Mediehuset Lindesnes

Mediehuset Lindesnes er lokalisert i Mandal, og dekker Lindesnes og Åseral kommuner. Lindesnes kommune består etter kommunesammenslåingen av 23.000 innbyggere, mens Åseral har i overkant av 900 innbyggere. Lindesnes er nummer en-avis i Lindesnes kommune, og ettersom Åseral er en viktig hyttekommune for hele Sørlandet, er også dette en kommune som er geografisk naturlig å dekke for Lindesnes. Mediehuset bestod i 2021 av ti medarbeidere, inklusiv nyhetsleder og redaktør. Petter Emil Wikøren sluttet i stillingen som ansvarlig redaktør i høst, og nyhetsleder Hanne Christine J. N. Borø gikk inn i rollen som konstituert ansvarlig redaktør fra 1. desember. Det er ventet at prosessen med å finne ny ansvarlig redaktør for Lindesnes er avsluttet i februar/mars 2022. Koronarestriksjoner, sykdom og lav bemanning har vært utfordrende for mediehuset gjennom hele 2021. Det har dessverre gitt utslag på journalistikken. Vi har levert gode produkter, og hatt solid nettrafikk gjennom hele året, men vi har ikke hatt ekstra ressurser til å drive fram gravesaker eller lage serier. Det er et mål for 2022.



Fakta
Samlet opplag 6094
Utgiversted Mandal, Lindesnes
Ansvarlig redaktør Hanne Christine J.N. Borø (42) (konstituert)
Lindesnes og Åseral kommuner
Kommer ut Tre ganger i uken: Tirsdag, torsdag og lørdag.
Daglige lesere totalt
14400
Daglige brukere på nett
9300
Daglige brukere på mobil
7600
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 4216
  • Redaksjonelle årsverk
  • 10
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 151
  • Antall kommentarer
  • 0
  • Antall innlegg på nett
  • 278
  • Refuserte innlegg på nett
  • 10
  • Antall leserinnlegg
  • 278

    Klare krav til kvalitet

    Mediehuset jobber først og fremst for å oppnå kvalitet i alle ledd, og for å tilby leserne gode produkter på både nett og print. For å klare det har vi hatt klare måltall, både når det gjelder abonnementsalg per sak og per dag, antall visninger per sak, samt antall totale sidevisninger per dag. For å lykkes med dette har vi hatt stort fokus på fronting, jaktet de gode sakene og vinklingene, prioritert hendelsesnyheter, saker med betydning for lokalsamfunnet i tillegg til reportasjer i lørdagsproduktet. Det gjøres kontinuerlige vurderinger på hvordan vi kan få saker til å fenge leserne.

    Konkrete mål og prioriteringer på nett:

    • Vi jobber hele tiden med å øke daglige sidevisninger. Vi ser at vi stort sett ligger på 70.000 +  sidevisninger per døgn, og målet er å passere 10.000 unike brukere i døgnet. Sistnevnte er et mål vi oftere og oftere når. Det er svært gledelig.

    • Vi har i økende grad også fokus på lesetid, og monitorerer såkalte quick exits. Denne bevisstgjøringen startet i 2021, og fortsetter for fullt i 2022.

    • Målet er at hver nettsak skal oppnå minimum 1500 sidevisninger.

    • En god nettsak skal nå 4000 sidevisninger. I 2021 har vi sett at en del saker har nådd 6000 visninger.

    • I mars 2020 var målet 40.000 sidevisninger om dagen. Under koronapandemien ble målet utvidet til 50.000 visninger per dag. I 2021 var målet at avisen skulle ha minimum 70.000 sidevisninger. I løpet av 2022 håper vi å kunne løfte oss ytterligere, slik at vi når 80.000 sidevisninger på daglig basis, og øker antall unike brukere til rundt 10.500.

    • I skrivende stund er målet minimum 10 abo-salg per dag. I 2021 hadde vi totalt 4826 websalg (målet var 3650) av disse 2239 på artikler (målet var 1815). Nye mål for abonnementssalg skal settes i løpet av februar 2022.

     

    Skjermbilde fra Linkpulse:

     

     

    Prioriteringer:

    Vi har vært nyhetsorientert i 2021, der vi har prioritert hendelsesnyheter, koronadekning og dagsordensaker. Vi skulle gjerne hatt ressurser til både gravearbeid og større reportasjer og serier, men bemanningssituasjonen i 2021 gjorde ikke det mulig, dessverre.

    I 2021 har vi konsentrert oss om å rendyrke profilen vår, ved å videreføre og dyrke satsningene fra 2020. På tampen av året fikk vi også større muligheter for digital presentasjon, noe vi så smått har begynt å jobbe med. Mot slutten av 2021 fikk vi også på plass egen app, og med det mulighet for å sende ut pushvarsler.

    Av eksisterende satsninger fra 2020, som vi har videreført i 2021, er:

    * Nyhetsoppdateringer

    * Dødsannonser på nett

    * Kryssord, spill og sudoku på nett

    Nyhetsoppdatering (feeden) kom i stand like etter koronaens utbrudd i 2020, og fungerte i starten som en ren feed for koronaoppdatering. Utover 2020 endret den karakter til også å omhandle andre nyheter, både lokalt og nasjonalt. 

