Dekningen av korona har i vårt dekningsområde handlet like mye om dekning av smitteverntiltak som av smitte.
Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?Svar: Agderposten har under hele pandemien skrevet en rekke lederartikler som problematiserer konsekvenser av smitteverntiltak. Vi har også publisert en rekke debattinnlegg som belyser de negative sidene ved tiltakspolitikken til myndighetene, herunder lokale myndigheter. Høsten 2021 satte Agderposten søkelyset på konsekvensene av smitteverntiltak for sårbare barn og unge gjennom en serie artikler om pågangen til lokale behandlingsinstitusjoner som følge av pandemien. Gjennom en serie artikler belyste Agderposten det høye antallet henvendelser til APUB, Avdeling for barn og unges psykiske helse, ved Sørlandet sykehus Arendal. Økningen i antall henvendelser, spesielt fra unge jenter, er svært stor. Behandlere ser dette i sammenheng med karantenetiltakene i samme periode. Våren 2020 belyste Agderposten også gjennom flere artikler det strenge regimet for kontakt mellom eldre og pårørende på Arendals sykehjem, og hvordan karanteneregimet ble tolket svært strengt, og hvordan kontakten kun var mulig å opprettholde gjennom et vindu. Vi skrev også om hvordan lokale politiske myndigheter greip inn mot lokale sykehjemsledere som åpnet for å ha kontakt gjennom åpne vinduer. Kort tid etter skrev vi også om en pasient som måtte dø i ensomhet, fordi nærmeste pårørende ble nektet å være til stede på dødsleiet. Vi har også skrevet om ulik karantenepraksis fra kommune til kommune, i forhold til hvordan man praktiserer trafikklysmodellene på skolene. Kommunens kriseledelse har jevnlig hatt møter. Det har vært en utfordring for Agderposten å omtale disse møtene, da de er preget av få møtereferater og manglende skriftlighet.
2. En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?
Betydningen av å holde budsjetter og opprettholde en god driftsmargin, har alltid vært en del av sjefredaktørens ansvar. Men nå er det kommersielle presset større også opp mot innholdet, ved at en stadig større del av budsjettet handler om brukerinntekter. Som redaktør får man klare krav om å øke brukerinntektene. Det er i mine øyne en helt selvfølgelig del av det samfunnsoppdraget vi nå skal løse – blir vi ikke lest digitalt, lykkes vi heller ikke med vår journalistikk. Jeg er åpen for at det over tid kan få betydning for prioriteringer over tid. Jeg har ikke opplevd, og tror ikke at redaktørinstituttet utfordres i enkeltsaker.
3. Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?
Vi har i utgangspunktet få lesere i denne målgruppen i vårt dekningsområde. Arendal er vårt viktigste dekningsområde og er en av få større byer uten høyere utdanning – vi har i første omgang satset hardt på dem som vender hjem etter endt utdanning. Samtidig ser vi eksempelvis at satsing på lokalfotball kan være en inngangsport til å nå yngre lesere. Vi ser også at podcast-satsingene våre kan tiltrekke oss yngre målgrupper.