Lister

Lister er regionavisen for Lister-regionen som omfatter kommunene Farsund, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal og Flekkefjord. Mediehuset som har 10 ansatte fordelt på 9,4 redaksjonelle årsverk, har et digitalt hovedfokus gjennom nettsiden Lister24, men gir i tillegg ut papiravis/ e-avis tre dager i uken. Også 2021 var et innholdsrikt år både redaksjonelt og for bedriften. I september flyttet vi vårt avdelingskontor i Lyngdal inn i moderne og mer egnede lokaler i Lyng-bygget. Lokalet som ble fraflyttet har bedriften leid siden 1960-tallet. Som året før, var 2020 preget av koronapandemien - både i spaltene og i staben, som deler av året har jobbet fra hjemmekontor. Løpende dekning i egen nyhetsfeed og med saker på egen kjøl har til tider gitt høy trafikk på Lister24. Politikk preger alltid valgår - både på reportasjeplass og i meningsspaltene. Valgkvelden leverte vi også ved dette valget fortløpende oppdatering på direktesendt TV. Deltakelsen i samarbeidsprosjektet «Den store folkevandringen», et tragisk drap, ankesaken etter et bildrap i 2019 og en klønete lokal håndtering av koronastøtteordningen har også preget nyhetsåret 2021 - i tillegg til mange spennende møter med enkeltmennesker i våre lørdagsreportasjer.

 

Fakta
Samlet opplag 5820
Utgiversted Farsund
Ansvarlig redaktør Svein Morten Havaas (47)
Farsund, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal, Flekkefjord
Kommer ut Tirsdag, torsdag og lørdag
Daglige lesere totalt
12700
Daglige brukere på nett
9000
Daglige brukere på mobil
7600
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 5424
  • Redaksjonelle årsverk
  • 10
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 148
  • Antall kommentarer
  • 4
  • Antall innlegg på nett
  • 805
  • Refuserte innlegg på nett
  • 10
  • Antall leserinnlegg
  • 806

    Mål og prioriteringer

    Digitalt bærekraftig

    Vi har som overordnet målsetting at våre flater skal være de viktigste nyhetskanalene for innbyggerne i Lister-regionen. Samtidig jobber vi hardt og målrettet hver eneste dag for å etablere en bærekraftig digital økonomi. Redaksjonen har derfor et digitalt hovedfokus. I praksis betyr det at de aller fleste sakene våre publiseres på vår nettside Lister24 først. Nesten alle sakene vi publiserer legges dessuten ut som pluss-saker forbeholdt abonnenter.

    Redaksjonen jobber aktivt for å øke det totale antall sidevisninger og antall digitale abonnenter hver eneste dag. For å lykkes med dette har vi hatt fokus på sterk fronting, samtidig som vi hele tiden jakter på de gode sakene og vinklingene.

    Det digitale fokuset innebærer også en stadig tydeligere og tøffere prioritering av journalistiske saker. Den viktigste motivasjonen er fortsatt at vi skal oppfylle vårt samfunnsoppdrag. Men i tillegg er det stadig viktigere for oss å identifisere hva slags stoff som blir lest - og hva som trekker nye lesere til våre nyhetsflater. Innsikts- og analyseverktøy holder oss fortløpende oppdatert om dette. Vi jobber daglig med å navigere i dette landskapet og justere kursen underveis.

    Måltall

    Gjennom 2021 har målsettingen vært å nå 85.000 sidevisninger daglig. Det har vist seg å være noe å strekke seg mot. Av tekniske årsaker har ikke vi ikke målinger å se tilbake på fra hele året. Men siden disse kom i gang igjen i slutten av september har vi hatt et snitt på drøyt 69.000 sidevisninger, men med flere topper der målet er nådd. Toppen i denne perioden ble nådd torsdag 2. november med 92.012 sidevisninger.

    I forhold til abonnementssalg har målet i 2021 vært 10 websalg per dag, hvorav 5 på artikler - totalt 3.650 websalg og 1.805 artikkelsalg. Dette ble nådd med god margin i 2021. Vi endte til slutt på 4.192 websalg totalt, hvorav 1.937 salg på artikler.

    Status ved årets slutt viser at vi har digital vekst, men at denne ikke utlikner fallet i antall komplett-abonnenter. Ved årets slutt var den digitale andelen av abonnementsbasen på 53,30 prosent. 

    For å kunne nå salgsmålene er vi avhengig av god drahjelp fra brukermarkedsavdelingen i Polaris Media Sør. I 2021 har vi hatt et nært og godt samarbeid med disse. Vi har forventninger til at et enda tettere samarbeid, samt innføring og bruk av nye teknologiske hjelpemidler og ytterligere digitalt fokus i redaksjonen, kan gi resultatforbedring i 2022. 

