Etter pandemiåret 2020, som knuste alle tidligere trafikkrekorder, trodde vi det skulle bli krevende å se lignende interesse for innholdet vårt i 2021. Koronastoffet vårt engasjerte til en viss grad også i 2021, men likevel ikke like mye. Vi valgte å tone det ned litt til fordel for andre prosjekter. «Made in Vennesla» er et eksempel på det. Dette er relatert til lokalt næringsliv.  

Erfaringsmessig er næringslivsaker meget godt lest og trafikkdrivende stoff hos oss. I «Made in Vennesla» valgte vi å portrettere en rekke produksjonsbedrifter i Vennesla. Det finnes 40-50 av dem i kommunen. Vi er ikke i tvil om at en slik satsing skaper stolthet, tilhørighet og nysgjerrighet blant våre lesere. Det har utvilsomt også et identitetsskapende element i seg. Man kommer også tett inn på inn venndølen og mange gode gründerhistorier. På sikt håper vi også å kunne utnytte denne satsingen mer kommersielt. 

Selve den grafiske utformingen av dette prosjektet ble gjort i meget godt samarbeid med Polaris Media Sør grafisk. De utformet en logo som er for våre lesere er svært identifiserbar, siden den inneholder velkjente elementer fra vårt kommunevåpen.

«Made in Vennesla» illustrerer at det for oss handler om å skape unikt, lokalt innhold som engasjerer og begeistrer. Samtidig skal vi også være først ute med store og små hendelser i lokalsamfunnet vi skriver for. 
Denne målsetningen understreker også vår ambisjon om å bli venndølers klare førstevalg som lokal nyhetsdestinasjon. En naturlig konsekvens er at vi også sikter mot å bli det største nettstedet i Vennesla kommune.

Også 2021 har vært et unntaksår der mye blitt overskygget av korona-relatert stoff.  På vår liste over de ti mest leste sakene troner en vaksine-sak helt i toppen. Det dreier seg om helbredelsespredikant Svein Magne Pedersen vaksinemotstand. Gjennom flere artikler rettet vi et kritisk søkelys mot hans påstander og fikk enormt med reaksjoner. Denne saken spredte seg både regionalt og nasjonalt.

En het potet lokalt var saken om det såkalte badelandet som ble etablert i Venneslafjorden sommeren 2021. Et helt lokalsamfunn hadde gledet seg til denne tunge kommunale satsingen i det våte element. Både politikere og innbyggere ble svært forstøkt og skuffet da de så hva kommunes folk monterte ute i Otra. Debatten rullet og gikk i over en måned og det kokte i kommentarfeltet på Facebook. 

Mennesker som byr på seg selv og avdekker egne utfordringer for å være til hjelp for andre, er engasjerende stoff. Et eksempel er kommunestyrepolitiker Grethe Strand (AP) som brukte sin egen dysleksi-historie. Målet hennes var å øke politikeres og det offentliges oppmerksomhet omkring en diagnose mange sliter med. Denne saken skapte stort engasjement og mange positive reaksjoner.

I bildekarusellen er noen av sakene som skapte mye engasjement.

Her er også noen godt leste godbiter fra fjorårets arkiv:

Isolert med omikron

Redningaksjon for traktor

Har vært fastleger til flere generasjon

Livsfarlig trend på bakhjulet

Vennesla Tidende mottok i 2021 ingen priser og var heller ikke påmeldt til noen kåringer.

På grunn av koronasituasjonen, har vi ikke kunnet delta på fysiske kurs. Månedlige møter på teams når det gjelder innsikt og analyse har likevel vært nyttig. Det har gitt oss et godt og fakta- og innsiktsbasert grunnlag for å velge bort de sakene som går dårlig digitalt og bruke ressurser på de som treffer. Et lynkurs i titling og prioritering på front har gitt nokså umiddelbare resultater.
Innsikt og analyse er også i stor grad det som driver frem journalistikken hos oss, og som danner grunnlag for den fortløpende evalueringen. 

Selv med nye evalueringsverktøy, som er drevet frem av innsikt og analyse, så er konklusjonen at grundig kvalitetsjournalistikk både selger, skaper trafikk og god lesetid.  