    Nyhetsoppdateringer er et viktig element i nettavisen, og målet for feeden er 2000 visninger i døgnet. Her har vi mange muligheter, og jobber videre med å utvikle denne. I fjor var det nyhetsoppdateringen som ga oss flest artikkelsalg: 55 salg i 2021 (mot 47 i 2020). 45 prosent kvinner kjøpte abonnement via nyhetsoppdateringer i fjor. 

    Dødsannonser på nett blir også svært godt lest og genererte i fjor 35 salg, der 63 prosent er kvinner. Dødsannonsene har fast plassering på nett.

    Nummer tre på listen over fjorårets mest leste saker er kjøp og salg av eiendommer i mars med 33 salg. De neste tre sakene med flest enkeltsalg, ifølge Shinyapps: En person pågrepet etter politiaksjon i Mandal (14 salg), inntektstoppen i Mandal (12 salg) og bompenger på ny E 39 (11 salg).

    Leder og meningsinnlegg er tydeligere merket i nettutgaven. I fjor fjernet vi også mulighet for å kommentere både på artikler og debattinnlegg. Mot slutten av året åpnet vi opp igjen for at leserne kunne kommentere under enkelte leserinnlegg.

    Mot slutten av året startet vi en forsiktig eksperimentering med å legge enkelte saker foran betalingsmur. I hovedsak dreier det seg foreløpig om pressemeldinger og NTB-saker. I tiden fremover vil vi nok være mer bevisste på at ikke alt skal legges bak muren. Vi har så langt ingen konkrete erfaringer knyttet til dette da denne utprøvingen er fersk for oss.

     

    Konkrete mål for papirutgaven: 

    Dette er gjort:

    • Målsetningen er å bremse papirfallet så mye som mulig. 

    • Hver side inneholder flere stoppunkter. Saker fra nyhetsoppdateringene blir overført som notiser til papirutgaven. Nettsaker blir redigert slik at de er tilpasset print. 

    • Lørdagsutgaven er den mest fyldige av de tre utgavene i uken. Vi har fokus på å utnytte utgavene som er fulldistribuert slik at disse avisene har saker med bred geografisk saksomfang innenfor dekningsområdet. 

    • Leserne oppfordres jevnlig i form av egenannonser til å sende inn meningsinnlegg og minneord. Vi har godt tilfang av leserinnlegg, og i noen tilfeller har vi spurt folk direkte om de kan skrive minneord over kjente personer som er døde. Det å kunne speile folks meninger og synspunkter ser vi på som en viktig del av samfunnsoppdraget. 

    • I 2021 hadde vi flere temasatsninger knyttet til fulldistribusjon, og leverte stoff til rundt ti aviser med egen temaseksjon. Temaplanen for 2022 er lagt, og vi ser at dette er stoff leserne setter pris på.

    Evaluering: 

    Vi er godt fornøyde med en solid og jevn økning i trafikk på nett. Vi har som tidligere nevnt brukt 2021 på å styrke allerede etablerte satsninger, og med det dannet et solid grunnlag - og retning - for vår journalistikk. Nå er vi klare for å skape både serier og nyvinninger i 2022.

    Mediehuset har et stort uutnyttet potensial i sosiale medier. Vi er ikke sterke nok på verken Instagram eller Facebook. Vi er ikke på kanaler som Snapchat eller TikTok.

    Vi begynte en offensiv på Instagram, men klarte ikke å følge det opp. Vi må nok erkjenne at det krever en dedikert ansatt, som i tillegg har tid, lyst og forståelse av mediet, til å håndtere sosiale medier. Samtidig benytter vi oss av Instagram innimellom, blant annet til konkurranser der vi ber om bilder fra leserne. Det fungerer bra.

    Vi bruker Facebook for å promotere sakene våre, og med det blir vi også mer synlige for - og når ut til - publikum. Vi ser at vi har god effekt av Facebook, og at vi tidvis skaper høyt engasjement i kommentarfeltet. I noen saker ser vi også at vi oppnår flere delinger.

    Det har kun blitt laget et redaksjonelt magasin i 2021: Sommermagasin 2021. I 2020 ble det ikke laget noen magasiner på grunn av sviktende annonsemarked knyttet til pandemien. Fjorårets sommermagasin var på 92 sider, og hadde et opplag på 21.500.

    Av korona- og kapasitetshensyn ble det ikke laget et eget julemagasin i 2021. Vi drømmer fortsatt om å lage et julemagasin slik vi gjorde i 2018, og jobber for å få dette til i 2022.

    Legg til i min rapport

    Avisens samfunnsrolle

    I 2021 satte mediehuset Lindesnes dagsorden i en rekke saker. Av hendelser og nyheter som har hatt betydning kan nevnes rekordforsøket til syklist Øystein Dahl som endte i en alvorlig ulykke like før målgang på Nordkapp, åpning av ny E 39-strekning mellom Mandal og Døle bru i desember, en resultatløs leteaksjon etter to menn på sjøen i sommer, funn av den giftige fisken dvergfjesing langs Mandals strender, (fortsatt) legemangel i kommunen, gigantplaner for nytt Vikingland i tillegg til diverse korona-saker og pandemiens konsekvenser. På tampen av året startet debatten rundt Mandals kommende 100-årsjubileum, der musikalsk rådgiver trakk seg fra arbeidet i protest mot manglende budsjett og forutsigbarhet.

