Samtidig har vi som lokalavis en viktig oppgave i å speile lokalsamfunnet, og stimulere til god og saklig debatt. Vi skal engasjere, samle og utfordrende. Vi ønsker å være et nyskapende mediehus, som hele tiden leter etter de gode historiene. Vi skal fortelle våre historier på en måte som gjør at vi når lesere i alle aldre. 

En viktig oppgave for en avis er å nå ut til et størst mulig publikum med kvalitetssikret fri og uavhengig journalistikk. 2021 ble i så måte et svært godt år for Romsdals Budstikke med opplagsvekst, trafikkvekst, kraftig vekst i Pluss-trafikken og lansering av nye redaksjonelle satsinger.

I 2021 var det en rekke store nyhetshendelser. Samtidig var det Stortingsvalg og det første hele året med pandemi. Periodevis var det strenge smittevernrestriksjoner, og utstrakt bruk av hjemmekontor. Dette gjorde det vanskeligere å samle mennesker i en sal eller et rom og vi måtte lete etter andre måter å samle folk på. Mye av dette ble løst digitalt, både internt og eksternt. Mediehuset gjennomførte samtidig et kompetanseløft på levende bilder.

MFK i Europa. Molde FK kvalifiserte seg høsten 2020 til utslagskamper i Europa League. Disse kampene ble spilt i Spania og Tyskland vinteren 2021. Romsdals Budstikke brukte disse kampene som piloter på å lage egne studiosendinger. Dette var direktesendinger på opptil tre timer hvor vi hadde med aktører på link fra fire ulike lokasjoner. Slik vi smalet ulike inntrykk og historier rundt det som var en historisk fotballvinter for Molde og Romsdal. Direktesendingene hadde svært gode seertall, og ble viktige kompetanseprosjekt for Romsdals Budstikke.

Se vårt MFK-studio og hør Rekdals analyse

Valgstudio 2021. Romsdals Budstikke har tradisjon for å arrangere valgdebatter i valgår. Grunnet smittevernsbegrensinger ble det vanskelig i 2021. Mediehuset lagde da en serie med direktesendte debatter om ulike tema som samferdsel, sjukehus og sentralisering. Debattene samlet fylkets toppkandidater, og ble publisert samtidig med nye meningsmålinger. Dette var politisk stoff som engasjerte. Seertallene var gode, og enkelte av de store debattsakene under valgkampen hadde sitt utgangspunkt fra vårt valgstudio. 

Valgstudio direkte fra Romsdalsgata

Løft de menneskelige historiene. Romsdals Budstikke ønsker å løfte historiene til menneskene i vår region og se den lille mann eller dame som kjemper mot systemet. Spesielt er det givende å kunne bidra til at saker som over tid har vært krevende får en løsning. Gjennom vårt nyhetsarbeid har vi flere eksempel på dette i 2021. Journalist Anita Vingen har jobbet frem to av disse. Den ene omhandlet en kreftpasient som kjempet for erstatning. Denne saken startet med et intervju, og endte med at han til slutt ble tilkjent erstatning. Et eksempel på viktig hverdagsjournalistikk som har stor betydning for de som er involvert.

– Håper pengane kjem medan eg er i live

Romsdals Budstikke lanserte i november 2020 næringslivssatsingen RB24. Denne er en vertikal som vektlegger lokalt næringsliv. Ved lansering hadde vi spesielt fokus på yngre kilder, økt kildebredde og et ønske om å vise bredden i den lokale verdiskapningen. I sitt første år oppnådde RB24 sine trafikkmål, og noterte like under 5 millioner sidevisninger. I tillegg lagde vi fire papirmagasin. En av de mest leste sakene var oversikten over hvem som eier de sentrale byggene i Storgata i Molde. 