    Vil være best på hendelser

    Hendelser er en vesentlig driver i nyhetsjournalistikken på nett. Trafikkmessig topper også denne stoffkategorien alt. Vår ambisjon er derfor å være aller best på hendelser i Lister-regionen. Våre lesere skal være trygge på at de kan lese om det som skjer i regionen på Lister24. Vi vet også at det øker lesningen om vi har bilder fra slike hendelser. Derfor har vi lav terskel for å rykke ut når det skjer.

    I 2020 etablerte en egen nyhetsfeed for å samlede fleste fortløpende hendelser, mindre saker og noe nyhetsstoff fra NTB. Sammen med en egen tilsvarende feed om koronapandemien, var denne den desidert mest leste tittelen på Lister24 også i 2021. Når det viser seg at det som har skjedd er av større kaliber, utvides sakene og publiseres på egen kjøl.

    Vi vet også at stoff om lokalt næringsliv både er godt lest og trekker nye abonnenter. Gledelig nok kan vi også si det samme om egne dagsorden-saker og brede reportasjer som det legges mer arbeid i. Begge disse kategoriene har derfor høy prioritet.

    Web-TV

    Vår satsing på web-TV dreier seg nå utelukkende om direktesendinger/ strømming. Vi har utstyr til å gjennomføre slike sendinger etter behov. I tillegg videreformidler vi lokale kommuners egne strømming av politiske møter.

    Høsten 2021 gjenopptok vi suksessen med å strømme lokale fotballkamper. Det ble i den forbindelse investert i utstyr som gir oss både resultat-tavle og mulighet til å legge inn repriser av enkeltsituasjoner. Det har gitt et kvalitetsløft.

    Det ultimate høydepunktet i forhold til levende bilder i 2021 var da vi sendte direkte gjennom hele kvelden og inn i natten under stortingsvalget mandag 13. september. Morgenen etter ble valgresultatet oppsummert da flere av valgets lokale vinnere og tapere ble intervjuet i egen TV-sending.

    Sosiale medier

    Den digitale satsingen omfatter også synlighet på sosiale medier. Facebook genererer en god del trafikk på våre nettsider. Vi har også en engasjert leserskare som også ytrer seg i kommentarfeltene der. De er til tider en stor utfordring å røkte denne debatten. Vi er også til stede på Twitter og Instagram. Det er potensiale for å få mer ut av særlig det sistnevnte mediet.

    Langsiktige prosjekter

    I tillegg til at vi ønsker å være best på journalistikken fra våre egne nærområder, har vi også ambisjoner om å lage journalistikk som kan være med å kjempe om priser. Vi har en stab som ønsker å legge listen høyt og som har stor ambisjoner både på egne og avisens vegne. I 2021 vi imidlertid ikke nådd opp i slike konkurranser.

    Ambisjonen er å ha flere store, satsinger på egne, langsiktige, journalistiske prosjekter. At redaksjonen har vært spredt på hjemmekontor under pandemien, har gjort dette utfordrende i 2021. Men vi har likevel levert mange gode, brede lørdagsreportasjer der vi har kommet tett på mennesker. Vi hadde også to gode saker i denne kategorien i vårt julemagasin. Vår erfaring er også at disse sakene blir godt lest digitalt. De genererer også godt abonnementssalg.

    Korona-dekningen

    Også 2021 har vært sterkt preget av koronapandemien i vårt distrikt.

    Da landet stengte ned i mars 2020, etablerte vi en egen nyhetsfeed om pandemien der både lokale saker og korte snutter fra NTB ble lagt ut. Den var da åpen for alle lesere. Men i løpet av 2021 valgte vi å gjøre også denne forbeholdt abonnenter - etter innspill fra blant annet Fædrelandsvennen. Det viste seg å være et riktig valg. Denne feeden genererte nemlig nest flest artikkelsalg i fjor - kun slått av vår løpende, generelle nyhetsfeed. Samtidig var koronafeeden Lister24s mest leste tittel i 2021 - som året før.

    Parallelt har vi også laget mye journalistikk på pandemien og dens virkninger lokalt. Informasjonsbehovet har vært enormt. Og parallelt har det også vært viktig med kritisk journalistikk om myndighetenes prioriteringer og tiltak. Mer om dette under punktet «Spørsmål fra stiftelsen».

    Papirproduktet

    Samtidig som vi nå har et tydelig digitalt fokus, erkjenner vi at en stor andel av våre lesere fortsatt foretrekker at vi redigerer nyhetsbildet for dem. Dette behovet får de oppfylt gjennom å lese papirutgaven - eventuelt digitalt som e-avis.