    Saker som har hatt betydning, dialog med lesere og lokalsamfunn: 

     

    Bekymret for mangel på fastleger. I en rekke saker både i 2020 og i 2021 har mediehuset Lindesnes satt søkelys på mangel på fastleger i kommunen. I 2020 fikk tre av fire fastleger ved legesenteret på Vigeland nok av kommunens arbeidstidsrammer og sa opp sine stillinger. Avisen satte søkelys på situasjonen som kunne medført at om lag 3000 innbyggere manglet fastlege. Striden mellom legene og kommunen endte med at kommunen endret på avtalen med legene, noe som gjorde at de tre fastlegene ble værende på legesenteret. I 2021 fortsatte utfordringene med at folk stod uten fastleger. I januar skrev vi at 216 pasienter måtte bytte fastlege fra Vigeland til Mandal. I april skrev Lindesnes om at tillitsvalgte for legene sendte bekymringsmelding til kommunen der de ropte varsko om en krevende fastlegesituasjon. Vi har også dekket flere saker der ledige legehjemler lyses ut, der stillingene ikke blir besatt. Mediehuset opplever at det er sentralt at vi dekker disse sakene, ettersom legene innehar en viktig funksjon i samfunnet.

     

    Nye E 39 tar form. Er det noe som engasjerer leserne våre, så er det vei. Lindesnes har fulgt byggingen av ny E 39 tett, og har dokumentert med tekst og bilder både veibygging, trasévalg og ny bro under konstruksjon ved Trysfjorden, for å nevne noe. Tilførselsveien opp til ny E 39 åpnet i høst, mens det nye veistrekket mellom Mandalskrysset og Døle Bru ble åpnet like før jul. Fram til nyttår kunne bilistene ferdes gratis på den nye veien før bomstasjonen ble satt i drift fra januar.


    Giftig fisk i paradis. Da sommeren var over, og vi skrev september, skapte det overskrifter landet rundt da den svært giftige fisken dvergfjesing ble oppdaget langs strendene i Mandal. Det fikk artsfiskere fra hele landet til å komme for å fiske etter den lille fisken. Dvergfjesing er atskillig giftigere enn vanlig fjesing, noe hobbyfisker Ingunn Ljosdal smertelig fikk erfare. Det er knyttet spenning til om fisken er kommet for å bli, og hvilke forholdsregler badende må ta sommeren 2022.


    Brå slutt for rekordforsøk. I sommer forsøkte Øystein Dahl å sette verdensrekord ved å sykle Lindesnes-Nordkapp på knappest mulig tid. Den spreke 47-åringen hadde sommeren i forveien satt verdensrekord da han syklet samme strekk, og passerte mål sammen med en kamerat. Rittet var til inntekt for barnekreftsaken. Sommeren 2021 syklet Dahl alene, og hadde med følgebil med supportere og lege som overvåket hele rittet. Også mediehuset Lindesnes fulgte rittet tett. Etter å ha syklet i fire dager, og bare noen få mil før Nordkapp, havnet sykkelhjulet i et hull, Dahl gikk i bakken og måtte hentes med luftambulanse. Rekordforsøket måtte avbrytes, og skadene ble betegnet som alvorlige. Denne saken engasjerte leserne stort i forkant, og mange fulgte rittet live. Etter at ulykken inntraff, var det svært mange som var interesserte i hvordan det gikk med syklisten.

     

    Mandals 100-årsfeiring. I 2021 skulle Mandal ha feiret sitt 100-årsjubileum. Det ble utsatt til 2022 på grunn av koronapandemien. Like før jul meldte kunstnerisk rådgiver at hun trakk seg fra jubileumskomiteen i protest mot det hun oppfattet som manglende budsjett og forutsigbarhet. Det avstedkom en rekke reaksjoner fra kulturlivet i kommunen. Lindesnes har brakt flere redaksjonelle saker om temaet, og det er sjelden vi har mottatt så mange leserbrev i forbindelse med en og samme sak. I denne saken ble Lindesnes en viktig arena for debatt og meningsutvekslinger.

    Strømpriser, privatpersoner og næringsliv. Rekordhøye strømpriser engasjerte landet rundt i andre halvår av 2021. Også i Lindesnes kommune fikk flere kjenne på rådyre regninger. Selv om strømprisene ikke bare rammet lokalt, er det likevel viktig for lokalavisen Lindesnes å dekke dette temaet som engasjerer så bredt. Det har resultert i saker om bønder som fortviler over skyhøye strømregninger, privatpersoner som har delt gode råd og erfaringer, foreninger som sliter med å betale regningen og næringslivet som ruster seg mot fremtidige høye strømregninger.

