I likhet med 2020 ble 2021 preget av den pågående koronapandemien. Året startet med strenge tiltak for så å oppleve en mer normal sommer og full åpning på høsten før vi igjen måtte leve med strenge og svært inngripende tiltak fra desember av. 

Vi opplever at lokalavisen har en viktig rolle å spille når det gjelder å få ut viktig informasjon til innbyggerne, samtidig som vi også dekker konsekvensene av sykdommen og tiltakene og hjelpepakker/manglende støtte. Våre lokalsamfunn har sluppet «billig» unna, men opplevde mot slutten av året å ha et av de høyeste smittetrykkene i landet da også sykehjemmene ble rammet av smitten.

Lillesand og Birkenes har vært preget av pandemien på flere områder med tiltak for skole, næringsliv og også helse- og omsorgsektoren.  Det kommunalpolitiske livet er lite rammet, men flere av møtene har måttet avholdes på Teams, noe som har vært krevende både for politikere og presse.  

LillesandsDa'ene ble gjennomført i noe nedskalert utgave og også resten har kulturlivet har hatt et tøft år. Det samme gjelder idretten i kommunen vår. Vi håper at 2022 bli bedre i så måte og at vi får mere å gjøre på disse områdene. 

Stortingsvalget ble heldigvis gjennomført som normalt og satte naturlig nok sitt preg på redaksjonens arbeid, spesielt sommer og tidlig høst. 

Av enkeltsaker kommer vi ikke utenom den såkalte rasismesaken (se også PFU-sak). Det var en sak som satte sitt preg på første halvår av 2021 og som gir skolen utfordringer også ett år senere. Det skapte stort engasjement da Lillesands-Posten omtalte saken som for øvrig først eksploderte på Facebook. Statsforvalteren konkluderte senere med at Lillesand kommune hadde sviktet sitt oppdrag og saken resulterte i at Lillesand ungdomsskole søkte seg inn i Dembra-prosjektet. En undersøkelse gjennomført i den forbindelse viste at det er store utfordringer knyttet til språkbruket blant ungdom i Lillesand. 

Det er mange meninger om hvordan lokalavisen presenterte saken og vi må ta med oss lærdom av PFU-saken som fulgte i kjølvannet av denne, men dette er også en sak som viser at det kan komme et positivt fokus ut av en sak som er negativ. Skolen fikk tilført ekstra ressurser etter oppslaget i Lillesands-Posten og undersøkelsene som fulgte i kjølvannet av dette har ført til ekstra fokus på ungdomsmiljøet i kommunen. 

For øvrig har vi også i 2021 opplevd mange gode næringslivssaker med nyetableringer og virksomheter som har hatt en positiv utvikling til tross for pandemien. 

Vi opplevede også i 2021 økt trafikk på våre nettsider, samtidig som opplaget for papiravisen er noe på retur. De totale opplagstallene var imidlertid positive.  

Vi ga for ett år siden uttrykk for forventninger om at vi som del av et større konsern vil ha bedre forutsetninger for videre utvikling med felles samlinger og tilbud om faglig kursing. Dette er kun delvis oppfyllt i 2021, selv om vi allerede ser noen positive effekter av å være en del av et større konsern. Når restriksjonene utover i 2022 lettes forventer vi mer aktivitet på tvers.  

Lillesands-Postens organisasjon har også i 2021 bestått av fire medarbeidere, en redaktør og tre journalister. Vi har god støtte fra konsernet og opplever et godt samarbeid med trykkeriet i Arendal, PM Sør Grafisk, samt annonsebooking, kundesenter, regnskapskontor som alle er lokalisert i Agderposten.

Annonsesalget ivaretas nå i hovedsak av avdelingen som er lokalisert hos Fædrelandsvennen i Kristiansand. Etter en innkjøringsperiode fungerer dette stadig bedre og vi har forventninger om at det fremover kan være ytterligere synergier å hente. 

Lønnsfunksjonene ivaretas av konsernets medarbeidere i Trondheim. 

I 2020 opplevde vi at halvparten av staben ble byttet ut. Truls Bjørkum Larsen og Christian Nørstebø har funnet seg godt til rette i Lillesands-Posten og har vært positive tilskudd til staben. 

Carl Christian Engstad valgte å søke seg til ny stiling i Romerikes Blad etter 11 år i Lillesand. Å rekruttere ny medarbeider var noe krevende i en koronatid og vi måtte kjøre to utlysninger før vi i november kunne lande prosessen.

Håkon Raa tiltrådte som ny journalist 1. desember 2021 og vi er glade for at vi klarte å unngå en lengre periode med underbemmaning. 