    Papiravisen er dessuten fortsatt svært viktig for våre annonsører - og med det en viktig inntektskilde. Vi ønsker derfor å være plattformbevisste: Vi vil utvikle oss og bli stadig bedre digitalt, men fortsatt også gi ut et godt produkt på papir.

    Tidligere hadde vi en hovedregel på at papiroppslaget skulle holdes for nettpublisering til tidspunktet for publisering av e-avisen ved 21-tiden kvelden før. Også i 2021 har dette vært mer unntaket enn regelen. Andre hensyn påvirker valget for publiseringstidspunkt i sterkere grad. Og papiravisen er i dag blitt mer en oppsummering av de siste nyhetsdøgnene på nett. De dagene vi likevel har «klart å spare» papiroppslaget, har vi i året som er gått justert publiseringstidspunktet til kl. 19.00. Dette for å få enda bedre digital effekt ut av disse gode sakene.

    I 2021 har vi gitt ut to fyldige og innholdsrike magasiner på papir: Sommermagasinet torsdag 24. juni på 80 sider og Julemagasinet torsdag 2. desember på 56 sider. I tillegg har vi hatt flere temasatsinger gjennom året på Bil og motor, Bygg og bo, samt påske. Magasin- og temastoffet publiseres også på nett, og flere av sakene har generert god trafikk, høy lesetid og noen også salg av abonnement.

    Legg til i min rapport

    Avisens samfunnsrolle

    Lister/ Lister24 vil både være «limet» og «lupen» i de lokalsamfunnene vi dekker.

    Vi vil løfte opp og hylle lokale mennesker som lykkes. Vi vil være patrioter og heie frem etableringer i våre lokalsamfunn - og juble når ting går godt.

    Samtidig skal vi også være vaktbikkje som står opp for de svake i samfunnet og som ser makthaverne i kortene.

    Koronaen

    Også i 2021 har koronapandemien vist at vi har en viktig rolle å spille i våre lokalsamfunn. Våre flater er viktige informasjonskanaler for folk. Ved store smitteutbrudd, søker lokalbefolkningen til Lister24. Informasjon får de både gjennom den nevnte nyhetsfeeden om koronaen, men også ved at vi har laget mye annen god journalistikk om dette temaet.

    Hendelser og dagsorden

    Med en løpende nyhetsdekning på Lister24 har hendelsesnyheter aldri vært viktigere enn nå for oss. Vi har ambisjoner om å være først og best på hendelser. Våre lesere forventer at vi er til stede der det skjer. Vi lykkes ikke alltid med å nå dette målet, men ganske ofte.

    Den største hendelsen i 2021 var et tragisk drap 6. mars. Andre store hendelser som medførte stor interesse blant våre lesere var trussel om terrorhandlinger mot Eilert Sundt videregående skole 16. november, en båtkollisjon 29. mai, pågripelsen av siktede i Tengs-saken mens han var på ferie på Lista 3. september og en boligbrann 14. februar.

    Den store folkevandringa

    Sammen med over 500 andre lokalaviser rundt om i landet, deltok Lister i samarbeidsprosjektet med Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (Sujo) og NRK «Den store folkevandringa» i 2021. Planleggingen av prosjektet startet tidlig på året. Hos oss jobbet to journalister mer eller mindre dedikert med prosjektet gjennom flere uker. Sujo organiserte også felles redaksjonelle verksted. Vi deltok på flere av disse, samt en del andre fellesmøter om prosjektet.

    Fra felles publiseringsstart 12. april publiserte vi 13 brede artikler og en lederartikkel i denne serien. Flere av sakene var brede lørdagsreportasjer. Sakene ble godt lest og flere av dem gav oss også nye abonnenter. Men viktigst av alt: Gjennom serien fikk vi satt fokus på en stor, lokal samfunnsutfordring: Befolkningstall og flyttemønster. Og særlig det at unge fra Lister-regionen flytter ut for å studere, men at få kommer tilbake i voksen alder. Dette er problemstillinger som man allerede har jobbet aktivt med politisk i regionen i lengre tid, men artikkelserien bidro utvilsomt til en ny bevisstgjøring omkring disse utfordringene.

    At artikkelserien åpnet for spennende muligheter til å få frem flere unge kilder, samt mennesker som på ulike måter har innvandret til regionen vår fra andre land, var en fin bonus.

