Fædrelandsvennens strategi handler om å øke volumet på antall abonnenter. Øker vi antall abonnenter, vil vi også øke de digitale abonnementsinntektene og gjøre oss stadig mindre avhengige av inntektene knyttet til papir. Målet vårt er å få 45.000 abonnenter innen 2025 - 45 i 25.

Ved inngangen til 2021 hadde vi 34.700 abonnenter, så målet er ambisiøst og vil kreve at vi forbedrer flere sider av virksomheten. Ved utgangen av 2021 var abonnementstallet 36.179.

For redaksjonen er den viktigste leveransen engasjement. Vi måler engasjement på flere forskjellige parametre, blant annet frekvens og fullførtgrad, men den viktigste er fortsatt rekkevidde - sidevisninger. Målet for 2021 var at vi skulle ha 800.000 sidevisninger i snitt per dag siste 30 dager. Da vi gikk ut av året hadde vi i snitt 918.263 sidevisninger i snitt per dag siste 30 dager. Det er en vekst vi er svært godt fornøyd med.

Det er alltid vanskelig å forklare hvorfor rekkevidden svinger, men vi kan i hvert fall peke på fire satsinger vi har gjort redaksjonelt som har bidratt til veksten vi har sett i 2021. 

Det første er vår dekning av korona. Pandemien har preget samfunnet også i 2021, og da må den også prege vår redaksjonelle satsing. Vi har jobbet for å holde sørlendingene oppdatert. Vi har hatt livesendinger med ledelsen i ulike kommuner, vi har arrangert digitale debatter, vi har løpende holdt folk oppdatert på små og store nyheter i vårt livestudio om korona, og vi har hele veien ført oppdatert statistikk over smitte- og vaksineutvikling. Livestudioet vårt har i skrivende stund over 17 millioner sidevisninger. Gjennom dette har vi befestet vår posisjon som den digitale destinasjonen i vårt dekningsområde. 

Det andre er at vi har relansert den digitale debatten på fvn.no (mer om dette under "avisens samfunnsrolle")

For det tredje har vi økt satsingen på gravejournalistikk. Vi får tilbakemeldinger fra våre abonnenter om at de har behov for mer gravende eller kritisk journalistikk. Det vil vi gjerne levere på. Ambisjonen har vært å levere gravende journalistikk tettere på nyhetsbildet. Satsingen ble etablert høsten 2021 og det er for tidlig å se konkrete resultater av satsingen. Vi har imidlertid forventninger til at vi får en god effekt av gravegruppa i 2022. 

Det fjerde er at vi har etablert en ny gruppe i redaksjonen som vi foreløpig kaller for by-redaksjonen. Gjennom konkurrentanalyser og annen innsikt har vi funnet at vi må komme tettere på Kristiansand. Vi må dekke mer av livet i byen og komme nærmere folkene som bor der. Gjør vi dette, vil vi også treffe en noe yngre målgruppe enn det vi klarer i dag. Gruppen ble etablert sent på høsten 2021, så det er for tidlig å snakke om konkrete resultater. Men de foreløpige tendensene er lovende. Innholdet treffer bra, spesielt i yngre målgrupper. Det skal bli svært spennende å følge denne gruppens utvikling i 2022. 

I 2022 kommer vi til å vurdere om vi kan endre printproduksjonen vår for å frigjøre mer kraft digitalt og vi skal gjennomføre et prøveprosjekt med alle avisene i Polaris Media Sør på robotjournalistikk på lokalfotball. Dette er spennende, men det kanskje mest spennende er at vi tidlig i 2022 kommer til å konkludere på et prosjekt om strategisk posisjonering som vi har jobbet med. Vi har store forventninger til hvordan dette kan bidra til forbedringene vi søker for å nå vårt overordnede mål - 45 i 25.

Helt på tampen av 2020 begynte vi med en ny form for digital debatt i Fædrelandsvennen, der målet er å skape et trygt ytringsrom med en tydelig moderator. Vi så nokså umiddelbart at satsingen var etterspurt, og vi har derfor utvidet den i 2021. Redaksjonelle ressurser er tilført, og nå tenker vi debatt og dialog med leserne på mange av våre saker og alle kommentarene våre.

Vår største suksess er vårt debattstudio om korona, der vi ber leserne spørre om det de lurer på og sin sin mening om restriksjoner og så videre. Studioet hadde 1,04 millioner sidevisninger i 2021, det er oppdatert nærmere 3000 ganger, de fleste innleggene fra lesere. Vi får en stor mengde tilbakemeldinger på dette tilbudet, både fra "folk flest" og fra offisielle aktører. 

