Papiravis vil eg påstå at vi er svært gode på, men nettavis var i starten av året nytt for dei fleste av oss. Men med pågangsmot og iver sette vi i gang. Det var mange nye program og verktøy å setje seg inn og ein heilt ny kvardag for oss alle, men vi har gjort eit kvantesprang når det gjeld det å nytte teknologien. Vi har på alle måtar hatt ei positiv utvikling gjennom heile året. Sjølv om mykje er nytt, så er det framleis den gode journalistikken i botnen som er viktigast. Vi vil halde fram med å ta pulsen på Stranda og Sykkylven, skrive om smått og stort og vere kritiske når det trengst. Vi skal opplyse, underhalde og skape engasjement. Nyss ønskjer å vere tett på innbyggjarane i området vårt, finne dei gode historiene og høyre om kva som engasjerer. Nyss har fått ein god start, og det er gledeleg at den nye avisa har blitt svært godt tatt imot av både strandarane og sykkylvingane. Det gir ekstra energi og motivasjon. For dei fleste aviser er det nok korona som har gjort 2021 spesielt, medan det hos oss vart eit annleisår på så mange måtar. Vi har vore samla på kontoret i Sykkylven, medan ein journalist har halde til på Stranda-kontoret, og så har vi vore samla alle, to dagar i veka. I desember starta vi med heimekontor, noko som i denne korte perioden har fungert fint for oss. 

Året 2021 blei avslutta med heimekontor.

Redaksjonell målsetnad nummer ein for tida framover, er å kome oss endå meir på plass der vi skal vere. Vi skal få endå fleire til å bruke nettsidene våre og styrke posisjonen vår som nyheitsstad nummer ein for Stranda og Sykkylven. I 2022 ønskjer vi også å ta i bruk meir streaming og video for å fortelje dei gode historiane. Dette «snusa» vi på i 2021, og planen er å verte mykje betre på det.

Avisa si samfunnsrolle

Som heilt ny avis, så har vi måtta finne rolla vår på ny. Det å dekke to kommunar, og plutseleg ikkje vere «lommekjende» i heile området vårt, baud på ein del utfordringar. Vi har likevel klart å finne dei gode sakene frå alle delar av dekningsområdet vårt. Vi har mellom anna skrive om legesenteret i Sykkylven, som har fungert dårleg etter at det gjekk frå å vere privat til å bli kommunalt. Den store oppsvingen som næringslivet har hatt som følgje av korona har vore omtalt med ulike vinklingar, og vi har følgt opp politiske møter i begge kommunane. Korona har ført til at mange møter har gått digitalt, men for å kjenne meir på pulsen, og ikkje minst for å vise ansikt, har vi møtt opp fysisk når vi har hatt høve til det. Mange sender oss lesarinnlegg om det som engasjerer, og desse spaltane har spesielt vore prega av politisk debatt og meiningar om lakseoppdrett.

Mange har ytra seg i saka om legesenterkrisa i Sykkylven, og også avisa har retta eit kritisk lys mot kommunen si handtering av saka.

1.

Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?

Vi har valt å ha alle koronaoppdateringssaker opne for alle, medan reportasjer som handlar om korona, der vi har gått meir i djupna, har vore bak betalingsmur. Eg opplever at vi har eit godt forhold til kommunane, spesielt Sykkylven, både når det gjeld oppdatering av korona og anna informasjon som må ut. Samtidig så har det ikkje vore noko problem å «ta andre hatten på», og lage kritiske saker, til dømes rundt vaksineringsopplegget.

Vi vitja 11 år gamle Signy som hadde hatt korona, som den einaste i familien sin. Foto: Monica Aure Fallingen

2.

En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?  

Eg har vore leiar for avishuset berre nokre veker, men så langt opplever eg at eg har full redaksjonell fridom og at eg prioriterer ressursane slik eg meiner er best.

3.
Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?