    Stortingsvalget

    Dekking av politikk er en viktig del av samfunnsoppdraget vårt. Dette gjør vi fortløpende gjennom hele året ved å dekke den løpende politiske debatten, ulike politiske møter i våre kommuner og ved å selv sette lokalpolitiske saker på dagsorden.

    I et valgår blir politikk ekstra viktig. Også når det er stortingsvalg. I tillegg til å ha en løpende dekning av ulike begivenheter, saker som ble reist og politikerbesøk, hadde vi også en intervjuserie med ulike listekandidater. Vi valgte å gjøre et bredt intervju med den lokale kandidaten som var høyest på listen hos de største partiene. For de mindre partiene ble det gjort mindre intervjuer med listetoppene.

    Gjennom valgkampen åpnet vi dessuten våre meningsspalter for valgkampinnlegg. Som alltid hadde vi lav terskel for publisering av slike innlegg.

    Som følge av vårt fokus på å rekruttere unge lesere, gjennomførte vi blant annet et bredt intervju med flere førstegangsvelgere under valgkampen. Vi publiserte også en valgomat for barn fra NTB. For å skape blest om denne, laget vi også en reportasje fra en skoleklasse som tok denne i bruk.

    Selve valgkvelden hadde vi to skrivende reportere, samt et TV-team bestående av en reporter og en fotograf, på plass i Kristiansand der valgvakene ble holdt. Desken i hovedredaksjonen var for anledningen forsterket med nyhetsleder i tillegg til frontjournalist. Supplert med god resultatservice fra NTB, fikk vi en god, fortløpende dekning gjennom valgkvelden og -natten.

    TV-teamet leverte fem direktesendinger fra valgvakene - hver time fra kl. 20.00 til midnatt. I tillegg hadde vi en direktesendt oppsummering av valget morgenen etter. Denne satsingen ble lagt merke til.

    Lokal debatt

    Lister og Lister24 er også en svært viktig arena for lokal debatt. Vi er velsignet med en leserskare som har meningers mot og som ofte velger å ytre seg. Det gir debattsider med til tider svært friske innlegg. Tidvis er det også en skikkelig utfordring å røkte denne debatten. Samtidig som vi ønsker å holde ytringsfrihetens fane høyt, er det viktig at innleggene holder seg innenfor de presseetiske normene vi søker å etterleve.

    Denne utfordringen er særlig stor i den løpende digitale debatten. Det er flere år siden vi stengte kommentarfeltene under våre redaksjonelle saker på nett. Men vi legger daglig ut saker på våre egne Facebook-sider. Disse kommenteres ofte av våre følgere. Også den debatten må tøyles.

    Legg til i min rapport

    Etikk

    Selv i en liten redaksjon dukker det jevnlig opp presseetiske spørsmål som vi må ta stilling til, vurdere og diskutere. I tillegg til at disse tas løpende når de dukker opp, bruker vi også morgenmøtene og ikke minst ukemøtene til å drøfte slike problemstillinger.

    Identifisering

    Graden av identifisering ved omtaler av kriminalsaker er en etisk problemstilling som diskuteres jevnlig. Vår linje er å skrive kommunenavn og alder på de tiltalte i de fleste saker. I sedelighetssaker og enkelte andre saker gjør vi ofte andre vurderinger. Som regel brukes da «fra Lister-regionen» som en betegnelse i stedet for kommunenavn. I enkelte tilfeller sløyfes alder - av og til også kjønn.

    Spørsmål om grad av identifisering var i høyeste grad også en problemstilling da det i februar ble kjent en lege hadde blitt sagt opp som fastlege i en av våre kommuner som følge av at han hadde blitt dømt for seksuelle overgrep mot en tidligere, mindreårig kjæreste i ungdommen. Forholdet skjedde for over 15 å siden. I dette tilfellet valgte vi full anonymisering. Vi har heller ikke skrevet hvilken kommune han var ansatt i. Det mest vektige i den saken har vært hensynet til fornærmede i den nevnte overgrepssaken.

    I den andre enden av skalaen vakte det noen reaksjoner da vi valgte å skrive at en promilletiltalt og senere promilledømt mann ble tatt i en Tesla. Kritikken gikk på at dette var identifiserende. Vår argumentasjon for å ta dette grepet var å vise at promillekjøring også skjer blant mennesker i lokalsamfunnets øvre sjikte. Dessuten ville vi ikke skjult bilmerket om det var en hendelse vi hadde rykket ut på og sikret bilder fra.

    Lokale drapssaker

    Dekning av drap i våre lokalsamfunn medfører alltid mange presseetiske utfordringer.