For å lykkes digitalt, så er det viktig å skape et visst volum når det gjelder antall saker vi til daglig publiserer. Det skaper både diskusjon og engasjement i redaksjonen. En del lettbeinte og kjappe saker slipper gjennom nåløyet. Ofte er dette enkildesaker som journalistene gjerne ville ha brukt mer tid på. Dette gjelder blant annet en del av det koronarelaterte stoffet vi har publisert. 

I en liten redaksjon med begrensede ressurser, så handler det for oss om å prioritere beinhardt og riktig, for å nå de digitale målene vi har satt oss. Vi er nok ikke alltid like enige i redaksjonen om hvordan vi skal nå målet, men vi er veldig enige om å nå målet. Likefullt skaper dette dynamikk og mange fruktbare diskusjoner.

Vennesla Tidende ble i 2021 ikke meldt inn til PFU.

Politiet fikk mandag formiddag melding om mann som kavet i vannet, og deretter forsvant. Etter seks timer avsluttes søket. Politiet har vært i kontakt med en nederlender som passer beskrivelsen til melderen.

– Søk etter person i Venneslafjorden avsluttes. Politiet har vært i kontakt med en utenlandsk person som har svømt i aktuelle området på samme tid som melder gjorde observasjonen. Beskrivelsen stemmer også overens, opplyser operasjonsleder John Repstad på Twitter.

Dette er saken som som ble mest lest av våre lesere i 2021, og ble publisert 26. juli. Den fikk nasjonal oppmerksom og store ressurser ble satt i sving. Heldigvis endte denne saken godt.

Vennesla Tidende har gjennom de siste årene hatt sterkt digital vekst. 2021 er året der lokalavisen for første gang har passert 11 millioner sidevisninger. Det gir et gjennomsnitt på 30.000 sidevisning per dag.

I karusellen kan du se resten av vår toppliste og hvordan toppsakene presterte.

1.Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?

Koronarelatert stoff har for vår del vært todelt. På den ene siden har vi videreformidle viktig informasjon til Venneslas innbyggere.

Dernest så har det vært å lage mer gravende, kritisk og dyptløyende journalistikk om uheldige konsekvensene av tiltakene de lokale, regionale og nasjonale myndigheter har satt i verk. Vaksineprioritering, konsekvenser for ansatte i offentlig og privat sektor, og på hvilken måte tiltak rammer enkeltmennekser eller enkeltgrupper på en uheldig måte. Dette er eksempler på et noe mer kritisk søkelys med hensyn til pandemien. Engeasjementet har til dels vært glødende.  

I karusellen ligger noen eksempler.

2.En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?  

Som redaktør i Vennesla Tidende har jeg aldri følt uønsket innblanding eller svekkelse med tanke på styringsrett eller redaksjonell frihet. 

Når det gjelder formgivning på nett, så er rammene rimelig låst og derav begrenser friheten seg deretter. Her setter publiseringsplattformen automatisk begrensinger. Ellers føler jeg at jeg har tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg.

3. Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?

Her har vi ikke noe bevisst strategi, men vi tenker til en viss grad alder og kjønn når vi velger og prioriterer saker. Vi førsøker å lage en stoffmiks som favner bredt – ikke spesifikt for dem i alderen 17-24 år. 

4.Erfaringer med det som av mange omtales som «falske nyheter». Forsøk på å lure/villede redaksjonen.
Det har vi ikke opplevd 2021, iallfall ikke at noen har gjort det bevisst.  

5.I arbeidet med rapporten utfordrer stiftelsen også mediehusene til å diskutere kildebruk: Hvem er det man bruker ofte, og eventuelt hvorfor?

Som nevnt så ønsker vi å favne bredt, derfor har vi også et rimelig bevisst forhold til kildene vi bruker. Gjengangere er det selvsagt, spesielt med hensyn til koronastoff. Kommunelege, ordfører, leder av sporingsteam, vaksinekoordinator og andre ledere i det offentlige har derfor figurert hyppig i våre spalter i 2021.