Disse eier Molde sentrum

Når en drapssak ryster lokalsamfunnet. En krevende sak for redaksjonen inntraff i november. En ung eritreisk kvinne ble drept, og hennes tidligere ektemann ble siktet for drapet. I et lokalsamfunn der mennesker lettere blir identifisert gjennom bygg og beskrivelser ga dette mange etiske spørsmål. Samtidig var informasjonsbehovet stort. Denne saken er fortsatt under etterforskning. Romsdals Budstikke har i løpet av de siste 3 månedene hatt over 50 publiseringer om saken. I de første dagene hadde Romsdals Budstikke flere direktesendinger på web-tv, blant annet fra politiets pressekonferanser.

Politiet i Molde har pressekonferanse kl 14 - se direkte her

Debatt er en viktig del av lokalavisa. Vi ønsker å være en motvekt til deler av det ordskiftet man kan se på sosiale medier. Debatt på papir har lange tradisjoner, og vi har de siste ti årene jobbet målrettet med å løfte den digitale debatten. Dette inkluderer også bruk av nye plattformer, som for eksempel studiodebatter på web-tv og podkast. Over tid har vi jobbet for å passere 1 million sidevisninger. I 2021 klarte vi det. Oversikten over de mest leste debattinnleggene viser at det er et mangfold av saker som engasjerer i lokalsamfunnet. Det meste leste innlegget ble skrevet av en jordmor ved fødeavdelingen ved Molde sjukehus.

Føden, igjen...

På hvilken måte har mediehuset levd opp til formuleringen i konsernets formålsparagraf om «å være talerør for - og kritisk medspiller til - en positiv utvikling lokalt og regionalt».

Romsdals Budstikke har en selvstendig mening i mange av de viktige sakene for regionen. Vi er opptatt av å styrke regionen, men som mediehus må vi også peke på områder for forbedring. En sentral sak fra 2021 var da Moldes ordfører gikk ut mot skjevfordelingen av koronavaksine. Formen dette utspillet var uheldig, noe avisa også ga tydelig uttrykk for på lederplass. Ansvarlig redaktør deltok på «Debatten» på NRK med bakgrunn i denne lederartikkelen. Dette var den mest leste lederartikkelen i 2021.

Et ufint utspill som svekker Molde

Priser som er delt ut av avisen.

Romsdals Budstikke deler hvert år ut prisen «Årets romsdaling». Redaksjonen nominerer 10 kandidater, og leserne deltar i en avstemning. I år ble det avgitt 2400 stemmer. Vinneren ble musiker Bjørn Tomren som vant konkurransen «Stjernekamp» på NRK.

Han er årets romsdaling: – Har lyst å flytte heim

Det tradisjonsrike kruset til «Årets MFK-spiller» gikk til Fredrik Aursnes. Han hadde høyest gjennomsnittlig poengscore på RB-børsen gjennom sesongen 2021.

Romsdals Budstikke vant to priser i Møre og Romsdal journalistlag sin årlige prisutdeling. De premierte sakene var:

Journalistprisen MRJ 2020 i kategorien nyhet gikk til «Den store strafferabatten» i Romsdals Budstikke. Serien er en undersøkelse av strafferabatt i kommunene i Romsdal tingrett fra 2016-2019, noe som aldri er gjort tidligere i Møre og Romsdal.

Romsdals Budstikkes journalist Kirsti Edøy mottok i feature-kategorien hederlig omtale for reportasjen «Kjærligheten gir oss styrke». Der fikk hun komme tett inn på den spesielle historia til ekteparet Mjåseth Alme.

Romsdals Budstikke vant pris og fikk hederlig omtale: – Dette var utrolig deilig

Romsdals Budstikke har opprettholdt satsingen på lyd, og vår radiokanal 1FM har en rekke ganger vært nominert under Radio Prix. Under Radiodagene i 2021 kunne kanalens medarbeidere endelig juble. 1 FM ble kåret til Årets lokalradio i Norge for 2021.

I samarbeid med redaksjonsklubben ble det høsten 2020 satt i gang et arbeid for å finne rom til små kompetansesamlinger i hverdagen. Kompetansehalvtimen ble lansert på slutten av 2020, og 2021 ble det første hele året hvor vi brukte dette som en arena for korte samlinger. Kompetansehalvtimen er en arena for å ta opp aktuelle etiske problemer, korte metodekurs eller diskusjon. Vi fikk til åtte slike samlinger gjennom 2021.