    6. mai ble en eldre kvinne ble funnet drept i sitt hjem i Lyngdal. Politiet gjorde tidlig kjent at det var en relasjon mellom avdøde og mannen som ble pågrepet på stedet og mistenkt for ugjerningen. Dagen etter ble navnet på den drepte kvinnen frigitt i samråd med de pårørende. Samme dag ble det også klart at det var hennes egen sønn som hadde tatt henne av dage. I likhet med alle andre medier som dekket saken, valgte vi å offentliggjøre begge disse opplysningene. Den neste dagen ble det kjent at siktede hadde skutt moren. Også dette valgte vi å skrive.

    Da tiltalen ble offentlig i september, landet vi ned på å videreformidle den brutale måten drapet ble begått på. I den saken ble samtidig tiltaltes helsetilstand på drapstidspunktet beskrevet. At vi som lokalavis valgte å viderebringe denne beskrivelsen, vakte noen reaksjoner. Særlig at drapsmetoden ble gjengitt i tittel på nett. Detaljnivået i saker som denne er alltid diskutabelt.

    Drapsofferets sønn ble i november dømt i Agder tingrett til tvungen psykisk helsevern for drapet. Vi hadde daglig dekning fra denne rettssaken.

    To andre drapssaker ble også omtalt på våre flater i 2021.

    Rettssaken og senere dommen for drapet på en ung kvinne på Evje i 2020 ble dekket uten at vi selv var til stede i retten. Vår interesse for saken knyttes til at kvinnen vokste opp i Vanse. I november ble hennes tidligere kjæreste dømt til 13 års fengsel for drapet.

    I høst fulgte vi også ankesaken etter bildrapet på Snartemo, der en kvinne ble påkjørt og drept i juni 2019. I oktober opprettholdt Agder lagmannsrett straffen på to og et halvt års fengsel mot en 23 år gammel lokal mann for dette drapet. Mannen fikk samme straff i tingretten. Han anket senere denne avgjørelsen til Høyesterett uten å nå fram.

    Forviklinger om koronamidler

    På tampen av året gikk vi grundig inn i en sak om fordeling av statlige koronamidler i Farsund. Det hadde bare meldt seg tre søkere til potten på 1,44 millioner kroner. Rådmannen foreslo opprinnelig å fordele hele potten på de tre søkerne. Det ville gitt dem mer enn de hadde søkt om. Før den første politiske behandlingen, endret han forslaget til at de tre søkerne skulle innvilget sine respektive søknadsbeløp.

    Det ble tidlig klart gjennom vår dekning at årsaken til at det var så få søkere, var at kommunen ikke hadde lyst ut midlene i tråd med hva politikerne tidligere hadde vedtatt. For dette fikk rådmannen knallhard kritikk.

    Parallelt med dette ble det gjennom avisen pekt på det regionale næringsselskapet Lister Nyskaping AS sin rolle i saksforberedelsene. Blant annet hadde rådmannen bare kopiert deres godkjennelse og anbefaling av søknadene - uten selv å foreta saksbehandling. Han hadde sågar kopiert med selskapets brevhode i sin egen utredning.

    Det hele endte med at politikerne utsatte saken - i flere omganger. Det innebar risiko for at hele potten med statlige hjelpemidler kunne ryke. Men det viste seg ikke å skje. Nå har 28 virksomheter søkt om støtte. I skrivende stund er tildelingen nært forestående.

    Avisen har fått både fått ros og ris for denne saken. Kritikken har kommet fra begge sider; både fra lokale næringsaktører, men også fra Lister Nyskaping AS. At så skjedde tar vi til inntekt for at dekningen har vært rimelig balansert.

    Kildebruk

    Vi må nok bare erkjenne at vi har en overvekt av offisielle kilder i våre saker - som ordførere, andre politikere, rådmenn m.m.

    Magefølelsen har tidligere vært at vi har hatt en klar overvekt av menn i våre spalter. Det er ikke foretatt en nøyaktig kartlegging av dette, men en opptelling av kjønnsbalansen blant kildene i hovedoppslaget på førstesiden i 2021 ga et overraskende og oppløftende resultat. Blant de som enten var omtalt eller avbildet i disse oppslagene, var det 119 menn og 125 kvinner. Det er en indikator på at vårt fokus på å være bevisste på å ha en jevnest mulig kjønnsfordeling blant kildene våre har ført frem.

    En god kjønnsbalanse blant våre journalister spiller trolig også positivt inn i denne sammenhengen. I den faste staben vår har vi fire kvinnelige og fire mannlige journalister. Nyhetsleder og ansvarlig redaktør er begge menn.