Vi har ellers hatt debatter om det meste vi har skrevet om i året som gikk: Bompenger, sykehus, valg, russetid, råning, kommunesammenslåing, likestilt arbeidsliv, søppel, klima, fattigdom, Baneheia-saken, tonen i debatten og mye mer. Det viktigste resultatet av debattene våre er tettere kontakt med leserne og mange gode tips og saker. Vi har også hatt suksess med å etablere en ny tone i vår debatt, som skiller seg vesentlig fra den vi ser på Facebook og enkelte kommentarfelt.

Før jul i år, og etter en rekke artikler om fattigdommen i byen vår, bestemte vi oss for å gå sammen med organisasjonen "Hjelp oss å hjelpe". Gjennom artikler, kommentarer og dugnad-studio (over samme lest som debattstudio), skapte vi en giverglede i regionen som organisasjonen 1,2 millioner kroner i julekassa.

I år som i fjor, har koronaen gitt noen begrensninger hva angår ekstern reise og kursing.Vi har likevel hatt journalister på kurs på IJ, og vi har kjørt et lederutviklingsprogram for mellomledere i redaksjonen.

Internt på huset kjører vi daglige evalueringer. Dette har vi holdt fast ved under hele koronapandemien, da med digital overføring. Her gjennomgår vi Fædrelandsvennens journalistikk det siste døgnet, samtidig som vi tar opp problemstillinger og etiske dilemma. Det er rom for diskusjon, meningsbrytning og innspill fra alle på huset.

Hver tirsdag har vi redaksjonelt ukemøte. Her tar vi opp et tema som vi bruker opp mot en time på. Her diskuterer vi alt fra identifiseringspolicy, endringer i Vær varsom-plakaten, redaksjonell strategi og evaluerer større saker vi har publisert.

Fædrelandsvennen ble klaget inn til PFU flere ganger i 2021. Tre saker ble tatt videre til behandling. I en av dem fikk vi kritikk for manglende samsvar mellom tittel og bilde i publiseringen. De to andre endte med "ikke brudd".

Nok et år preget av korona, det gjør at noen gjengangere har frekventert spaltene våre ofte. Det gjelder kommuneledelsen og den politiske ledelsen, spesielt kommunedirektør Camilla Dunsæd og ordfører Jan Oddvar Skisland. Samtidig som kommuneoverlege Styrk Fjærtoft Vik i Kristiansand og fylkeslege Anne Sofie D. Syvertsen ofte har blitt intervjuet.

Gjennomgående har vi fokus på mest mulig mangfold blant kildene våre. Kjønnsbalanse i saker, på førstesider og i miksen på nett er noe vi etterstreber i det daglige journalistiske arbeidet. 

I podkasten "Det ho sa" løfter vi fram kvinner i landsdelen, og snakker om karriere og arbeidsliv. Gjennom 50 episoder er det ikke få damer vi har hatt innom vårt podkaststudio. Til episodene blir det ofte også laget en tradisjonellsak til avis.

Men til tross for at vi jobber for best mulig balanse, ser vi at vi i perioder er for dårlige og for mannstunge. Dette blir et av fokusområdene for forbedring i 2022.

Dette er våre mest leste saker i 2021:

1)  Koronautbruddet direkte: 9.612.574 visninger

2) Nyhetsstudio: 9.015.299 visninger

3) Følg snøværet direkte: 197.750

4) Rekordforsøket stoppet brått - falt like før Nordkapp: 128.397 visninger

5) Fædrelandsvennens valgstudio: 103.611 visninger

6) Debattstudio om byvektsavtalen: 100.860 visninger

7) Vi fulgte formannskapsmøtet direkte: 98.365 visninger

8) Dette er tiltakene i Kristiansand: 91.960 visninger

9) Restaurant måtte koronastenge på minuttet: 88.261 visninger

10) Kampen mot kreften: 86.765 visninger

Mest sette videoer:

Våre mest sette videoer er webkameraene vi har på fem ulike steder: Gartnerløkka trafikkamera, Kristiansand havn, Lindesnes fyr, Varoddbrua trafikkamera og Oddernesbrua trafikkamera. Disse ga oss til sammen 1.269.000 visninger.

