Sunnhordland skal vera det mediet som gir folk i regionen vår dei viktigaste nyheitene. Me skal gi innbyggjarane informasjon og forklara hendingar. Me skal engasjera og fremja den politiske debatten. Sunnhordland skal laga journalistikk på næringslivet, kulturlivet og den lokale sporten. Me skal sjå makta i korta og vera vaktbikkje. Samstundes skal me løfta fram personar og initiativ som gjer at samfunnet vårt blir ein betre stad å bu og leva.

PRESSA TENESTE: I slutten av 2020 var mangelen på sjukeheimsplassar i Stord og situasjonen for dei eldste i kommunen, ei sak me skreiv mykje om. Dette jobba me vidare med i 2021. 20 januar publiserer me saka der me fekk ein tilsett i heimetenesta, Camilla Dvergedal, til å skildra ein dag på jobb. Saka får stor merksemd og skapar debatt om rekruttering til heimebaserte tenester. Eldreomsorga vil dei neste åra vera ein av dei aller største sakene lokalt. Innan 2030 har Stord kommune trong for 90 nye sjukeheimsplassar. Dette er eit felt me må følga tett i åra som kjem.

MANNEN SOM BLEI VEKK: Ei av dei grundige sakene me laga i 2021 var om Tom Fagerland. Han var ein mann alle på Stord visste kven var. I november 2017 drar Fagerland til Kalvåg for å kjøpa ein båt. 2. november startar Fagerland heimturen, men så forsvinn alle spor. I ein 14 sidars reportasje fortel me kva som skjer like før stordabuen drar frå kaia, og kva folk rundt 58-åringen tenker om kva som kan ha skjedd. I researchen har me mellom anna fått innsyn i etterforskingsdokumenta i saka.

KORONA MED FØLGER: I mars slo ei ny smittebølge til lokalt. Randi Elin Glesnes (46) som driv den lokale fiskebutikken er blant dei som har kjent på kroppen at covid-19 kan slå annleis ut enn ein vanleg influensa. Ho slit framleis med etterverknadar.

FLYTTESTRAUMER: Sunnhordland er eit av svært mange media som er med på gigant-prosjektet «Den store folkevandringa». Å sørga for attraktivitet og befolkningsvekst blir viktig i framtida. I ein av dei mange sakene me laga har me intervjua ungdom i Fitjar.

VALKAMP: som lokalavis er utfordringa å laga eigne saker og ikkje berre skriva om rikspolitikarar som legg turneen forbi. Ei av sakene me lager er om 22 år gamle Lisa Volden som er tilsett i 16,9 prosent stilling, og må jakta på ekstravaktar for å få ei inntekt å leva av.

TEK TEMPEN: I valkampa vel me å få laga lokal meiningsmåling og legg tilleggsspørsmål om Hordfast og fortsatt oljeleiting. Dette gir oss mogelegheit til å presentera heilt unike tal på korleis innbyggarane i våre kommunar stiller seg til desse spørsmåla. Samferdselsprosjektet og nedfasinga av olje- og gassnæringa og det grøne skifte er truleg blant dei viktigaste sakene for vår region i åra som kjem.

NÆR: Som lokalavis har ein fordelen av at ein kjem lesarane heilt innpå livet og får tilgang til saker som denne. Her handlar det om 70-åringen som er blitt dement, og som får husmåling i gåve frå kompisgjengen.

TATOVERINGAR: Vis meg huda di så eg kan sjå kven du er. Stadig fleire vel å dekorera kroppen med kunst. Me har fått lokale folk til å visa fram tatoveringane sine og fortelja historia bak.

ÅTVARER ANDRE: I ein iskald november med skyhøge straumprisar vel mange å fyra med ved. Ein familie på Stord stiller til intervju for å åtvara mot faren vedfyring utgjer for små ungar. Guten deira Chrisander (3) har fårtt varige skader i hendene.

2021 blei også prega av korona og lite kursing, men nokre kurs blei omsider gjennomført. Papirsjefen vår Mari-Anne Korsvik har gått laus på Start-kurset. Ingvild Siglen Berger har vore på krim-kurs i regi av IJ.

Når det gjeld prisar så har Kristine Brandsdal Barane sitt arbeid med helsejournalistikk hos oss verkeleg blitt lagt merke til. Kristine tok tre av fire prisar då Haugesund Journalistlag delte ut sine prisar i mars.

Kristine fekk journalistprisen for sakene om helseomsorga i Stord, der ho mellom anna fortalde om demente Gerd Arnholt Hystad som ikkje fekk sjukeheimsplass. For denne saka fekk Kristine også LLA sin journalistpris. Sakene i Sunnhordland førte til at kommunen sette fart på opninga av fem nye insittusjonsplassar. I tillegg fekk Kristine Brandsdal Barane Haugesund journalistlag sin pris for årets foto, og prisen for «årets prosjekt» med podkastserien «Camilla vil ha baby». Sistnemnde fekk også «heiderleg omtale» av LLA.