    Vi har også et ønske om å nå unge lesere. Selv om vi fortsatt har mer å gå på her, har vi i 2021 jobbet med å ha en bevissthet rundt dette. Vi ønsker å bruke flere unge kilder, samt skrive om saker som interesserer lesere under 25 år. Mer om dette under punktet «Spørsmål fra stiftelsen».

    Når det gjelder kildebruk har vi fremdeles potensiale i å få ned antall en-kilde-saker. Å ha flere kilder i de fleste saker bør være et mål. Dette må vi fortsatt jobbe aktivt med.

    I 2021 hadde vi så langt vi selv vet ingen erfaring med «falske nyheter» eller forsøk på å lure og villede redaksjonen.

    Felt i PFU

    Pressens Faglige Utvalg (PFU) avsa 26. mai 2021 en fellelse mot Lister24 for brudd på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten. Bakgrunnen var en sak på Lister24 30. januar 2021 der vi siterte Lyngdals Avis som hadde skrevet om en mann som jobbet for å få en dom gjenopptatt i Gjenopptakelseskommisjonen. Mannen var dømt for hvitvasking i forbindelse med en narkotikasak som har gått under navnet «Breaking Bad-saken» i pressen. På grunn av en menneskelig svikt ble han på Lister24 omtalt som «Breaking Bad-lederen» og «ligaleder». Dette ble stående på nett i fem dager - til den omtalte mannen selv gjorde redaktøren oppmerksom på feilen per epost. Saken ble i mellomtiden også satt på trykk i papirutgaven med den samme feilen.

    En rettelse ble publisert så fort det lot seg praktisk gjøre etter at redaksjonsledelsen ble klar over feilen. Hendelsen ble også beklaget direkte til mannen både per telefon og epost. 

    Det var den omtalte mannen selv som klaget Lister24 inn for PFU. Han opplevde den feilaktige omtalen som svært rammende og mente artikkelen var forhåndsdømmende, usaklig og uten omtanke. PFU er ikke enig i klagerens anførsler om at han var urettmessig identifisert av Lister24, fordi han selv lot seg intervjue med fullt navn og bilde i Lyngdals Avis. 

    Utvalget merket seg Lister24s rettelse og beklagelse og anførte at dette var i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.13. PFU mente imidlertid at den publiserte feilen var av en slik alvorsgrad at rettelsen ikke veide opp for det opprinnelige overtrampet.

    Denne saken er i etterkant blitt grundig evaluert og rutinene er gjennomgått for å unngå at noe liknende skjer igjen.

    Legg til i min rapport

    Avisens avdeling i Lyngdal flyttet i september inn i nye, moderne lokaler. Foto: Tom Arild Støle

    Journalistfaglig utvikling

    Lister har en stabil stab som består av journalister i flere aldersgrupper. Arbeidsmiljøet er godt, selv om pandemien og dens gjentatte nedstengninger har satt dette på alvorlige prøver i 2021. Det er grunn til å være imponert over hvordan de ansatte har stått på gjennom hele pandemien og taklet skiftende arbeidsforhold også dette året.

    Sykefraværet i redaksjonen er lavt.

    I 2021 har en av våre journalister vært ute i fødselspermisjon. Vikarløsningen for henne har vært å deltidsengasjere to reportere som har jobbet for oss tidligere.

    Også 2021 var et vanskelig år i forhold til kompetanseheving og kursing. Det håper vi blir langt bedre i 2022. De få kursene som redaktør og andre redaksjonelle medarbeidere har deltatt på har vært digitale. For øvrig har den journalistfaglige utviklingen dette året skjedd internt og i konsernsammenheng i Polaris Media Sør.

    I tillegg til daglige morgenmøter, gjennomføres ukentlige evalueringsmøter i redaksjonen. På grunn av pandemien har flere av disse blitt holdt digitalt på Teams i 2021. Ukemøtene brukes blant annet til gjennomgang av uken som har gått og evaluering av produktet. Symbolske Flax-lodd deles ut til medarbeidere som står bak saker som har utmerket seg. Det er også tanken at disse møtene skal brukes til fortløpende faglige diskusjoner om både presseetiske problemstillinger og andre ting. Dette praktiseres også i vekslende grad.

    Løpende evaluering av nettavis og papirprodukt skjer til dels også morgenmøtene. Her har vi også etiske- og journalistfaglige diskusjoner om saker som er under arbeid. I en liten redaksjon, der hovedredaksjonen sitter i åpent landskap, kan slike diskusjoner og vurderinger også tas fortløpende når de er aktuelle. Det er under normale omstendigheter. Utstrakt bruk av hjemmekontor i 2021 har innimellom vært et hinder for det siste.

