1. Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?
Etter gjenåpningen i fjor høst, før vi ble nedstengt igjen, fikk redaksjonen i Fædrelandsvennen en svær kake av Kristiansand kommune som takk for samarbeidet og jobben vi hadde gjort med koronadekningen. Akkurat da må jeg innrømme at jeg kjente etter om kakestykket hadde en klam bismak.
Spørsmålet er relevant, men jeg mener vi har håndtert begge deler. Altså å ha et tett, nødvendig og godt samarbeid med lokale myndigheter samtidig som vi har hatt distanse i nyhetsdekningen vår. Vårt viktigste grep har vært å ha en kontinuerlig debatt om pandemien på fvn.no. Her har vi diskutert, sluppet til meninger og svart på alt leserne lurer på etter beste evne.
Vi har hatt jevnlige tv-sendinger med kommuneledelsen der de blir stilt til ansvar for de valgene de gjør, og her har vi også tatt med spørsmål fra leserne.
2. En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?
Enkelt å svare her. Ja, styringsretten blir respektert, og nei; aldri opplevd uønsket innblanding fra eierne.
3. Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?
Fædrelandsvennens strategi handler om å øke antall abonnenter. Den primære målgruppen vi skal hente fra er aldersgruppen 30-45. Når det gjelder 17-24 er vårt viktigste mål at de skal kjenne til oss/ha et forhold til Fædrelandsvennen.
Vi har ansatt en leder for sosiale medier og trappet opp vår satsing i kanalene Instagram og Snapchat. Jobben vi gjør her handler om å lokke de unge inn i våre kanaler med relevant innhold. Vi har også rekruttert en 23-åring til vår debattsatsing, for å se om hun kan bidra til å trekke flere unge mennesker inn i samfunnsdebatten. Unge er også interessert i nyheter, men vi må innse at vi ikke treffer dem gjennom våre tradisjonelle kanaler.
Ellers bør Stiftelsen også være opptatt av det dilemma mediehusene står i når det gjelder sosiale medier og de store teknologi-selskapene. På den ene siden adresserer vi store prinsipielle betenkninger mot hvordan spesielt Facebook (Meta) drives (algoritmene), hvordan de håndterer våre personopplysninger og det faktur at de truer redaktørstyrte mediers inntektsgrunnlag. Og på den andre siden må vi bruke disse kanalene for å nå den målgruppen vi snakker om her.