1. Under pandemien er media en viktig
kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan
den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den
kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av
pandemien?
Ja, men det er ikke et motsetningsforhold i å drive folkeopplysning og kritisk journalistikk. Begge deler er snarere blant medienes viktigste oppgaver.
I dekningen av pandemien har Varden, i utstrakt grad, bedt om innsyn i dokumenter, korrespondanse og opplysninger som har dannet grunnlaget for tiltakene som er satt inn lokalt. Et konkret eksempel på dette, er vår sak fra mai, der utilstrekkelighet, at den ene prøver og styre over den andre, og mangel på dialog er noen påstandene som haglet fram og tilbake i SMS-utvekslingen mellom ordførerne Robin Kåss i Porsgrunn og Hedda Foss Five i Skien.
Et annet eksempel, også fra mai, er når Varden kan dokumentere hva som skjedde i kulissene når nasjonale og lokale myndigheter hasteinnførte tiltak.
2. En
redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som
uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til
en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse.
Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid
blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket
innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør
tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med
tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?
Som redaktør har jeg aldri opplevd noen form for forsøk på innblanding i redaksjonelle spørsmål, fra konsern eller eiere. Dette er helt uproblematisk, og det er ingen tvil om at det, i Varden, er Vardens redaktør som - til enhver tid - avgjør hvilke saker som publiseres og på hvilken måte og hvordan redaksjonen organiseres.
Hva gjelder det formgiving på nett, er det naturlig å påpeke at det først og fremst er eksisterende publiseringssystem som angir mulighetene. Disse har vært, og er, begrensede.
3. Framtidens
konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de
samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det
spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva
gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen
17-24 år?
I 2021 har vår fremste satsing vært å "gå mer direkte", særlig hva gjelder direktesending av fotball og håndball. Vi ser at denne type innhold har appell i yngre lesergrupper. Foruten dette har vi dekket spørsmål som opptar unge. Et konkret eksempel er hvordan ungdommer henges ut og mobbes i sosiale medier.