenom hovedveien her, men jobber med saken. Spesielt er vi obs på bruken av kvinnelige kilder etter at vi drev reportasjeserien Likestilt i nesten to år. Jevnlig setter vi enkelte ordførere i bilde- og kildekarantene i avisen. 

    En annen sak vi er stolte av er da vi satte fokus på utfordringene med at utdanningene ungdommen ønsker å ta ikke er der de bor. Mathilde og Henriette fra Måløy stod uten studieplass sammen med 14 andre som ønsket seg til nærmeste linje for påbygg, som er Nordfjordeid. I hele Vestland fylke stod 125 uten plass på påbygg. Etter flere oppslag og langvarig mediedebatt snudde fylkeskommunen, som egentlig ønsket å bygge ned tilbudet, og opprettet tre nye klasser, en av dem ved Eid vidaregåande skule på Nordfjordeid. 


    Legg til i min rapport

    Priser, etikk og journalistfaglig utvikling

    Fjordenes Tidende har ikke mottatt noen priser i 2021, og vi har heller ikke vært meldt inn til PFU. Vi tar etikkdebatten i redaksjonen jevnlig, både på sak-til-sak-basis, men også som litt mer faglige diskusjoner. Evaluering av egen innsats i redaksjonen skjer i redaksjonen, vi diskuterer, skryter og kommer med konstruktiv kritikk. Vi deltar sjelden på kurs, men prøver å lære av hverandre. Vi gleder oss til det redaksjonelle kompetanseløftet i Polaris Media i 2021. 

    Legg til i min rapport

    Spørsmål fra stiftelsen

     

    1.Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?

    Dette kan absolutt komme i veien. Fjordenes Tidende inntok i mars 2020 en rolle der vi ønsket å bidra i den såkalte «dugnaden», og la flesteparten av koronasakene åpent ut. Vi mente det var vår samfunnsrolle. Og det var i det starten. Men etter hvert er det ikke er så prekært å få vite nøyaktig antall smittede og hvor de er. Vi har fått omikron, og dugnaden har endret karakter til at vi skal passe på å bli smittet til riktig tidspunkt så helsevesenet ikke blir overbelastet og fraværet på arbeidsplasser for fort stort. Da er det vanskelig å stramme inn igjen, og få lesere til å forstå at endret fokus for pandemien er endret fokus også for mediene. Vi lager pluss-saker og saker med kritisk vinkel på lokale prioriteringer, men de åpne sakene er nok fremdeles i overtall.  

    2. En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?  

    Dette føler vi oss helt trygge på i Fjordenes Tidende. Vi har aldri opplevd noen form for innblanding, og føler selvråderetten står sterkt. 

    3. Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?

    Fjordenes Tidende prøver på de tradisjonelle flatene, papiravis og fjt.no, å lage saker med og for ungdom, og tar imot alle tips om gode saker som dukker opp her. Vi har i vår faste kommentarspalte «Stemplar ut» alltid et sett med ungdommer engasjert som skribenter. De har én kommentarartikkel i måneden. Vi er aktive på Facebook, Twitter og Instagram, men anser sistnevnte som viktigst for å nå de litt yngre. Vi er ute på alle skoler og underviser om avisproduksjon og medier. Vi dekker alle hjemflyttings- og ungdomskonferanser som Framflyt og Heim i haust, og lar ungdommen komme til orde. Vi streamer Framflyt-konferansen som elevene ved Måløy vidaregåande skule arrangerer. 


    Legg til i min rapport