Overordnet: Bedre og mer aktuelt innhold, som skal gi digital vekst med flere og mer lojale lesere. Vi jager posisjonen som nr.1 også digitalt blant nyhetsmediene i vårt dekningsområde.

Dette er viktige ingredienser i den redaksjonelle menyen vår: Aktuelle nyhetshendelser, som må hurtig ut. Nyheter av samfunnsmessig betydning fra kommunal forvaltning, politikk og næringsliv. Personlige historier/skjebner. Sport - med vekt på FK Jerv, som sensasjonelt rykket opp til Eliteserien.

Vi er en liten redaksjon, og vi jobber hele tiden med å prioritere strengt etter prinsippene om viktighet og interesse hos leserne. Trafikkverktøy gir oss leserdata løpende, og de fungerer som en tilbakemelding fra publikum. 

Vi justerer måten å jobbe på kontinuerlig for å tilpasse oss både nyhetsbildet og leserinteresse. Vi høster erfaringer som gjør at vi må endre tidspunkt vi jobber på (turnus), måten vi presenterer innholdet vårt (titling, bruk av bilder og video) og hvordan vi jobber sammen for å lage best mulig saker (to på nyhetshendelser).

Dagens nyhetsbilde og digitale flater krever en mye tettere reportasjeledelse - på dag, kveld og i helg. I hele 2021 har vi hatt glede av funksjonen som nyhetsleder, som en av journalistene gikk inn i. Hun kombinerer dette med reporteroppgaver.

Fronten på nett krever også en helt annen oppmerksomhet enn tidligere. Den må tilpasses og bearbeides for å få frem det beste i innholdet. Derfor er det nå satt av egne ressurser til denne oppgaven. Det ble lyst ut en stilling som frontredigerer, og den blir besatt i 2022. I tillegg er en person dedikert til frontredigering - kombinert med reportervirksomhet. 

Vi har kombinasjonsstillinger fordi vi trenger reportere til å lage de gode sakene som skal frem på fronten.

Vi tok i bruk et nytt trafikkverktøy helt på tampen av året, Linkpulse. Fra før av bruker vi Piano. Vi monitorerer nettsiden vår og bruker erfaringene i den redaksjonelle utviklingen.

Vi har også tettere kontakt med brukermarked for å få flere abonnenter. Det har vært lærerikt.

I 2021 har vi oftere brukt video til sakene, men det er fortsatt mye å gå på. Vi har også formidlet enkelte større arrangement direkte - blant annet en amputert 17. mai-feiring og 22. juli-markeringen lokalt. Vi bruker  regelmessig dronefoto, noe som gir en tilleggsdimensjon til sakene.

Dette er et lite utvalg av saker som preget nyhetsåret 2021 i Grimstad Adressetidende.

1. Glimt fra koronaåret 2

Vi gikk inn i det nye året med stor optimisme. Onsdag 6. januar ble den første i Grimstad vaksinert, Alice Egeland (89) på omsorgssenteret Feviktun (se bildekarusell). Adressa var til stede, og hun fortalte avisa at det var en ære.

Vi trodde pandemien skulle være over til påske, når alle hadde fått vaksinen. I stedet ble det et år med smittetall, som vi meldte fortløpende, vaksinering og testing. Og nye restriksjoner og tiltak med konsekvenser for barn, unge, bedriftsledere og arbeidstakere.

På lederplass har vi rådet folk til å ta vaksiner og følge smittevernreglene. Men også påpekt myndighetenes ansvar: "Vi undrer oss over at beskrivelsene av at helsevesenet er i ferd med å knele på grunn
av 300 innlagte på grunn av koronavirus og snaue 100 på intensiven – på landsplan. 
Likeledes spør vi hva som er gjort med kapasiteten siden mars 2020 – om noe i det hele tatt? 
Prisen for dette betaler alle de tusener som blir stengt ned, permittert eller arbeidsledig på grunn
av Regjeringens tiltak, som har en upresis treffsikkerhet. Noen bærer større byrder
enn andre for myndighetenes unnlatelsessynd".