Like før jul fekk me også internasjonal designpris i «European Newspaper Award» for magasinreportasjen «Hekta på blekk». Saka er skriven av Ingvild Siglen Berger, foto er teke av Henrik Mundal Andreassen og saka er utforma av Lena Herland Eide.

Prisane har vore til stor inspirasjon for resten av redaksjonen.

Etikk

Sunnhordland har ikkje hatt nokre saker i PFU i fjor.

Prosjekt

Med utfordringar når det gjeld bemanning, har ikkje 2021 vore året for dei store prosjekta. Me har skaffa oss erfaring med streaming av fotball ved hjelp av frilansarar, og me håpar at dette er kunnskap som me skal bygga på vidare. Me har mot tampen av året fått nye kollegaer med ny kompetanse som me håpar skal gi oss nye prosjekt og styrka den digitale historiefortellinga.

Me har også i år vidareført prosjektet med «Årets namn». Vinnaren blei i år Birthe Blokhus, som er vaksinesjef i kommunen.

1. Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?

SVAR: Når det gjeld det første spørsmålet så er det ingen tvil om at ein stor straum av informasjonen kan komma i vegen for sjølve journalistikken, særleg i små aviser. Heimekontor og sosiale restriksjonar bidrar også til at aviser kan bli «mikrofonstativ» for mynde. Dette gjer at ein må jobba for å halda eit kontinuerleg fokus på at dei gode sakene og journalistikken handlar om folk, der dei er. 

I det store bildet er det klart at media i stor grad har vore relativt «konforme» i dekninga av myndigheitene si handtering av pandemien, samstundes har debatten gått «bananas» i kommentarfelta. I vår avis har me hatt ei linje der me har gitt kritikarar og vaksinemotstandarane plass på meiningssidene og i intervju. Dette har til dels ført til reaksjonar frå lesarar. Men me tenker at det er viktig å praktisera stor takhøgde i debatten. Me har ikkje hatt større kritiske journalistiske prosjekt retta mot pandemihandteringa, men har drive vanleg nyhendejournalistikk og har hatt fleire saker som truleg blir oppfatta som kritiske. Det vera seg alt frå saker om gjestearbeidarar, til saker om skjenke- og serveringsstader, koronastøtte, pandemien sin innverknad på næringlivet og situasjonen for born og unge.

Snart to år med pandemi vil i tida som kjem vera «mat» for journalistikk i lang tid framover. Eit av dei viktige prosjekta for oss vil vera å få tallfesta og dokumentera effektar og stilla spørsmål om val som har blitt gjort.

2. En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?

SVAR: I lokalavis er dei tette forholda mellom folk den store fordelen, men også den store bakdelen. Det krevst stor ryddigheit for å forvalta den journalistiske integriteten, og det er ein jobb som ikkje tek pause. Med fallande annonseinntekter og aukande brukarbetaling er det meir enn nokon gong viktig at ein vernar om den redaksjonelle fridomen og på den måten sikrar mediet i framtida. I dette bakteppet opplever eg at det har vore positivt å få Polaris inn på eigarsida, og dermed fått ein større profesjonalitet knytt til dei publisistiske verdiane. Eg opplever at eg som redaktør har hatt fridom til å gjera dei redaksjonelle prioriteringane. Så tenkjer eg at det er viktig at ein i vegen vidare held ein open og levande diskusjon om korleis dei nye digitale verktøya kan påverka journalistikken.

3. Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?

SVAR: Me i Sunnhordland har ikkje ein spesiell strategi knytt til akkurat denne målgruppa, men har definert ung 18-31 og unge vaksne 31-40 som viktige gruppe som me ynskjer å nå. Dette er til dels grunna at dei yngre ofte er i utdanning utanfor lokalsamfunnet.

Det som ligg i botnen for strategien vår  å nå yngre lesarar er ei stram «digital først» linje. Me veit at yngre lesarar først og fremst les digitalt og me har skrudd den journalistiske produksjonen mot dette.

Me har ein ung redaksjon og har dei siste åra rekruttert unge medarbeidarar som er dyktige på sosiale media både som måte å nå ut med journalistikken, men også i dialog med lesarar og som kjelde til journalistikken. I tillegg til dei faste tilsette har me fleire unge frilansarar som gir oss eit «ungt» tilfang av saker. Me har hatt eit større podkast-prosjekt retta mot ufrivillig barnlause og me såg at i perioden podkasten gjekk så fann mange unge lesarar fram til oss. 

I tillegg har me også teke i bruk Tipps-appen, som me ser særleg appellerer til unge tipsarar og i neste omgang saker som unge vil lesa. Så er vår erfaring at det særleg er på «harde» nyhendesaker og hendingar at unge lesarar blir engasjert.

Svar på spørsmåla er gitt av tidlegare ansvarlig redaktør Hilde Vormedal Nybø