    Ble nektet å holde åpent på søndager. I vår vedtok statsforvalteren at kjøpesenteret Alti i Mandal ikke fikk ha søndagsåpne butikker i sommersesongen som resten av byen. Alti reagerte sterkt på vedtaket og følte seg forskjellsbehandlet. Kommunen ba statsforvalteren om ytterligere begrunnelse for avgjørelsen. Lindesnes skrev en rekke saker om reaksjonene i ukene som fulgte, og det hele endte med at Alti likevel fikk ha søndagsåpent. 

    Arkeologiske funn i kommunen. Det har vært mange spennende arkeologiske funn i Lindenes kommune i 2021. Ved nedtappede Eptevann avdekket arkeologene 36 boplasser rundt vannet, samtidig som det ble registrert hundrevis av funn. Etter at arkeologene i 2021 gjorde mange spennende funn rundt innlandsvann i Lindesnes kommune, er det nå satt i gang et forskningsprosjekt. Også Dykkerklubben i Mandal gjorde store øyne da de fant og hevet gjenstander fra det 300 år gamle irske skipet The Providentz i januar. Totalt sett er dette viktige funn som setter regionen på det arkeologiske kartet.

    Mor og datter begravet samme dag. Noen saker påvirker lokalsamfunnet mer enn andre. I en sterk sak, fortalt av sønn og bror av de avdøde, fikk vi historien om en mor og en datter som var nære i livet og nære i døden. De bodde begge på sykehjem, og døde med bare en liten times mellomrom. De to ble begravet på samme dag. Den spesielle og sterke historien rørte mange mennesker i regionen.

    Telting i friluftsområdet Furulunden. I sommer ble det gjort flere observasjoner av turister som teltet ulovlig i Furulunden og på strendene. Lindesnes dokumenterte campinglivet i naturskjønne omgivelser med tekst og bilder. Flere av turistene visste ikke at det var forbudt å telte i Furulunden, og kommunen tok affære ved å skilte området tydeligere.

    Resultatløs leteaksjon. Mot slutten av mai i 2021 ble det igangsatt en større leteaksjon etter to menn etter at det ble funnet en halvveis nedsunket båt en nautisk mil sørøst for Lindesnes fyr. Politiet startet raskt søk til vanns, og etter hvert også et strandsøk med mannskap fra politiet, frivillige, Norske redningshunder og Røde Kors. Ettersom dagene gikk, fikk aksjonen status som leteaksjon. Mennene ble ikke funnet.

    Første dysleksivennlige skole. I oktober fikk Mandal videregående skole status som dysleksivennlig skole, som den første skolen i Lindesnes. Temaet berører mange elever og voksne, og målet er at dysleksi blir en naturlig del av opplæringen. - Plaketten er en anerkjennelse, men det er også nå arbeidet begynner, kommenterte ildsjel og avdelingsleder for elevtjenester ved skolen, Geir Lauvdal. Slike saker berører mange mennesker i lokalsamfunnet, og er en viktig del av stoffmiksen for Lindesnes.

    Kulturminne og ulovlig hytte i Åseral. I høst brakte Lindesnes to saker fra Åseral av prinsipiell karakter. I det ene tilfellet handlet det om et kulturminne, en såkalt heller, som eier ikke fikk lov til å bygge opp igjen. I det andre tilfellet handlet det om en oppført hytte på fjellet som et enstemmig utvalg for drift og utvikling satte ned foten for. De fryktet at saken ville skape presedens, og krevde hytta fjernet eller revet. Hytteeieren påklaget vedtaket.

    Minutter fra døden. Livet tok en ny vending for Grethe Tønnesen fra Mandal etter et anfall 12. januar i år. Etter å ha fått påvist to svulster i hodet har den kjente butikkeieren fra Mandal måttet gjøre store endringer i hverdagen. Saken ble svært godt lest, og Tønnesens åpenhet rundt sykdommen ble berømmet.

    Koronasaker har engasjert. Også i 2021 har koronapandemien engasjert stort, selv om vi mot slutten av året kunne konstatere at koronasakene ikke lenger ble like godt lest. Lindesnes har dekket store og små saker, og hatt lav terskel for å lage saker vi har ment har vært viktige for leserne. Vi har dekket smitteantall og tildelinger av pengestøtte, vi har skrevet om mennesker i isolasjon og ulike konsekvenser av pandemien. Vi har skrevet om oppturer og glede når landet har åpnet opp tiltakene og tilsvarende fortvilelse når landet har stengt ned. Vi mener at dette har vært en særdeles viktig del av samfunnsoppdraget det siste året.

    Saker fra utvalg for drift og forvaltning. Det er verd å nevne at i tillegg til vei og næringssaker, er det et enda et stoffområde som er svært populært blant avisenes lesere. En av avisens pensjonerte journalister holder fortsatt godt tak i det politiske utvalget "Utvalg for drift og forvaltning" i Lindesnes kommune. Uten unntak er disse sakene godt lest. Sakene er journalistisk behandlet, og handler oftest om tema som er av prinsipiell og viktig karakter. Sakene ledsages av bilder av folk og områder fra utvalgets befaringer. Det er ikke alltid at politiske saker har en bred appell, men erfaringen er at saker fra dette utvalget har god rekkevidde.