Kjønnsbalansen i redaksjonen er ikke god. For tiden er alle fire medarbeidere menn. Med en liten redaksjon er det mange hensyn som skal tas og vi skal ha mangfold på så mange områder, derfor har det blitt som det har blitt. Vi er imidlertid oppmerksom på problemet. 

Redaksjonsklubben har i løpet av året tatt opp spørsmålet om tiden bør være inne for å utvide staben med en femte medarbeider. Dette henger imidlertid sammen med økonomi og uansett er det viktig at vi gjør det beste innenfor de rammene vi har.

Telleapparatet viser drøyt 9,65 millioner klikk  i 2021. 

Dette er de åtte mest leste sakene (Antall klikk - antall unike brukere): 

1.Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?

SVAR: Det er interessante spørsmål. Vi har et godt samarbeid med kommunene vi dekker og kommuneoverlegen når det gjelder å få ut viktig og ny informasjon til innbyggerne. Det må imidlertid ikke stå i veien for at vi også skal kunne stille kritiske spørsmål og ta inn motforestillinger til de valgte strategier som offentlige myndigheter har lagt seg på. Det har også gitt seg uttrykk i vår dekning, hvor det har vært flere reportasjer med kritiske vinklinger, for eksempel når det gjelder nedstegning og næringsliv som sliter.

Som lokalavis har vi i liten grad skrevet om den nasjonale/internasjonale vaksinemotstanden. Da vi gjorde med utgangspunkt i en lokal influenser som har brukt sosiale medier til å spre vaksineskepsis, ble det imidlertid heftig diskusjon, noe vi ser som et gode.

2. En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?  

SVAR: Lillesands-Posten har ikke opplevd noe som har vært i nærheten av innblanding i redaksjonelle spørsmål. Som redaktør føler jeg meg trygg på at de redaksjonelle vurderingene skal gjøres lokalt og at vi har frihet til å gjøre våre prioriteringer. Imidlertid setter begrensede ressurser rammer for våre valg. Dette er et spørsmål redaksjonsklubben har utfordret styret på.

3. Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?

SVAR: Vi forsøker å skrive saker som ungdom er opptatt av og er også bevisste på å dekke arrangementer for og av ungdom, men må innrømme at vi ikke er gode nok på dette området. Gjennomsnittsalderen blant våre lesere er veldig  høy og tyder på at vi ikke har klart å knekke koden på dette området. Vi har imidlertid forventninger om at et tettere samarbeid med brukermarkedet i 2022 skal kunne gi oss et løft og bedre verktøy til å nå ut.

Signaler fra øvrige aktører kan imidlertid tyde på at det er vanskelig å nå de helt yngste, men at potensialet er større i gruppen 30-50 år, hvor det fortsatt er mange som ikke er faste kunder. Dette går rett i kjernen på det brukermarkedet hos oss jobber med og som redaksjonen ser fram til å diskutere ytterligere i 2022. Det er et potensiale her. Det ser vi i forbindelse med enkeltsaker. Et eksempel er den såkalte «rasisme-saken» i Lillesand, hvor opplevde vi et voldsomt engasjement blant unge i byen.

Begge sakene ble behandlet bak lukkede dører i PFU. Den ene endte med fellelse for brudd på god presseskikk, mens den andre konkluderte med at Lillesands-Posten ikke hadde brutt god presseskikk: 

Mobbesaken: 

Klagen gjelder en artikkel i Lillesands-Posten om en mobbehistorie. I artikkelen ble det referert fra et Facebook-innlegg, der en storesøster fortalte om flere episoder av vold, trusler og rasisme som hennes søstre skal ha blitt utsatt for på en navngitt ungdomsskole. Rektor og kommune var kontaktet og uttalte seg i artikkelen.

Klager er forelder til en av dem som opplevde seg identifisert i Facebook-innlegget. Klager mener avisen har bidratt til å spre innlegget. Det vises til at barna har mottatt en rekke hatmeldinger og trusler fra hele landet. At en seriøs avis omtaler en historie som dette, bidrar til å underbygge historien og gi den økt troverdighet, skriver klager. Etter klagers mening har avisen ikke tatt hensyn til hvilke konsekvenser omtalen får for barn, jf. Vær Varsom-plakaten (VVP) 4.8. Videre reageres det på avisens ukritiske videreformidling av påstander fra én side i en konflikt. Klager skriver at denne saken har flere sider. Slik klager ser det, har avisen brutt VVP 3.2, kildebredde og opplysningskontroll, og VVP 4.14, samtidig imøtegåelse.

Lillesands-Posten avviser brudd på god presseskikk. Avisen mener den har god dokumentasjon for det som er omtalt. Det er hevet over enhver tvil at de tre jentene er utsatt for grove, rasistiske krenkelser, skriver avisen. Slik avisen ser det, er det ikke noe i artikkelen som bidrar til å identifisere en motpart. Det rettes ikke beskyldinger mot klager. Avisen beklager å ha lenket til Facebook-innlegget, men lenken ble fjernet kort tid etter publisering.