Som redaktør må jeg stille spørsmålet om vi som lokalavis også bærer på en unnlatelsessynd? 
Har vi gjort for lite for å få frem kritiske røster til myndighetenes restriksjoner og smittevern? 
Vi har snakket med aktører i utelivsbransjen, som ble direkte rammet, og som hadde kritiske synspunkt.

Men i det store og hele har dekningen handlet om informasjon fra og intervjuer med lokale myndighetspersoner om smittetall, vaksinering og restriksjoner. Når det er en nærmest unison enighet og innslag av moralisme, er det ekstra vanskelig, men også ekstra viktig, å finne kvalifiserte motstemmer.

2. Konflikter i strandsonen

"Krig i fjæra" kunne stått som felles overskrift på flere av sakene som har skapt mest engasjement og debatt i året som er gått. 

Strandsonen er en kilde til konflikter mellom allmennhetens interesser og privat eiendomsrett. Slike områder er en knapp ressurs. De skrumper stadig inn på grunn av utbygginger og det som betegnes som privatiserende tiltak. Til tross for bygge- og deleforbud i 100 metersbeltet.

Den lokalsaken som i sum har ført til flest nyhetsartikler og debattinnlegg, er striden om et nærmiljøsenter i 100-meters beltet i Homborsund. Det er en gammel uthavn, men også en levende bygd. Mange vil ha nye boliger og ny nærbutikk, mange vil bevare området ved sjøen. 

Da fylkesutvalget i Agder hadde befaring møtte 200 bygdefolk opp for å følge med og si sin mening. Det viste en dyp splittelse. Et søk i Adressa viser at vi har hatt 85 saker om striden om nærmiljøsenteret. Det omfatter nyheter fra den politiske behandlinger, ja- og nei-folk som blir intervjuet, lederkommentarer og ikke minst debattinnlegg. Avisa har belyst mange sider av saken fra ulike ståsted. Siste ord er ikke sagt. Se bildekarusell.

3.Næringslivet

Vi har fått næringslivssaker opp på agendaen. Vi synes det er viktig, og det er ofte gode historier å hente. Det handler om kreative og oppfinnsomme enkeltpersoner som starter noe nytt, de store tradisjonsrike bedriftene. Men ikke glem butikkene og de ansatte der, som mange lesere har et forhold til. De betyr mye i et lokalsamfunn og for leserne. Se bildekarusell

4. Enkeltmennesker forteller

I 2021 har vi jobbet for å få frem enkeltmenneskers sterke historier som også forteller noe om samfunnet vi lever i. En av dem handler om familievold, som tok utgangspunkt i en sak som hadde blitt avgjort i retten. En far og en ektemann ble dømt i en familie med ressursterke voksne. Hvorfor gikk det slik? Vår journalist og nyhetsleder Jannicke Yttervik hadde rettsreferatet som utgangspunkt, da hun tok kontakt med den fornærmede kvinnen. Over en periode på et halvt år jobbet Janicke med å etablere tillit, og så bygde saken stein for stein med de involverte og fagpersoner. Det som skiller denne historien fra mange, er at også den dømte faren ble intervjuet. Det var krevende pressetiske avveininger underveis, og historien måtte fortelles anonymt av hensyn til de involverte barna spesielt. Saken viser at det er mulig å drive langsiktige prosjekter også i en liten lokalavisredaksjon.

Vi har flere historie om tøffe tak og håp i en hard hverdag for enkeltmennesker. Disse blir lest av mange, og de blir lest grundig. Vi tror det er fordi de har noe dypt menneskelig å fortelle. Se bildekarusell

Grimstad Adressetidende deltok med et bidrag i Sørlandets pressepris 2021. Journalist og nyhetsleder Janicke Yttervik ble tildelt prisen for årets lokalsak for sin reportasje om familievold - omtalt tidligere i rapporten. 