    I tillegg holdes det månedlige møter mellom redaktør, nyhetsleder og mediehusets tre frontjournalister. Dette er blitt et verktøy for å holde det digitale trøkket oppe, samt ha en løpende evaluering av det viktige frontleddet og vårt digitale arbeid generelt. Også flere av disse møtene har i 2021 blitt holdt på Teams.

    I september flyttet vårt lyngdalskontor inn i nye, moderne lokaler i Lyng-bygget i Lyngdal sentrum. De forrige lokalene har avdelingen holdt hus i siden 1960-tallet. En oppgradering av det fysiske arbeidsmiljøet var sårt tiltrengt. Nå er begge avdelinger på plass i tidsriktige lokaler. Hovedredaksjonen flyttet inn i nye lokaler i Strandgaten 7 i Farsund høsten 2020.

    Legg til i min rapport

    Spørsmål fra stiftelsen

    Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?

    Det er selvsagt fare for at det kan bli slik. Særlig i starten av pandemien var informasjonsbehovet enormt, og vi hadde enkelte dager og uker mer enn nok med å ivareta den delen av det. Men etter hvert har vi erfart at det lar seg utmerket godt kombinere å utøve kritisk journalistikk samtidig som informasjonsbehovet ivaretas. I mange tilfeller kan det også være to sider av samme sak.

    Også i 2021 har vi flere eksempler på saker der både vi som medium - og ikke minst kilder vi intervjuer - har stilt kritiske spørsmål ved restriksjonene som som myndighetene har utøvd under pandemien. Vi har også hatt et kritisk blikk på manglende ivaretakelse av smittevern i lokalbefolkningen. Slike problemstillinger er også blitt reist på lederplass.

    I våre meningsspalter har vi åpnet for en bred debatt om pandemien, virkningen av restriksjoner og tiltak, og ikke minst om koronavaksinene. I den sistnevnte er det en utfordring at debatten er sterkt polarisert, og at den til tider også er preget av at særlig vaksinemotstandere ikke alltid kan dokumentere sine påstander. Noen debattanter har også en lemfeldig omgang med fakta. Denne debatten er derfor særlig utfordrende å røkte.

    Det som er helt sikkert er at koronapandemien engasjerer enormt. Temperaturen og interessen er til tider svært høy, særlig ved større, lokale utbrudd.


    En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?

    Som Polaris-redaktør er jeg helt trygg på at min styringsrett blir respektert fra konsernhold. Jeg har ikke på noe tidspunkt - i min korte redaktørkarriere - opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eierne.

    Som redaktør har jeg full frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg i det redaksjonelle arbeidet.

    Begrensede ressurser i en liten redaksjon begrenser selvsagt til en viss grad mulighetene til å gjennomføre gravejournalistikk. Men vi har vist tidligere at vi kan få til slike prosjekter også. Det handler om å prioritere. Og det har jeg intensjoner om at vi skal gjøre mer av i fremtiden. Slike prosjekter bidrar både til at vi oppfyller vårt samfunnsoppdrag, og vi ser også at det er stoff som blir lest og som genererer abonnementssalg.

    Når det gjelder formgivning på nett, er vi der prisgitt de muligheter og begrensninger som våre redaksjonelle systemer innehar. Etter at vi ble en del av Polaris, er vår erfaring at vi i sterkere grad får tilgang på de løsningene som også de mediehusene som er større enn oss i konsernet har. Det er veldig positivt.


    Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/ seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?

    Dette er en problemstilling som vi ønsker å ha høyt på agendaen i redaksjonen. Slik jeg som redaktør ser det, handler det mye om bevisst bruk av unge kilder. Det skal være viktig for oss å la de unge komme til orde. For at det skal skje, må vi også aktivt oppsøke dem og lete etter stoffområder der denne aldersgruppen er kilder. Vår erfaring er at de unge gjerne vil lese om jevngamle.

    I 2021 har vi flere eksempler på dette. I serien «Den store folkevandringa» hadde vi flere saker der ungdom og unge voksne var kilder. Lister-regionen preges av at ungdom flytter ut for å studere og at bare et fåtall av dem flytter tilbake igjen i voksen alder. Hva skal til for at flere gjør det, var blant spørsmålene som ble reist i denne serien.

    Også i forbindelse med stortingsvalget hadde vi saker som omhandlet unge velgere og hva de er opptatt av. Også disse fikk vi god respons på.

    Legg til i min rapport

    Priser

    Lister og Lister24 har ikke mottatt noen priser og utmerkelser for vår journalistikk i 2021. Det ble sendt inn flere bidrag til Sørlandets pressepris, men ingen av disse nådde opp.