Sidan vi er i startgropa, har vi ikkje kome i gang med alt vi tenker at vi vil gjere, som til dømes å få inn meir stoff av ungdom, for ungdom. I spalten vår Synspunkt er den yngste skribenten vi har fått med på laget 14 år gamal. Vi prøver å få med oss kva ungdomen driv med, til dømes innan sosiale medium, idrett, aktivitetar og hobbyar, lage saker om dette og dermed gjere Nyss meir aktuell for denne gruppa. I spalten Flaskeposten portretterer vi ofte ungdom i denne aldersgruppa. 

Nyss bruker mest Facebook av sosiale medium, men også Instagram, der vi når eit yngre publikum. Planen er også å kome oss på Snapchat, men vi må gjere det når tida er der for å gjere det skikkeleg. Gjer vi det «halvvegs» vil det truleg ha motsett verknad av det vi ønskjer.

Nyss ønskjer å vere tett på det som skjer og omtale både spesielle og kvardagslege hendingar. I denne reportasjen, laga av Christine Fohlin Verneland, får ein vere med på lamming.

Prisar

Som ny avis har vi ikkje hatt høve til å motta prisar i 2021.

Journalistfagleg utvikling

Dette året har alle våre tilsette utvikla seg svært mykje. Dei som kom frå Sunnmøringen har slutta, medan dei som var att frå Sykkylvsbladet har måtta snudd tankegangen på mange måtar. Frå å vere rein papiravis, har vi jobba hardt med å stadig lage ei betre nettavis. Vi har hatt mange kurs innan Polaris-system og -verktøy dette året, det har eigentleg vore litt for mykje å ta inn på ein gong. I haust begynte tilveret å bli rolegare, og vi hadde kapasitet til å lære meir. Eit stort høgdepunkt var å få besøk av dei redaksjonelle utviklarane Øyvind Brunvoll og Stine Olsen, og analytikar Morten Utstrand. Dei lærte oss mykje, og i tida etterpå har den nye lærdomen vist godt att i utviklinga vår på nett. Stadig fleire brukar Nyss si nettavis, og vi slår våre eigne rekordar gong etter gong. 

Elles var to av journalistane på NJ sin journalistkonferanse i Bergen. Alle tilsette var påmeld LLA sitt landsmøte, men dette blei utsett til 2022 grunna korona.

Etikk

Vi hadde ingen PFU-saker i 2021. Eit etisk dilemma som stadig dukkar opp i ulike former, er nære saker der kjelder kjem med skuldingar mot kommune,  behandlingsinstitusjon, barnevern osv., der motparten ikkje kan svare fullt ut grunna teieplikt. Vi har ikkje opplevd at nokon har prøvd å villede oss med «falske nyheiter», eller forsøkt å lure redaksjonen. Men no og då blir vi kontakta av kjelder som har andre verkelegheitsoppfatningar enn dei fleste andre, som ønskjer saker på trykk som handlar om til dømes kommuneleiarar som er narssisistar/psykopatar, myndigheiter som utset befolkninga for stråling og diverse konspirasjonsteoriar. Som ny avisleiar, har eg fått ein og annan kommentar om korleis avisa burde vere. Kva som burde ha vore prioritert på framsida, kven som bør og ikkje bør få spalteplass, og beskjed om å ikkje «la meg lure» av namngitte personar som vi omtalar. Eg har fått «bestilling» av leiarkommentar, der sjølv overskrifta var gjort klar! Personane har sjølvsagt fått beskjed om at det redaksjonelle er det redaktøren som avgjer, og har dei meiningar dei vil ha fram så er debattspaltane våre opne for dei.

Når det gjeld kjeldebruk ser vi at det er lett å bruke dei som kontaktar oss «og hoppe over gjerdet der det er lågast». Og ofte er det godt vaksne menn som har sterke meiningar og kjem til oss. Men vi forsøker å ha eit bevisst forhold til dette, og tenke over fordelinga når det gjeld mellom anna kjønn, alder, etnisitet, legning, status, samfunnslag og kvar i området kjeldene kjem frå.

Solveig Årdal stod bak tekst og foto i denne artikkelen som handlar om Pride, der lokale «skeive» personar blei intervjua.