Dette er juryens begrunnelsen: «Nysgjerrige journalister er det beste i denne bransjen. En dom knyttet til et samfunnstema som fremdeles må anses som tabubelagt og som i tillegg er vanskelig å dekke for pressen vakte interesse hos prisvinneren. Journalisten kan vise til at et tålmodig kildearbeid har gitt resultater. Familievold er og blir en presseetisk utfordring. Men her har journalisten klart det kunststykket å få begge parter i tale, både det kvinnelige offeret og den voldelige mannen. Det ser vi sjelden i mediene og dette står det journalistfaglig respekt av selv om begge er anonymisert. Journalisten mener selv at artikkelen viser at det går an å jobbe både gravende og langsiktig i en liten avisredaksjon. Juryen er helt enig. Artikkelen er svært godt skrevet og bidrar til å nyansere bildet av mekanismene som fører til bruk av vold.

Prisen er en inspirasjon for hele redaksjonen og bygger omdømme utad hos leserne.

Ekstern kursvirksomhet har vært beskjeden. Dette skyldes i hovedsak koronarestriksjoner. En av journalistene har vært på kurs i regi av IJ, om næringslivsjournalistikk.

Det vi har drevet av journalistfaglig utvikling, har skjedd internt og i konsernsammenheng her i PM Sør. 

Vi har løpende diskusjoner om journalistikken vår, kvaliteten på det vi gjør og daglig gjennomgang av resultatetene vi har digitalt.

Vi har hatt stor nytte  av faglig påfyll som vi har fått i lokale samlinger med konserndirektører og innspill derfra. 

Medieutviklingen stiller stadig større krav til utvikling, presisjon og kompetanse. Vi er nødt til å bli bedre for å henge med og levere på høyt nok nivå på alle områder innen journalistisk innhold. Det blir også en av utfordringene i 2022.

Dette er noen områder vi bør ha kurs i (kan være internt for hele redaksjonen): Foto og rask bildebehandling, video og enkel videoredigering, titling på front og nett, frontredigering, oppfriskning i presseetikk. 

• Spørsmål fra Polaris-stiftelsen til årsrapporten for 2021.

  1. Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?

• Redaktøren svarer: Oppgaven med å formidle informasjon fra myndighetene kan definitivt komme i veien for kritisk journalistikk. Og det har helt sikkert skjedd siden mars 2020. Helsestatsråd, statsminister, ekspertene i FHI og Helsedirektoratet har nesten rådet informasjonsarenaen alene. Det har vært legitimt og viktig å bringe videre informasjon fra myndighetene, noe vi også har gjort. Vi har også fulgt opp med intervjuer med kommuneoverlege, ordfører og andre  - og stilt kritiske spørsmål, men det er ikke tilstrekkelig. I en krisesituasjon som under pandemien, er det en fare for at vi (media) blir en megafon for myndighetene  - "i den gode saks tjeneste". En massiv majoritet i befolkningen har stilt seg bak myndighetenes restriksjoner og tiltak. De som har ment noe på tvers av dette, har ikke hatt det lett. De har blitt anklaget for ikke å ta samfunnsansvar, eller latterliggjort som konspirasjonsteoretikere. Media har i noen grad båret ved til bålet. 

•  I et slikt klima er det utfordrende å drive kritisk journalistikk i bredde og dybde. Som redaktører og journalister må vi prøve å ta et steg tilbake fra løpende smittetall, tester og vaksiner - og prøve å finne motstemmer. Konkret har det vel knapt vært andre enn restaurant- og bareiere som har gått i rette med myndighetenes politikk i offentligheten lokalt. I noen grad har det vært kritikk av tiltak som berører barn og unge og idrettsaktiviteter. I 2020 var det også kritikk av besøksforbudet på institusjoner. Men i sum har dette vært beskjedent. Vi må oftere stille spørsmål om myndighetenes tiltak og politikk har en effekt, om de er forholdsmessige eller om de dekker over åpenbare mangler/svakheter, som myndighetene burde ha håndtert på andre måter. Ikke minst: Få frem flere mennesker som tar valg på tvers av gjeldende politikk eller som blir berørt på en uforholdmessig måte. Det er interessante problemstillinger om individiell frihet vs. pandemitiltak.