Deretter følger:

1) Følg rekordforsøket Lindesnes - Nordkapp: 59.000 visninger

2) Få siste nytt om koronasituasjonen: 40.000 visninger

3) Her smeller det på returkraft: 39.000 visninger

4) Se vår sending om koronasituasjonen: 20.000 visninger

5) Start-Haugesund: 13.000 visninger

Dette er noen av de viktigste sakene vi har jobbet med i 2021 - ikke i prioritert rekkefølge:

Slår alarm om overgrepstrend: Absolutt en av årets viktigste saker, om grove seksuelle overgrep utført mot barn av ungdom eller unge voksne.

Føljetongen som Kvinneklinikken som startet med denne: - Bygget er beskrevet som kondemnerbart. Vi har regelmessig lekkasjer gjennom taket på føden.

Tilbake til Utøya - ti år etter: Denne saken er en av de som våre lesere har brukt mest tid på, i snitt over fire minutter lesetid og 13.000 sidevisninger.

- Nå er vi klare til kamp. Nå er vi på banen: Vi var de eneste som fikk intervju med Baneheia-fedrene. Denne saken scorer på alt: salg, sidevisninger, lesetid og fullførtgrad. Alt bunner i god kildepleie.

Fylte båten med gjedde i Gillsvann: Et klassisk eksempel på en beint fram lokal nyhetssak som treffer bredt og hvor tematikken er en snakkis. Vi må aldri undervurdere viktigheten av å være tilstede, det er da man får bilder og saker som dette. 

Fem helseansatte fikk sparken: Et tilfeldig funn i en postjournal førte til at grov omsorgssvikt i flere bofellesskap for voksne utviklingshemmede ble avdekket. Saken ble kåret til "Årets sak" under Sørlandets pressepriser.

En dag i Kongens klær: Denne vant "Årets digitale presentasjon" under Sørlandets pressepriser og juryen lot seg begeistre med gjennomført uttrykk, solid innhold og overraskende vinklinger i framstillingen av livet på landsdelens siste militære skanse.

Livet på andre siden av tunnelen: Historien om et rekordforsøk som endte på mest dramatiske vis.

Kritisk mangel på fosterhjem: I en serie reportasjer rettet Fædrelandsvennen fokus på mangelen på fosterhjem. Det førte til at Bufetat fikk mange nye henvendelser fra familier som ville hjelpe.

1. Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?

Etter gjenåpningen i fjor høst, før vi ble nedstengt igjen, fikk redaksjonen i Fædrelandsvennen en svær kake av Kristiansand kommune som takk for samarbeidet og jobben vi hadde gjort med koronadekningen. Akkurat da må jeg innrømme at jeg kjente etter om kakestykket hadde en klam bismak.

Spørsmålet er relevant, men jeg mener vi har håndtert begge deler. Altså å ha et tett, nødvendig og godt samarbeid med lokale myndigheter samtidig som vi har hatt distanse i nyhetsdekningen vår. Vårt viktigste grep har vært å ha en kontinuerlig debatt om pandemien på fvn.no. Her har vi diskutert, sluppet til meninger og svart på alt leserne lurer på etter beste evne.

Vi har hatt jevnlige tv-sendinger med kommuneledelsen der de blir stilt til ansvar for de valgene de gjør, og her har vi også tatt med spørsmål fra leserne.

2. En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?

Enkelt å svare her. Ja, styringsretten blir respektert, og nei; aldri opplevd uønsket innblanding fra eierne.

3. Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?

Fædrelandsvennens strategi handler om å øke antall abonnenter. Den primære målgruppen vi skal hente fra er aldersgruppen 30-45. Når det gjelder 17-24 er vårt viktigste mål at de skal kjenne til oss/ha et forhold til Fædrelandsvennen.

Vi har ansatt en leder for sosiale medier og trappet opp vår satsing i kanalene Instagram og Snapchat. Jobben vi gjør her handler om å lokke de unge inn i våre kanaler med relevant innhold. Vi har også rekruttert en 23-åring til vår debattsatsing, for å se om hun kan bidra til å trekke flere unge mennesker inn i samfunnsdebatten. Unge er også interessert i nyheter, men vi må innse at vi ikke treffer dem gjennom våre tradisjonelle kanaler.

Ellers bør Stiftelsen også være opptatt av det dilemma mediehusene står i når det gjelder sosiale medier og de store teknologi-selskapene. På den ene siden adresserer vi store prinsipielle betenkninger mot hvordan spesielt Facebook (Meta) drives (algoritmene), hvordan de håndterer våre personopplysninger og det faktur at de truer redaktørstyrte mediers inntektsgrunnlag. Og på den andre siden må vi bruke disse kanalene for å nå den målgruppen vi snakker om her.