    Vikingland. På tampen av året kom nyheten om at Park Adventures Group AS planlegger en fornøyelsespark med vikingtema ved Mandalskrysset langs nye E 39. Dersom planene realiseres, vil det kunne bety et kjempeløft for kommunen og regionen. Målet er 300.000 besøkende i året, og etter planen skal parken åpne i 2024.


    Synlige for for barn og ungdom. Mediehuset Lindesnes ønsker å legge til rette for at barn og ungdom skal få vise seg fram og ha en stemme i avisen. Derfor er det viktig at også barn og unge blir tatt på alvor i lokalavisen. Eksempler på det er Emilian (10) og Sennova (10) som donerte bort håret sitt, Viktoria (10) som fikk korona og var uten symptomer, Kevin (13) som ble utsatt for krabbetyveri, Thias (12) som bader i sjøen hver dag, russen som fikk en russetid i karantene, i tillegg til jevnlige intervjuer med barne- og ungdomsrepresentantene.

    Vi ønsker å bidra til at unge stemmer får bruke avisen til å uttrykke seg. Dersom ungdom tar kontakt, tilrettelegger vi for at de skal få på trykk tekst og bilder. Vi gir også veiledning underveis.

    I forkant av stortingsvalget brukte vi også NTBs Barnas valgomat. Denne var populær, og det var gøy å følge med på tallene når skoleklasser tok i bruk valgomaten.

     

    Leserkontakt/engasjement: Verd å nevne avslutningsvis er kontakten vi har opprettet med leserne. Gjennom bildekonkurranser i sommer og under hummerfisket i oktober fikk vi inn utrolig mange bilder. Det er et stort engasjement knyttet til slike konkurranser. I sommer var premiene Flaxlodd, og i konkurransen om årets beste hummerbilde var premien en hummerteine.

    Vi fikk også svært god kontakt med leserne da vi igjen tilbød Juleskrinet i desember 2021. Juleskrinet er en tradisjonsrik konkurranse/rebus som Lindesnes har holdt gående i flere tiår gjennom adventstiden. I 2020 hadde vi ikke denne konkurransen, men Lindesnes fikk svært god respons fra leserne da konkurransen igjen fant veien til spaltene våre like før jul. 

    Priser: 

    Lindesnes sendte inn flere bidrag til Sørlandets Pressepris 2021, men ingen av bidragene nådde opp.

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    Mediehuset Lindesnes består av ti ansatte. Det jobbes kontinuerlig med forbedringer, og legges opp til refleksjoner og diskusjoner internt. Det har dessverre vært færre kurs enn ønskelig i 2021, noe koronapandemi og hjemmekontor må ta deler av skylden for. Avisens hovedkonkurrent er Fædrelandsvennen. I tillegg er NRK Sørlandet tidvis en sterk konkurrent, særlig på større hendelsesnyheter.

    I 2020 og 2021 har det vært store utskiftinger i staben. Ansvarlig redaktør Petter Emil Wikøren sluttet i Lindesnes i høst, og nyhetsleder Hanne Christine J.N. Borø gikk inn i rollen som konstituert ansvarlig redaktør. Ved årsskiftet var ikke ny ansvarlig redaktør på plass, men det foregår en ansettelsesprosess som er ventet å være ferdig i februar/mars 2022. Redaksjonen bestod ved årsskiftet av ti redaksjonelle årsverk.
     
    I Lindesnes jobber vi kunnskapsbasert, og tenker at læring og samhandling er en god strategi for utvikling. Vi jobber mot både kvalitative og kvantitative mål. En fin arena for å diskutere og planlegge saker er morgenmøtene. Med utstrakt bruk av hjemmekontor i 2021 har morgenmøtene vært en viktig del av arbeidshverdagen for redaksjonen. I mange tilfeller var dette eneste mulighet til å se og snakke med hverandre i løpet av jobbhverdagen. Derfor har vi prioritert å bruke en del tid på disse møtene. Her kan vi diskutere fag og vinkling, reflektere og diskutere. Morgenmøtene er fin arena for læring. Ikke minst har morgenmøtene vært viktige i sosialt øyemed.

    Vi har også fått på plass ukentlige informasjonsmailer i 2021. Hver uke blir det sendt ut fyldige mail, med informasjon om korona, bemanning, møter, oppdatering på abosalg og faglige tilbakemeldinger.
     
    Fellesmøte hver første mandag i måneden blir gjennomført så sant pandemien har tillatt det, og vi har også hatt digitale møter på Teams. Mandagsmøtene inneholder felles info, og i 2021 innførte vi "Medarbeiders metode". Det er spennende å lære av hverandre.
     
    Verneombud, tillitsvalgte og ledelsen møtes også til faste møter hver tredje uke der arbeidsmiljøet står på agenda. 


    Vikarer og sommervikarer. Vi har de siste årene knyttet til oss flere gode sommervikarer, og det er vi svært fornøyde med. Samtidig må vi erkjenne at selv om det er fint å jobbe i lokalavis om sommeren, prøver mange av de tidligere sommervikarene lykken i større aviser etter hvert. Flere som har vært veien om Lindesnes er dyktige nok til å få jobb også i større aviser, noe som fører til at vi jevnlig må lete etter nye vikarer og lære dem opp. Sommeren 2021 hadde vi tre svært dyktige sommervikarer, og vi er spente på om vi får beholde dem i somrene som kommer.
     
