Dette er et lite utvalg av saker som preget nyhetsåret 2021 i Grimstad Adressetidende.
1. Glimt fra koronaåret 2
Vi gikk inn i det nye året med stor optimisme. Onsdag 6. januar ble den første i Grimstad vaksinert, Alice Egeland (89) på omsorgssenteret Feviktun (se bildekarusell). Adressa var til stede, og hun fortalte avisa at det var en ære.
Vi trodde pandemien skulle være over til påske, når alle hadde fått vaksinen. I stedet ble det et år med smittetall, som vi meldte fortløpende, vaksinering og testing. Og nye restriksjoner og tiltak med konsekvenser for barn, unge, bedriftsledere og arbeidstakere.
På lederplass har vi rådet folk til å ta vaksiner og følge smittevernreglene. Men også påpekt myndighetenes ansvar: "Vi undrer oss over at beskrivelsene av at helsevesenet er i ferd med å knele på grunn
av 300 innlagte på grunn av koronavirus og snaue 100 på intensiven – på landsplan.
Likeledes spør vi hva som er gjort med kapasiteten siden mars 2020 – om noe i det hele tatt?
Prisen for dette betaler alle de tusener som blir stengt ned, permittert eller arbeidsledig på grunn
av Regjeringens tiltak, som har en upresis treffsikkerhet. Noen bærer større byrder
enn andre for myndighetenes unnlatelsessynd".
Som redaktør må jeg stille spørsmålet om vi som lokalavis også bærer på en unnlatelsessynd?
Har vi gjort for lite for å få frem kritiske røster til myndighetenes restriksjoner og smittevern?
Vi har snakket med aktører i utelivsbransjen, som ble direkte rammet, og som hadde kritiske synspunkt.
Men i det store og hele har dekningen handlet om informasjon fra og intervjuer med lokale myndighetspersoner om smittetall, vaksinering og restriksjoner. Når det er en nærmest unison enighet og innslag av moralisme, er det ekstra vanskelig, men også ekstra viktig, å finne kvalifiserte motstemmer.
2. Konflikter i strandsonen
"Krig i fjæra" kunne stått som felles overskrift på flere av sakene som har skapt mest engasjement og debatt i året som er gått.
Strandsonen er en kilde til konflikter mellom allmennhetens interesser og privat eiendomsrett. Slike områder er en knapp ressurs. De skrumper stadig inn på grunn av utbygginger og det som betegnes som privatiserende tiltak. Til tross for bygge- og deleforbud i 100 metersbeltet.
Den lokalsaken som i sum har ført til flest nyhetsartikler og debattinnlegg, er striden om et nærmiljøsenter i 100-meters beltet i Homborsund. Det er en gammel uthavn, men også en levende bygd. Mange vil ha nye boliger og ny nærbutikk, mange vil bevare området ved sjøen.
Da fylkesutvalget i Agder hadde befaring møtte 200 bygdefolk opp for å følge med og si sin mening. Det viste en dyp splittelse. Et søk i Adressa viser at vi har hatt 85 saker om striden om nærmiljøsenteret. Det omfatter nyheter fra den politiske behandlinger, ja- og nei-folk som blir intervjuet, lederkommentarer og ikke minst debattinnlegg. Avisa har belyst mange sider av saken fra ulike ståsted. Siste ord er ikke sagt. Se bildekarusell.
3.Næringslivet
Vi har fått næringslivssaker opp på agendaen. Vi synes det er viktig, og det er ofte gode historier å hente. Det handler om kreative og oppfinnsomme enkeltpersoner som starter noe nytt, de store tradisjonsrike bedriftene. Men ikke glem butikkene og de ansatte der, som mange lesere har et forhold til. De betyr mye i et lokalsamfunn og for leserne. Se bildekarusell
4. Enkeltmennesker forteller
I 2021 har vi jobbet for å få frem enkeltmenneskers sterke historier som også forteller noe om samfunnet vi lever i. En av dem handler om familievold, som tok utgangspunkt i en sak som hadde blitt avgjort i retten. En far og en ektemann ble dømt i en familie med ressursterke voksne. Hvorfor gikk det slik? Vår journalist og nyhetsleder Jannicke Yttervik hadde rettsreferatet som utgangspunkt, da hun tok kontakt med den fornærmede kvinnen. Over en periode på et halvt år jobbet Janicke med å etablere tillit, og så bygde saken stein for stein med de involverte og fagpersoner. Det som skiller denne historien fra mange, er at også den dømte faren ble intervjuet. Det var krevende pressetiske avveininger underveis, og historien måtte fortelles anonymt av hensyn til de involverte barna spesielt. Saken viser at det er mulig å drive langsiktige prosjekter også i en liten lokalavisredaksjon.
Vi har flere historie om tøffe tak og håp i en hard hverdag for enkeltmennesker. Disse blir lest av mange, og de blir lest grundig. Vi tror det er fordi de har noe dypt menneskelig å fortelle. Se bildekarusell