Slik avisen ser det, kan avisen ikke ta ansvar for eventuelle reaksjoner, da spredningen har skjedd uavhengig av avisartikkelen og på plattformer avisen ikke har innflytelse over. Det vises imidlertid til at avisen har fulgt opp saken, og intervjuet flere fra «den andre siden».

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker innledningsvis at det kun er de presseetiske sidene ved Lillesands-Postens publisering utvalget skal vurdere, ikke hva som er fakta i selve mobbesaken.

Utvalget mener saken hadde allmenn interesse og at Lillesands-Posten derfor måtte kunne omtale den. Samtidig er omtale av saken presseetisk utfordrende, fordi den omhandler barn og påstander om vold, mobbing og rasisme. Det er helt avgjørende at mediene i slike saker tenker nøye gjennom hvordan man omtaler, spesielt med tanke på VVP 4.8: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.»

I dette tilfellet ble det publisert svært sterke beskyldinger mot elever i et ungdomsmiljø, beskyldinger som fikk stå uimotsagt. Selv om avisen ikke direkte identifiserer hvem det gjelder, mener utvalget at avisen burde forstått at mange vil vite hvem dette er gjennom navngivningen av søster og opplysninger om skole. På grunn av henvisningen til FB-innlegget mener utvalget at barn også kan ha blitt identifisert utover den nære krets som fra før kjente til forholdene. Slik utvalget ser det, har ikke avisen tatt nødvendige hensyn, jf. VVP 4.8.

Videre reagerer PFU på at én side i saken får komme til orde med så sterke påstander, uten at den andre siden er kontaktet. Avisen går også for langt i å formidle påstander som fakta.

Utvalget vil her minne om to presseetiske forhold som henger tett sammen; kravet til samtidig imøtegåelse (VVP 4.14) og kildebredde og kontroll av opplysninger (VVP 3.2). Har en ikke kontaktet den andre siden i en sak, mangler man ofte en viktig kilde som kan synliggjøre motforestillinger. I denne saken mener utvalget at begge sider skulle vært hørt.

Utvalget vil dessuten minne om at det å bli omtalt som mobber og rasist, uten et forsvar, også kan innebære et overgrep.

Lillesands-Posten har brutt god presseskikk på punktene 3.2, 4.8 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Leserinnlegg

Det var i slutten av september at en av avisens lesere reflekterte over bruken av ordet «neger» på bakgrunn av en henvendelse til Lillesand kommune fra organisasjonen mot offentlig diskriminering. Skribenten hadde snakket med en barneskoleelev i Lillesand. Skribenten gjenga samtalen i innlegget. Han og «Sam» var enige om at det var bedre å si at folk er «mørke», «brune» og «lyse» i huden, fremfor ordene «neger, «svart» og «hvit».

En leser klagde innlegget inn for Pressens Faglige Utvalg. Hun mener barnet, som hun for øvrig ikke har noen relasjon til, er identifisert og at innlegget kan bli belastende for gutten fordi barnet uttaler seg om et sensitivt tema. Det anføres brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.8

Lillesands-Posten avviste brudd på god presseskikk og viste til at gutten ikke er omtalt med sitt riktige navn, at han ikke lenger er sju år og heller ikke bor i Lillesand lenger. For øvrig mener avisen at innlegget ikke har påført barnet negative konsekvenser.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) uttaler i behandlingen at det på generelt grunnlag minner om at mediene må være årvåkne når barn omtales. Det gjelder både på nyhetsplass og i leserinnlegg. I dette tilfellet handler det om et tema der det er lett å tråkke feil fordi saken gjelder drøfting av et ord mange opplever som rasistisk. Gjennom en samtale med et barn fremsetter skribenten en mening. Det gis flere konkrete opplysninger om barnet, og det fremgår ikke om barnet selv eller foresatte var klar over at samtalen ble publisert i avisen. Ut fra dette kan PFU forstå at klager reagerer.

PFU mener presiseringen som Lillesands-Posten ga i påfølgende nummer med fordel kunne vært gitt i forbindelse med publiseringen av innlegget, men finner ikke at dette er en presseetisk nødvendighet.

– Det avgjørende for PFU er at innlegget ikke innebærer et overtramp mot det omtalte barnet, vurdert opp mot VVP 4.8. PFU vil minne om at barnepunktet i Vær varsom-plakaten ikke betyr at barns meninger skal holdes unna offentligheten. Også i det som kan oppfattes som kontroversielle saker, har barn en rett til å bli hørt. Lillesands-Posten har ikke brutt god presseskikk, konkluderer Pressens Faglige Utvalg.