    Vi har også flere dyktige frilansere og vikarer. Fra å ha gått fra å være et svært ungt lag i 2020, er snittalderen betydelig trukket opp i 2021. En tidligere journalist, nå pensjonist, dekker utvalg for drift og forvaltning i Lindesnes kommune. Dette er svært godt stoff. Vi har også knyttet til oss en frilanser som tidligere har arbeidet i lokalavisen, og som gjør en stødig og trygg jobb når hun jobber for oss i perioder. I tillegg har vi knyttet til oss en pensjonert journalist med erfaring fra regionavisen, og som nå jobber som redigerer for mediehuset Lindesnes i perioder. Vi har også bekledt tre vikariater, der samtlige som vikarierer er over 40 år.
     
    For vikarer som ikke har journalistfaglig utdannelse, har vi utarbeidet “Lindesnes-skolen”, en journalistisk ABC, som vi bruker tid på å gå gjennom sammen med nyansatte. Målet med opplæringen er å styrke dem som journalister og hele tiden sørge for at vi har et godt lag som leverer og vet hva som forventes av dem. At vi har dyktige journalister i staben, er også med på å styrke avisens omdømme.

    Vi har gått til innkjøp av lærebøker, slik at journalistene på egen hånd kan tilegne seg kunnskap.

    Vi hadde en student i praksis våren 2021. Det var vellykket, og mediehuset er positiv til en slik praksisordning.

    Koronapandemien satte en stopper for kursvirksomhet også i 2021. Med unntak av et verneombudskurs har det vært lite kurstilbud for journalistene.

     


    I 2021 er vi over på et nytt fronterverktøy, Curate. Vi har tre frontere som går i turnus, og en av fronterne har hatt et overordnet ansvar for å lære seg verktøyet. Vi har også som mål at alle medarbeidere skal kunne fronte. Flere har fått opplæring, og i 2021 kunne tre av journalistene gå inn som frontervikarer. Det er viktig for mediehuset at medarbeidere opplever læring og utvikling på egen arbeidsplass, og vi forsøker å legge til rette for dette.


    Flere av journalistene ønsker seg fotokurs. Vi har også ønsket oss tittelkurs, et kurs som er berammet digitalt av innholdsutvikler like over nyttår i 2022. Journalistene er også bedt om å komme med ønsker for kurs det neste året, og vi ser fram til å kunne innfri flere av ønskene etter et par år uten kursvirksomhet. Det er også flere spennende prosjekter på gang på tvers i Polaris, og ulike medarbeidere blir koblet på og har ansvar for de forskjellige prosjektene. Det oppleves fint at medarbeidere både har ansvarsoppgaver og opplever læring internt på arbeidsplassen, men også eksternt i konsernet. Avisen skaffet også drone i 2020, og foreløpig har kun en av journalistene dronesertifikat. Det er en styrke for Lindesnes at vi kan benytte oss av dronebilder når det trengs.
     

    Produksjonspress og idéutvikling: 


    Vi skulle gjerne hatt flere ressurser til å løse mange flere saker og reportasjer, men det utelukker ikke anledning til idéutvikling i redaksjonen. Vi ser at produksjonspresset tidvis blir for stort når vi setter i gang prosjekter utenfor løpende nyhetsarbeid. Et av de ressurskrevende elementene er temaproduksjon som ofte skaper mindre tid til annet redaksjonelt arbeid. Det er ofte knapt med tid og antall journalister når noen må settes til slikt arbeid parallelt med nyhetsdekningen. Det skaper i neste konsekvens høyere tidspress på deskledd og grafiker. Likevel er målet å sette av tid til dette arbeidet i 2022. Etter et år med lite nyskaping, er vi nå klare for å skape og være kreative.

    Fordi vi ikke har hatt de største prosjektene i 2021, har vi hatt fokus på tekst og bilder. Mange i redaksjonen er dyktige og kreative fotografer.

     Noen av bildene vi er fornøyd med i 2021:

     

     

    Legg til i min rapport

    Etikk

    Etikk og Vær Varsom-plakaten er viktig rettesnor for redaksjonen. PFU behandlet ingen saker fra Lindesnes i 2021.

    Presseetiske problemstillinger og utfordringer:

    I flere av årets saker har vi møtt på presseetiske utfordringer underveis. Blant annet stod vi overfor etiske utfordringer da syklist Øystein Dahl falt på sykkelen under verdensrekordforsøket. I forkant diskuterte vi hvilke etiske dilemma vi kunne komme opp i dersom vi valgte å streame sykkelløpet nettopp med tanke på ulykker. Vi har skrinne ressurser, og ønsket ikke å komme i en situasjon der vi i verste fall viste en ulykke på direkten. Vi streamet ikke rittet i 2020. I 2021 valgte vi å følge streamen, men da visste vi at det var lagt inn en forsinkelse i overføringen slik at produsent kunne slå av kamera ved alvorlige hendelser. 