    Stefan Strandberg ble kåret til årets idrettsutøver i Lister-regionen av Lister og Lister24 i 2021. Foto: Vegard Grøtt, Bildbyrån

    Årets idrettsutøver

    Med unntak av i 2020, har Lister kåret «årets idrettsutøver» i Lister-regionen de siste årene. I 2021 var det Stefan Strandberg som mottok pokalen som markerer denne utmerkelsen. Strandberg er profesjonell fotballspiller i den italienske serie A-klubben Salernitana Calcio 1919. I 2021 har han også blitt en viktig spiller på A-landslaget til Norge under ledelse av Ståle Solbakken.

    I hver papirutgave i desember hedres en hverdagshelt med en julestjerne fra lokalavisen.

    Hverdagshelter

    Hver advent deler avisen ut julestjerner som en symbolsk takk til mennesker som fortjener det. Innspill kommer fra leserne. «Hverdagshelten», som denne spalten heter, har lange tradisjoner i Lister og er populær blant leserne. Julestjerna deles tre ganger i uken i hele desember - i forbindelse med papirutgivelsene.

    Legg til i min rapport

    Mest leste saker

     

    Saken om at en eldre kvinne i Lyngdal ble drept 6. mai var mest leste enkeltsak i 2021. Foto: Torrey Enoksen

    Mest leste saker

    Dette er våre 20 mest leste saker i 2021 (antall sidevisninger):

    1. Følg korona-utviklingen her (nyhetsfeed) - 723.205

    2. Her kan du følge det løpende nyhetsbildet (nyhetsfeed) - 404.354

    3. Søk i dødsannonsene - 283.479

    4. Her får du oversikt over kjøp og salg av eiendommer (interaktivt eiendomskart) - 101.480

    5. Lokale sportsnyheter (nyhetsfeed) - 17.879 

    6. Mann siktet for drap på eldre kvinne - 14.155

    7. Sjekket ut trussel mot Eilert Sundt vgs. - 13.768

    8. Her kan du lese om mange forskjellige yrker (samlesak/ arkiv) - 11.980

    9. Båter kolliderte i havna - 10.224

    10. Koronaåret - 9.579

    11. Siktede i Tengs-saken var på ferie på Lista da han ble pågrepet - 9.528

    12. Enebolig brant ned til grunnen - 9.115

    13. To nye lokale smittetilfeller mandag - 8.606

    14. 19 koronasmittet i Farsund - 8.389

    15. Smittetilfelle på ungdomsskole - 8.102

    16. Flere smittetilfeller ved skole -7.973

    17. Farsundsmann i «Millioneventyret» -7.947

    18. Avgangsklasse i 1991: Halvparten har flyttet - hvorfor? - 7.557

    19. Mutant-smitte påvist i ny Lister-kommune -7.149

    20. Døde etter trefelling-ulykke -7.043

     


     

    Omtalen av en alvorlig arbeidsulykke ved hjørnesteinsbedriften Alcoa Lista i Farsund i desember var en av enkeltsakene som genererte flest salg i 2021. Foto: Olav HoelMest solgte saker

    Dette er de 20 sakene som genererte flest artikkelsalg i 2021:

    1. Her kan du følge det løpende nyhetsbildet (nyhetsfeed) - 62

    2. Følg korona-utviklingen her (nyhetsfeed) - 48

    3. Søk i dødsannonsene -33

    4. Her får du oversikt over kjøp og salg av eiendommer (interaktivt eiendomskart) - 29

    5. Om forholdene på Eilert Sundt videregående skole (leserinnlegg) - 10

    6. Preget etter alvorlig arbeidsulykke - 10

    7. Boligkjøp ble et mareritt - 10

    8. Disse vil bli ny kommunalsjef - 9

    9. Voldsdømt anket - og fikk strengere straff - 8

    10. Lege fikk sparken etter overgrepsdom - 8

    11. Livet ble snudd opp ned etter volden - 7

    12. Sjekket ut trussel mot Eilert Sundt vgs. - 7

    13. Feig måte å gjøre det på - 7

    14. Tidligere mobbeoffer går til sak mot kommunen - 7

    15. Her ser du lokaloppgjøret i opptak (web-tv, fotballkamp) - 6

    16. Reagerer på turnusoppholdet i Farsund - 6

    17. Mann siktet for drap på eldre kvinne - 6

    18. Priser seg lykkelig over luftambulansen - 6

    19. Etterforsker gatekjøkken-slagsmål - 6

    20. Knallhardt oppgjør mot skole - 6

    Legg til i min rapport

    Årets beste bilder

    Her er et lite knippe gode bilder tatt av våre journalister i 2021.

    Legg til i min rapport