Tema har vært: Aktuelle presseetiske saker fra PFU, skriv uten vanskelige ord og diskusjon rundt viktige satsinger for redaksjonen.

Ved tre anledninger har vi hatt eksterne foredragsholdere i kompetansehalvtimen:

Mars: Satsing på TTELA dokumentär, nominert i Global Media Awards, ved ansvarlig utgiver Cecilia Frisk i Ttela.

April: Adresseavisens prosjekt «Savnet», ved journalist Alexander Killingberg. 

Oktober: Kompetansesamling i tittelskriving og breaking news, med nyhetssjef Hans-Martin Thømt Ruud fra Dagbladet. 

Viktige kompetanseprosjekt har vært knyttet til Romsdals Budstikkes økende satsing på lyd og levende bilder. Gjennom året har halvparten av den redaksjonelle staben fått praktisk erfaring fra satsingsprosjekt lyd/podkast og levende bilder. Dette har primært vært rundt mediehusets satsinger på poltikk og studiosendinger i fotball. Dette var nyttige erfaringer som bidro til at mediehuset hadde den trygghet som trengs for å kunne gå direkte under drapssaken i Molde i november. 
 
Romsdals Budstikkes redaksjon ar daglige morgenmøter hvor det også er rom til å løfte redaksjonelle spørsmål og egenevaluering. Et flertall av disse møtene ble i 2021 gjennomført digitalt.

Skriftlig evaluering med fokus på statusrapportering og måloppnåelse sendes ut en gang i uka, fortrinnsvis på mandager.

Romsdals Budstikke hadde ingen saker til behandling i PFU i 2021. Vi hadde ved to anledninger dialog som førte til minnelige ordninger. Begge disse sakene ble drøftet i redaksjonen slik at vi skulle kunne ta læring av dem. 

Sentrale etiske diskusjoner:
Vi tar våre egne avgjørelser om identifisering og publisering. Det at en opplysning allerede er ute på sosiale medier, eller at avsenderen er en offentlig etat som politiet fritar oss ikke fra en selvstendig vurdering av etikken rundt en event. publisering. Dette er diskusjoner som vi jevnlig har i redaksjonslokalene. I politisaker hender det at politiet tenker annerledes enn oss blant annet med tanke på etterlysninger med navn og bilde, både i savnetsaker og i kriminalsaker. 

Utstrakt bruk av sitatsjekk og e-postintervju. Vi ser at mange offentlige kilder ønsker skriftlige intervju og/eller ber om sitatsjekk. Vi gjør da en vurdering på settingen, og om kildens ønske forhindrer en løpende nyhetsdekning. En politiker kan for eksempel ikke kreve sitatsjekk for noe som blir sagt fra en talerstol. Når det gjelder e-postintervju kan dette fungere i enkelte tilfeller, men vi ser at en negativ konsekvens ved dette er at man blir avskåret fra å stille relevante oppfølgingsspørsmål. 

Er det noen kilder som får dominere for mye i spaltene? Dette er et spørsmål som alle mediehus bør stille seg. Vi har jobbet for å få større kildebredde. Her er vi langt fra i mål, men dette er en problemstilling som vi jobber løpende med. 

Publisering av ulykkesbilder. Mange av de daglige etikkdiskusjonene handler om publisering av bilder fra ulykker og hendelser. Sentrale vurderinger er ofte om pårørende gjennom publiseringen kan bli varslet gjennom media. Dette argumentet gis stor vekt i alvorlige ulykker som kan ende med dødsfall.

Sletting av arkivmateriale. De siste årene har vi fått flere henvendelser med ønsker om at arkivbilder skal slettes. Slike henvendelser behandles individuelt, og vi ar de siste årene hatt en mer liberal praksis på dette området. Spesielt gjelder dette bilder og intervjuer som er gjort med barn. I nyhetssaker er vi mer restriktive fordi at vi mener at publisert materiale er en viktig dokumentasjon.