    Mobbing, unge og skole. Vi skriver en del om skolesaker, med problematikk knyttet til mobbing, hærverk, fyrverkerioppskyting i skoletiden, elever som går på usikker is, for å nevne noe. Felles for flere av disse sakene er at de angår barn og unge. Vi er alltid forsiktige når vi omtaler barn og unge, og en stående regel er at foresatte skal informeres dersom vi intervjuer barn under 18 år.

    Korona og identifisering. Under koronapandemien har vi måttet gjøre flere avveininger på hvorvidt vi identifiserte koronasmittede personer ved å omtale smitteutbrudd. Balansegangen mellom publikums informasjonsbehov og hensynet til enkeltindividet har ved flere anledninger vært vurdert og diskutert.

    Kvinne på krisesenter. Vi har også hatt en del runder om etikk etter at en kvinne stod fram og fortalte om sine opplevelser fra tiden før og etter et krisesenteropphold. Her ble kvinnen fullstendig anonymisert, og selv om hun hadde lest og godkjent manus, ønsket likevel både redaktør og nyhetsleder å fjerne ytterligere detaljer for å unngå gjenkjennelsesmuligheter. Denne saken har vi brukt spesifikt som læring i redaksjonen, og hatt den oppe som tema på et av mandagsmøtene våre.

    Varsomme på ulykkessteder. Vi merker at vi er stadig mer forsiktige på ulykkessteder. Ulykker er utfordrende for oss, og mediehuset har i økende grad vært forsiktige med å publisere tilkjennegivende bilder fra ulykker. Avisen sladder også personer og elementer som for eksempel bildekor. Samtidig kan vi ikke være forsiktige nok. Et eksempel på det er et bilde vi brukte i en ulykkessak, som i utgangspunktet handlet om et ikke gjenkjennbart kjøretøy. Vi var ikke oppmerksomme nok på at detaljene i bildet til sammen var gjenkjennbare for pårørende, og via et oppslag i nettavisen til Lindesnes forstod de at de hadde et familiemedlem i en trafikkulykke. Bildebruken ble meldt inn for PFU, men ordnet i minnelighet mellom partene. Da mediehuset ble oppmerksomme på bildet, ble det fjernet fra nettavisen umiddelbart.

    Utfordringer under Covid-19: 

    Store deler av redaksjonen har tidvis vært på hjemmekontor også i 2021. Mot slutten av året måtte vi på ny ta i bruk "koronaturnusen", der kun kritisk personell var på jobb.

    Hjemmekontor har skapt enkelte utfordringer, særlig vis-a-vis nyansatte og vikarer. Hjemmekontor har også skapt utfordringer knyttet til bruk av arkivfoto. Tidvis har vi derfor også i 2021 hatt høyt gjenbruk av gamle motiver og bruk av tilsendte selfier. For noen ansatte har også hjemmekontor ført til mer ro til å skrive saker.

    Lindesnes har fulgt smitteverntiltak og -råd fra regjering og eget konsern knyttet til korona i 2021.

     

    Debatter og kvalitet i kommentarfelt: 

    I 2021 stengte vi muligheten for å kommentere i kommentarfeltet på våre nettsider, men åpnet noe opp igjen mot slutten av året. Tidligere var det fronter som hadde ansvaret for å følge med på debatten. Vi har generelt hatt lite problemer knyttet til ufine utsagn, hets eller sjikane i våre kommentarfelt, men fordi vi ikke modererer 24 timer i døgnet ønsker vi å ha kontroll på hva som skrives på våre nettsider. Det er et krav at debattantene må signere med fullt navn både i kommentarfelt og når det sendes meningsinnlegg til debattsidene. 

    Vi ønsker debatten i sosiale medier velkommen. Kommentarene knyttet til saker på Facebook er som hovedregel seriøse. Bare unntaksvis har vi måttet fjerne kommentarer.

    Når det gjelder enkelte hendelsesnyheter og saker fra domstolene blir disse ikke lagt på Facebook. Dette for å unngå å havne i en situasjon som frembringer uønsket debatt. 

     

    Vi har invitert våre lesere til å delta i debatten gjennom meningsinnlegg til både papirutgave og nettutgave. Resultatet har vært en god økning i innsendte meningsinnlegg. I tillegg har vi ved enkelte anledninger kontaktet folk og bedt dem om å skrive minneord dersom det er markante skikkelser som har gått bort.

    Vi er i liten grad utsatt for falske nyheter. Det har vært svært få, om noen, forsøk på å narre avisen til å skrive saker uten hold. Det gjøres også en grundig jobb i forkant av hver sak som skal sikre at vi unngår å havne i en slik situasjon. 

    Kilde- og bildebruk: 

    Hvem er det man bruker ofte og eventuelt hvorfor? 

    I en lokalavis hvor dekningsområdet omfatter hovedsakelig mindre by og bygd er det nærmest uunngåelig å ikke få en høy grad av kildegjenbruk. Slik er det også i Lindesnes, hvor vi ofte ser at enkelte personer gjennom sin stilling eller funksjon går igjen i våre saker. Problemstillingen er noe vi er oppmerksom på og vi jobber aktivt for å hente inn nye stemmer og kilder i våre saker. I den sammenheng har det vært en fordel å ha flere nye journalister som kommer fra ulike deler av landet. De har ikke i like stor grad hatt kjennskap til persongalleriet i lokalt næringsliv, kommune eller politikk, noe som har gjort at gjenbruk av de "faste" stemmene har bedret seg. 

