Spørsmål fra stiftelsen

Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?

Det er selvsagt fare for at det kan bli slik. Særlig i starten av pandemien var informasjonsbehovet enormt, og vi hadde enkelte dager og uker mer enn nok med å ivareta den delen av det. Men etter hvert har vi erfart at det lar seg utmerket godt kombinere å utøve kritisk journalistikk samtidig som informasjonsbehovet ivaretas. I mange tilfeller kan det også være to sider av samme sak.

Også i 2021 har vi flere eksempler på saker der både vi som medium - og ikke minst kilder vi intervjuer - har stilt kritiske spørsmål ved restriksjonene som som myndighetene har utøvd under pandemien. Vi har også hatt et kritisk blikk på manglende ivaretakelse av smittevern i lokalbefolkningen. Slike problemstillinger er også blitt reist på lederplass.

I våre meningsspalter har vi åpnet for en bred debatt om pandemien, virkningen av restriksjoner og tiltak, og ikke minst om koronavaksinene. I den sistnevnte er det en utfordring at debatten er sterkt polarisert, og at den til tider også er preget av at særlig vaksinemotstandere ikke alltid kan dokumentere sine påstander. Noen debattanter har også en lemfeldig omgang med fakta. Denne debatten er derfor særlig utfordrende å røkte.

Det som er helt sikkert er at koronapandemien engasjerer enormt. Temperaturen og interessen er til tider svært høy, særlig ved større, lokale utbrudd.


En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?

Som Polaris-redaktør er jeg helt trygg på at min styringsrett blir respektert fra konsernhold. Jeg har ikke på noe tidspunkt - i min korte redaktørkarriere - opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eierne.

Som redaktør har jeg full frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg i det redaksjonelle arbeidet.

Begrensede ressurser i en liten redaksjon begrenser selvsagt til en viss grad mulighetene til å gjennomføre gravejournalistikk. Men vi har vist tidligere at vi kan få til slike prosjekter også. Det handler om å prioritere. Og det har jeg intensjoner om at vi skal gjøre mer av i fremtiden. Slike prosjekter bidrar både til at vi oppfyller vårt samfunnsoppdrag, og vi ser også at det er stoff som blir lest og som genererer abonnementssalg.

Når det gjelder formgivning på nett, er vi der prisgitt de muligheter og begrensninger som våre redaksjonelle systemer innehar. Etter at vi ble en del av Polaris, er vår erfaring at vi i sterkere grad får tilgang på de løsningene som også de mediehusene som er større enn oss i konsernet har. Det er veldig positivt.


Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/ seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?

Dette er en problemstilling som vi ønsker å ha høyt på agendaen i redaksjonen. Slik jeg som redaktør ser det, handler det mye om bevisst bruk av unge kilder. Det skal være viktig for oss å la de unge komme til orde. For at det skal skje, må vi også aktivt oppsøke dem og lete etter stoffområder der denne aldersgruppen er kilder. Vår erfaring er at de unge gjerne vil lese om jevngamle.

I 2021 har vi flere eksempler på dette. I serien «Den store folkevandringa» hadde vi flere saker der ungdom og unge voksne var kilder. Lister-regionen preges av at ungdom flytter ut for å studere og at bare et fåtall av dem flytter tilbake igjen i voksen alder. Hva skal til for at flere gjør det, var blant spørsmålene som ble reist i denne serien.

Også i forbindelse med stortingsvalget hadde vi saker som omhandlet unge velgere og hva de er opptatt av. Også disse fikk vi god respons på.

Legg til i min rapport