• Når det gjelder debatt har det vært få kritiske innlegg til koronapolitikken i form av leserinnlegg. Det har vært en del kommentarer på Facebook, og noen innspillene her kunne muligens vært tatt videre. Det hadde nok vært mulig å lage journalistikk ut av noe av dette.

•  

  2. En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?  

• Redaktøren svarer: Jeg har ingen grunn til å tro at redaktørens styringsrett ikke blir respektert i en gitt situasjon. Jeg har ikke opplevd uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side. Jeg har frihet til å gjøre prioriteringer og valg. I den grad noe begrenser oss, er det tilgang på ressurser. Vi har vist at det er mulig å drive langsiktige journalistiske prosjekt også i en lokalavis som vår, og på vår måte. Når det gjelder formgivning på nett, har redaktøren brukt sin frihet til å velge løsninger som konsernet har utarbeidet - med lokale tilpasninger. Jeg synes det er en stor fordel å kunne dra veksler på konsernressurser og  - kompetanse i slike sammenhenger. Det styrker det journalistiske produktet, og vi kan bruke journalistene til å lage innhold.

   

  3. Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?

• Redaktøren svarer: Vi lager ikke spesialstoff for aldersgruppa 17-24 år, og jeg tror det vil kreve mye ressurser å gi denne aldersgruppa spesiell oppvartning. Vi er en lokalavis og en liten redaksjon. Vår klare ambisjon er at vi skal nå ut til flest mulig med innhold av bred interesse og samfunnsmessig betydning. I tillegg til egen kanal bruker vi Facebook til å promotere sakene våre. Denne aldersgruppa er interessert i branner, bilulykker, nye butikker, trening, utbygginger og korona - i tillegg til mye annet de orienterer seg om. Vi prøver å være bevisst å bruke unge ansikter/kilder der det er naturlig. Det kan være at innhold mot denne aldersgruppa kan være et prosjekt for konsernet - som den enkelte avis kan bruke med lokal tilpasning. 

MEST LESTE PLUSSARTIKLER

1. Bekrefter at det er savnede som er funnet død etter leteaksjon i Reddal
Sidevisninger: 16 047 Unike brukere: 7 193
2. Egil (55) levde i kun fire måneder etter den brutale diagnosen
12 948 9 812
3. Grimstadmann funnet død i sjøen utenfor Homborsund fyr
8 857 4 731
4. En død etter voldsdrama. Tre personer er siktet
8 434 5 010
5. – Det er krise. Folk griner på jobben
7 882 6 018
6. To pågrepet etter voldshendelse
  7 623 4 216
7. Turgåere vil ta oppgjør: – Vi skulle bade og kose oss, men ble kjeppjagd
7 144 5 126
8. Tok seg videre etter straffedrama
6 378 2 679
9. Flere pågrepet: Bombegruppa gjorde funn i Grimstad
6 260 3 837
10. 26 nye tilfeller: Kriseledelsen skal vurdere lokale tiltak
6 259 3 871

MEST LESTE ÅPNE ARTIKLER

1. Her er krisetiltakene som blir innført for å hindre smittespredning
13 081 6 726
2. Derfor er Jan Egil (59) fra Grimstad en gjenganger på Farmen
        10 716 8 775
3. 2000 ungdommer mellom 15 og 20 år må teste seg så fort som mulig
         7 943 5 923
4. Slik gikk det med Jorun da hun sang opera
        7 783 6 939
5. Kraftig hopp i smittetallet onsdag - rekordmange i isolasjon
7 141 4 667
6. Satser stort med egen oppfinnelse
        6 810 5 562
7. Stengte skolen etter påvist koronatilfelle
        5 970 4 357
8. Så mange er meldt smittet i Grimstad mandag
        5 892 3 877
9. Ber folk avlyse arrangementer og private sammenkomster de neste to ukene
         5 687 3 774
10. Aktuelt å utsette gjenåpningen i Grimstad
5 571 3 911

Vi har ikke hatt saker til behandling i Pressens Faglige Utvalg i 2021.

Vi hadde en klage som ble fremmet, men sekretariatet mente at det ikke var brudd på VVP, og utvalget fant ikke grunn til å behandle den.