    Likevel har det vært høy resirkulasjon av enkelte nøkkelpersoner under koronapandemien. Vi ser at ordfører og kommuneoverlege til stadighet figurerer i våre nettsaker og i papirutgaven. Selv om vi også under koronapandemien forsøker å balansere ut gjenbruksfaktoren, er vi litt låst da kommunens koronahåndtering er begrenset til et fåtall personer og stillinger som vi ikke kommer utenom. Et av grepene har vært å forsøke å inkludere andre stemmer utover de vanlige figurene for å spe ut inntrykket av gjenbruk. 

    Den samme utfordringen har også gjort seg gjeldende i kjølvannet av kommunereformen, hvor den nye kommunens avdelingsledere i større grad har overtatt uttalelsene som vi før kunne få av saksbehandlere i de samme avdelingene.

    Generelt er det en for stor gjenbruk av personer i offentlige stillinger i Lindesnes. Det er en kjent sak at vi har et lite politi- og brannkorps og det er heller ikke svært mange leger i kommunen. I saker hvor det er naturlig at disse instansene uttaler seg har det vært vanskelig å finne alternative stemmer. 

    Et annet moment under problemstillingen ved hvem som uttaler seg til avisen er kjønnsbalansen. Mediehuset er bevisste på kildebruken når det gjelder både alder, kjønn og geografisk spredning. En gjennomgang av avisens hovedoppslag på print det siste året viser at i 43 av oppslagene har det kun vært bilder av kvinner, 54 av oppslaget har vært bilder av menn og 12 oppslag har vært bilder av både kvinner og menn. Resten av oppslagene har vært bilder av bygninger, gjenstander, veier etc. 

     

    Legg til i min rapport

    Svar på spørsmål fra stiftelsen

    1. Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?

    Det enkle svaret på spørsmålet er ja. Det har definitivt hendt at vi har følt at vi har opptrådt som mikrofonstativ for myndighetene. Dette har flere ganger vært gjenstand for debatt internt i redaksjonen, og for oss har det vært viktig at vi har vært bevisste på dette aspektet. En slik bevissthet har ført til at vi både har kunnet informere i tillegg til å drive kritisk journalistikk. Pandemien har hatt store konsekvenser for lokalsamfunnet og det har vi tilstrebet å dekke på et bredest mulig vis med et kildekritisk fokus.

    Vår praksis har i mange tilfeller vært følgende: Pressemeldinger som inneholder nyheter (store endringer etc) har vi ofte laget sak av ut fra pressemeldinger og kjørt rett på nett. Deretter har vi kontaktet relevante kilder for å lage egen journalistisk vinkling på saken. I slike tilfeller ligger gjerne den første saken foran betalingsmur, men med en gang vi legger til sitater eller egne bilder har vi lukket saken. 

    Pressemeldinger som har hatt innhold med mindre endringer knyttet til korona eller tiltak, om vaksinestatus etc, har vi gjerne plassert i feeden på nett, og brukt som notiser i papirutgaven. 

    Med andre ord har vi behandlet også pressemeldinger og koronanyheter fra myndighetene som enhver annen nyhet. Samtidig har informasjonsbehovet vært vurdert som særlig stort under pandemien.

    Ved nesten alltid å ta kontakt med relevante kilder i etterkant av pressemeldinger eller pressekonferanser har vi også hatt mulighet til å stille kritiske spørsmål.



    2. En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?

    Jeg opplever at vi har redaksjonell frihet i våre prioriteringer og valg, og at redaktørens styringsrett blir respektert i konsernet. Jeg har heller ikke opplevd uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eierside. Jeg opplever et profesjonelt konsern med stor takhøyde og med respekt for journalistisk uavhengighet.

    3. Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?

    Det er riktig at yngre lesere har andre krav og forventninger til mediehusene og plattformene de produserer på. Derfor er det viktig å skape gode vaner hos de yngste så tidlig som mulig, i håp om at de blir fremtidige abonnenter. Det er ikke sikkert at Lindesnes skal kaste seg over TikTok og lage videoer for å treffe denne aldersgruppen, men vi skal fortsette med å lage stoff som de unge vil ha. I flere tilfeller i det siste har vi observert at barn ned i 12-årsalderen har snappet hele saker fra Lindesnes avis og delt med vennene sine på Snapchat. Det forteller oss at også de helt unge leser avisen, men at de selv formidler innholdet i andre kanaler enn mediehuset ville ha gjort.

    Det viktigste vi kan gjøre for denne aldersgruppen er å ta dem på alvor, skrive om dem, la stemmene deres høres. Vår oppgave er å gi dem kvalitet, og saker de selv synes er interessante. Vi forsøker å være veldig bevisste på hvilke tema og kilder som er aktuelle for denne aldersgruppen. Det er en viktig samfunnsoppgave for alle mediehus.

     

    Legg til i min rapport