1.Under pandemien er media en viktig kanal for informasjon og kommunikasjon fra myndighetene til innbyggerne. Kan den oppgaven komme i veien for selve journalistikken? Hvordan ivaretar dere den kritiske journalistikken og rollen som arena for debatt i dekningen av pandemien?
Koronarelatert stoff har for vår del vært todelt. På den ene siden har vi videreformidle viktig informasjon til Venneslas innbyggere.
Dernest så har det vært å lage mer gravende, kritisk og dyptløyende journalistikk om uheldige konsekvensene av tiltakene de lokale, regionale og nasjonale myndigheter har satt i verk. Vaksineprioritering, konsekvenser for ansatte i offentlig og privat sektor, og på hvilken måte tiltak rammer enkeltmennekser eller enkeltgrupper på en uheldig måte. Dette er eksempler på et noe mer kritisk søkelys med hensyn til pandemien. Engeasjementet har til dels vært glødende.
I karusellen ligger noen eksempler.
2.En redaktør i Amedia trakk seg i 2021 fra sin stilling etter det hun opplevde som uakseptabel innblanding fra eiersiden i redaksjonelle spørsmål. Saken førte til en omfattende debatt om redaktørens frihet og uavhengighet i norsk presse. Føler du deg som Polaris-redaktør trygg på at redaktørens styringsrett alltid blir respektert i ditt konsern? Har du opplevd noen form for uønsket innblanding i redaksjonelle spørsmål fra eiernes side? Har du som redaktør tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg, for eksempel med tanke på gravejournalistikk, formgivning på nett og lignende?
Som redaktør i Vennesla Tidende har jeg aldri følt uønsket innblanding eller svekkelse med tanke på styringsrett eller redaksjonell frihet.
Når det gjelder formgivning på nett, så er rammene rimelig låst og derav begrenser friheten seg deretter. Her setter publiseringsplattformen automatisk begrensinger. Ellers føler jeg at jeg har tilstrekkelig frihet til å gjøre egne prioriteringer og valg.
3. Framtidens konsumenter av det redaksjonelle stoffet som mediehusene produserer, er ikke de samme som dagens lesere/seere. I en hverdag preget av sosiale medier er det spesielt viktig at mediehusene søker også å nå de yngre aldersgruppene. Hva gjør redaktørene og redaksjonene i Polaris Media for å nå ut til målgruppen 17-24 år?
Her har vi ikke noe bevisst strategi, men vi tenker til en viss grad alder og kjønn når vi velger og prioriterer saker. Vi førsøker å lage en stoffmiks som favner bredt – ikke spesifikt for dem i alderen 17-24 år.
4.Erfaringer med det som av mange omtales som «falske nyheter». Forsøk på å lure/villede redaksjonen.
Det har vi ikke opplevd 2021, iallfall ikke at noen har gjort det bevisst.
5.I arbeidet med rapporten utfordrer stiftelsen også mediehusene til å diskutere kildebruk: Hvem er det man bruker ofte, og eventuelt hvorfor?
Som nevnt så ønsker vi å favne bredt, derfor har vi også et rimelig bevisst forhold til kildene vi bruker. Gjengangere er det selvsagt, spesielt med hensyn til koronastoff. Kommunelege, ordfører, leder av sporingsteam, vaksinekoordinator og andre ledere i det offentlige har derfor figurert hyppig i våre spalter i 2021.