Spørsmål 1:
Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?

Pandemien er en felles samfunnsutfordring, ofte benevnt som en dugnad. En sentral problemstilling for mediehusene er å ha et bevisst forhold rundt hva som er vårt bidrag og vår oppgave. Vi ser at det er spesielt på tre områder at mediehusene kan utøve sitt samfunnsoppdrag i en slik situasjon.

• Løpende nyhetsdekning. Det lokale mediehuset er en sentral for faktasjekket informasjon. Dette løste vi blant annet gjennom en løpende live-kanal som gjennom året hadde nesten 500 000 sidevisninger. Se livesendingen her.

• Undersøkende journalistikk og faktasjekk: En av styrkene i Norge er at man har klart å opprettholde en god debatt om tiltak og konsekvenser. I dette landskapet har det vært stort behov for faktasjekk og selvstendig, gravende journalistikk. Denne saka fra vaksineringen i Molde fikk stor nasjonal oppmerksomhet.

• Debatt: Romsdals Budstikke har vært en arena for åpen debatt om koronapandemien. Et av de mest leste innleggene handlet om vaksinestriden mellom Oslo og resten av landet. Det kan leses her.

Spørsmål 2:
En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?  

Som redaktør i Romsdals Budstikke har jeg ikke opplevd press fra eiere eller styret som går på innhold eller åpenbart redaksjonelle spørsmål. Vi er en del av et større konsern, og vi har enkelte samarbeidsprosjekt som vi rapporterer på, og hvor det er konsernfunksjoner som følger opp. Her jobber vi også etter måltall (KPI-er) som vi har satt sammen. Vi opplever at det er stor forståelse for redaktørens rett til å gjøre egne prioriteringer og valg, og at det også er redaktør som eier beslutningen om måltall. Vår opplevelse er at endringsprosesser blir best i situasjoner hvor endringsviljen kommer innenfra. Konsernet har tilbudt støttefunksjoner til dette, blant annet enhet for redaksjonell utvikling og analyse. Som redaktør må man selvsagt forholde seg til rammene i et vedtatt budsjett, og slik sett kan det noen ganger bli vanskelige valg knyttet til prioriteringer. For mediehus på Romsdals Budstikke sin størrelse har dette gjort at vi i stor grad er avhengig av konsernfunksjoner knyttet til design og rammeverk digitalt. Dette handler også om at det er store stordriftsfordeler på dette området.  

Spørsmål 3:
Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?

Romsdals Budstikke har primært to kanaler som henvender seg direkte til denne målgruppa. Radiokanalen 1FM har en ung målgruppe, og ble i 2021 kåret til «Årets lokalradio» i Norge. 1FM produserer lokale nyheter for radio, og har gode lyttertall på nyhetssendingene som går hver halvtime alle hverdager. 

Videre har mediehuset klart å nå en ung målgruppe med podkasten RB-sporten. Podkasten som handler om fotball og idrett i Romsdal har etablert seg som en av de største sportspodkastene fra lokale mediehus. Våre innsiktstall viser at vi når en yngre målgruppe med dette, spesielt gjennom 
de etablerte podkast-avspillerne.

Ved inngangen av 2021 hadde vi som ambisjon å jobbe mer systematisk med yngre kilder og kildemangfold. Her har vi fortsatt mye å gå på, både når det gjelder bevissthet, kreativitet og dokumentasjon. Dette vil være en satsing som vi ønsker å legge enda mer trykk på i 2022.

Romsdals Budstikke har økt tilstedeværelsen på sosiale medier, men har ingen spesielle ungdomssatsinger på dette området. Vår subjektive oppfatning er at vi gjennom sosiale medier når et publikum som er ganske likt det vi har for våre digitale produkter. Slik sett er sosiale medier, slik det fungerer for oss i dag, viktigere for forsterking enn for rekruttering.    

Ole Bjørner Loe Welde
Ansvarlig redaktør